Åpning av Industriens Motemesse

Åpningstale på Industriens Motemesse i Telenor Arena 25. mars 2015. (Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen.

Innerst i Hardangerfjorden, i Tyssedal, ligger smelteverket Tizir Titanium & Iron (TTI).   

Her jobber et sterkt kompetansemiljø -- i samspill med blant andre Sintef og NTNU -- for at framtidens produksjon av titandioksid skal bli mer energieffektiv og klimavennlig. 

I første omgang er målet å redusere CO2-utslippene med 23 000 tonn i året. Det tilsvarer årlige utslipp fra 15 000 personbiler.   

Enova har stor tro på prosjektet og har bevilget 122 millioner kroner. Tilskuddet må godkjennes av ESA før tildelingen er endelig. 

Enova mener teknologien som utvikles, vil være av interesse for smelteverk-industrien både nasjonalt og internasjonalt. 

Erfaringene de gjør seg i Tyssedal, vil danne grunnlaget for bygging av neste ovn. 

Her vil de erstatte kull med hydrogen i produksjonsprosessen. 

Hvis det viser seg å fungere i stor skala, kan det bidra til å redusere energiforbruket i produksjonen med omlag 40 prosent. 

CO2-utslippene kan bli redusert med 90 prosent. 

90 prosent! 

Slike prosjekter gir inspirasjon. 

De peker framover. 

 

Vi vet ikke nøyaktig hvordan vi vil bo og reise i 2050.

Vi vet ikke hva vi skal leve av eller hvilke teknologier som vil være tilgjengelige. 

Men målet er at Norge skal være et lavutslippsamfunn i 2050. 

Da må vi sørge for at de valgene vi tar i dag, peker fram mot et slikt samfunn. 

Når vi bygger veier, hus og kollektivsystemer, er de ment å vare i mange tiår. 

Da kan vi ikke velge gårsdagens teknologi. 

De investeringene vi gjør i dag, må legge til rette for lavutslippssamfunnet som kommer. 

Vi skal fase ut fossil energi. Vi trenger fornybar energi til kraft, varme og transport. 

Da må vi sikre oss større mengder fornybar energi. Vi må ha ulike typer fornybar energi. Vi må endre forbruket vårt av energi. 

Og vi trenger en industri som slipper ut mindre klimagasser enn i dag. En industri som tenker slik de blant annet gjør i Tyssedal. 

Hvilke muligheter har vi når samfunnet vårt skal omstilles til et bedre og grønnere samfunn? 

Det er spørsmål som Industriens motemesse setter på dagsorden disse to dagene. 

Det liker jeg. 

Det er dette som er ”Det grønne skiftet”. 

 

Klimautfordringene er en av verdens største utfordringer.

To-gradersmålet er et mål vi har for utslippsreduksjonene. 

Det innebærer at temperaturen på jorda ikke skal øke mer enn to grader i gjennomsnitt. Selv dette er mye.  

For noen steder blir temperaturøkningen mye større. Andre steder mindre.

Det blir mer ekstremvær med tørke noen steder. Flom andre steder. 

Dette er nær uunngåelig. Men øker temperaturen mer enn to grader, er vi virkelig ille ute. 

På sikt finnes det ikke noe alternativ til vekst basert på lavere klimagassutslipp. 

Veksten og utviklingen må skje innenfor hva naturen og klimaet tåler.

 

Mye tyder på at inntektene fra olje har passert toppen. 

Dét krever endring og omstilling. Det må vi utnytte.

Vi må bli bedre på å skape noe nytt. 

Dét gjør Statoil. 

I samarbeid med Statkraft bruker de kompetansen sin fra oljenæringen til å utvikle offshore vindturbiner. 

Dét gjør Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. De vil være i front på bruk av hydrogen som drivstoff til kjøretøy.  De første hydrogenbilene og -bussene er allerede i trafikk. 

Dette forstår skipsverftet Fjellstrand i Hardanger som har bygd verdens første elektriske ferge. Den fases nå inn i fergetrafikken over Sognefjorden. 

Det er ikke sånn at vi må velge mellom økonomisk vekst og klimakutt. Med riktig politikk kan vi få til begge deler. 

Men det krever et godt samarbeid. Vi må dra nytte av hverandre.

 

Som politikere skal vi legge rammene og sette Norge på sporet av lavutslippssamfunnet. 

Det betyr at vi skal være forutsigbare. Vi skal legge til rette for at norsk industri og næringsliv kan gjennomføre omstillingen i praksis.

Derfor er det viktig at vi bruker en sterk og tydelig stemme når vi forhandler om en ambisiøs klimaavtale i 2015. Denne skal sikre felles spilleregler for alle land. 

For ikke lenge siden la regjeringen frem en stortingsmelding om at Norge skal kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent frem mot 2030. 

Det betyr at vi hever ambisjonsnivået for norsk klimapolitikk. Da er vi også i tråd med målet om å holde den globale oppvarmingen lavere enn to grader. 

For klimapolitikken handler både om å hindre dramatiske klimaendringer, og om å utvikle nye, framtidsrettede næringer. 

