Frihet under press

Artikkel i Aftenposten, 14. februar 2014

- Da jeg i desember sto på Maidan-plassen i Kiev, sammen med demonstrantene som krevde innflytelse over Ukrainas fremtid, visste vi ikke at deres rett til å demonstrere ville bli forsøkt tatt fra dem noen uker senere, skriver utenriksminister Børge Brende.

Da jeg i desember sto på Maidan-plassen i Kiev, sammen med demonstrantene som krevde innflytelse over Ukrainas fremtid, visste vi ikke at deres rett til å demonstrere ville bli forsøkt tatt fra dem noen uker senere.

Den massive mobiliseringen som fulgte bidro til at den omstridte loven ble trukket tilbake. Men verden over brukes nasjonal lovgivning for å kneble legitim opposisjon.

Hele 166 land har sluttet seg til konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, men motkreftene mobiliserer. I FN krever allianser av land at tradisjonelle verdier og religiøse dogmer skal sette grenser for enkeltmenneskers frihet.

Menneskerettighetene gjelder for alle over alt. Aktivister verden over som kjemper mot diktatur og overgrep vitner om det. Allikevel er det vestlige land som ofte har gått foran for å fremme en internasjonal rettsorden. Når verdens økonomiske og politiske tyngdepunkt beveger seg østover og sørover utfordres verdiene verdenssamfunnet har bygget opp siden 1945.

Mot denne bakgrunn starter Utenriksdepartementet nå arbeidet med en melding til Stortinget – den første siden 1999 – om Norges internasjonale innsats for menneskerettighetene. Norge skal bekjempe diskriminering av utsatte grupper og verne om grunnleggende friheter ved å bruke av våre utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler mer systematisk og effektiv.

Det er respekten for menneskerettighetene i hvert enkelt land som teller. Stater har selv ansvar for å tette gapet mellom løfter gitt i FN og handlinger overfor egne borgere. Vår oppgave i FN er å kreve samsvar mellom ord og handling. FNs menneskerettighetsråd har høringer av hvert enkelt land. Dette er en god arena både samarbeid og å ta opp kritikkverdige forhold.

Hvordan påvirker vi best den politiske viljen i andre land? Ved å støtte sivilt samfunn og et fritt ordskifte der både kvinner og menn deltar. Å fremheve og synliggjøre menneskerettighetsforkjemperes daglige arbeid, bidrar til å beskytte dem. Det er vanskeligere å kneble en stemme som allerede er blitt hørt.

Ytrings- og forsamlingsfrihet er forutsetninger for menneskerettighetsforkjemperes arbeid. Jeg ønsker å konkretisere hvordan vi kan styrke innsatsen for disse sentrale frihetene.

Norsk utviklingspolitikk skal bidra til økt demokratisering, å realisere menneskerettighetene og at mennesker kan arbeide seg varig ut av fattigdom. Å nå de to første målene er en forutsetning for å nå det tredje. Derfor må menneskerettighetene få en sentral plass i FNs utviklingsmål fra 2015. I tråd med dette satser Regjeringen stort på utdanning og jenters rett til utdanning.

Norges menneskerettighetspolitikk skal henge sammen. Hva vi gjør i FN og i dialog med enkeltland skal virke gjensidig forsterkende. Det gode samarbeidet med sivilt samfunn i Norge og internasjonalt er vår styrke. Jeg inviterer nå organisasjonslivet i Norge og deres internasjonale nettverk til å gi innspill for å styrke vår felles innsats for menneskerettighetene.