Dette er kjernen. Nye næringer skal bære velferden vår i fremtiden. 

For meg betyr dette først og fremst muligheter.

Muligheter til å sikre fremtidige generasjoners velferd gjennom nytenkning, innovasjon og teknologiutvikling. 

Det betyr å utnytte de betydelige ressursene vi har på en bærekraftig måte. 

Det går an å tjene gode penger på klima- og miljøvennlige løsninger. 

Det har Tess forstått som arrangerer Industriens motemesse. 

De innser at det handler om å snu seg rundt og finne grønne nisjer og markeder. 

Det handler om hva Norge skal leve av i fremtiden. 

Norge har et godt utgangspunkt. Vi har kapital, naturressurser og ikke minst kompetanse. 

Dette er norske konkurransefortrinn.

 

Det vil være økende etterspørsel etter ny teknologi. Det kan skapes nye markeder for kjent teknologi. 

Norske bedrifter kan posisjonere seg i markedet for lavutslippsløsninger. 

Det vil gi Norge flere ben å stå på og nye, trygge og grønne arbeidsplasser. 

De som forstår hva framtida vil bringe, sørger for å være i forkant. 

Jeg skjønner at dette også kan være krevende for næringslivet. Viljen til å omstille seg må være tilstede. 

Men jeg har besøkt mange bedrifter i min tid som statsråd. Jeg vet at omstillingsviljen er der ute. 

Yara har utviklet en katalysator for å rense avgasser ved kunstgjødselproduksjon. Denne har redusert de norske klimagassutslippene med mer enn 2 prosent de siste årene. 

75 fabrikker i verden bruker nå denne teknologien for å rense sine lystgassutslipp.

Hydro skal bli klimanøytrale innen 2020. De ser mulighetene. 

På Hydro Karmøy skal de spare strøm tilsvarende hele Bergens forbruk. 

Det vil være nok et eksempel på at norsk industri greier å hevde seg i verdenstoppen gjennom å ligge i forkant med forskning og utvikling. 

Når resten av verden følger etter og innfører de samme miljøstandardene som Norge, vil store nye markeder åpnes opp for norsk prosessindustri. 

For det er viktig å huske på at vi tjener penger i markeder utenfor Norge. Når disse er i endring, må vi følge med i timen. 

USA introduserer ny klimapolitikk, og utslippene reduseres. 

EU holder fast ved en ambisiøs klimapolitikk og ønsker å være i verdenstoppen. 

Kina er med på laget.

Nærmere 70 prosent av ny energi som ble installert i Kina i 2013 var fornybar. De er i dag verdens største produsent av solceller. 

Bloomberg New Energy Finance forventer at innen 2020 vil mesteparten av det som installeres som ny energi i Kina komme fra sol. 

Miljø- og klimateknologien er i rask utvikling. 

Kostnadene er på vei ned, og nye markeder vokser frem. 

Investeringene i sol og vind, altså ny fornybar energi, er seksdoblet i verden siden 2004.

I noen markeder er nå solkraft konkurransedyktig mot fossile energikilder. 

Teknologi-utviklingen går raskt. Jeg tror vi så vidt har sett begynnelsen. 

Teknologi-utviklingen innenfor fornybar energi vil også komme utviklingsland til gode. Vi ser at de investerer i fornybar energi.

Et eksempel. 

Hvorfor skal et land som Mali være avhengig av dyr import av fossil energi når de har sol hele året? 

Norske Scatec Solar har innsett dette. De siste årene har de investert i utbygging av solkraft både i Sør-Afrika og nå i Mali.

Det er fint å se at norsk næringsliv ser muligheter til å tjene penger på klimavennlig vekst i andre land. 

Slik ser jeg for meg lavutslippssamfunnet i 2050: Ren luft, lite støy, grønne arbeidsplasser og et høyt velferdsnivå. 

Det er et godt samfunn å leve i!

 

Jeg håper dere som var med i ”Energistjernen” fortsetter å utvikle morgendagens klima- og miljøvennlige løsninger. 

Innovasjon og teknologiutvikling er avgjørende. Denne regjeringen ønsker å øke mulighetene for grønn verdiskapning i Norge. 

Derfor gir vi mer til miljøteknologi ved å øke rammene til Innovasjon Norges miljøteknologi-program. 

Samtidig styrker vi Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. 

Nylig styrket regjeringen egenkapitalen til Statkraft med ti milliarder kroner. 

Dette åpner opp for at Statkraft kan gå videre med en betydelig satsing på vann- og vindkraft, både i Norge og i utlandet. 

Det er bra for klimaet, og kan gi god og langsiktig avkastning til staten som eier.

 Til slutt vil jeg si til dere at vi bare kan lykkes med klimautfordringen hvis sektorene selv tar ansvar. 

Vinnerne er de som griper mulighetene og går foran. 

Med det erklærer jeg Industriens Motemesse for åpnet. 

Jeg ønsker dere alle lykke til videre i fronten for det grønne skiftet!