DAG 1: Hva er hatefulle ytringer?

Eirik Rise blogger fra seminar i Budapest

Et spørsmål som det tilsynelatende burde være mulig å finne et svar på. Men nei, det viser seg fort at forståelsene er like mange som det finnes mennesker i rommet, blogger Eirik Rise.

I forkant av den europeiske konferansen om intoleranse og hat på internett i neste uke, er 50 unge bloggere fra hele Europa samlet til kurs i Budapest. Eirik Rise er norsk deltaker og blogger for Europaportalens lesere.

Hvor går grensen? 

Etter en uforholdsmessig lang reise, alt for kort natt og uventet smakfull frokost er jeg endelig klar for første dag her på Europarådets Ungdomssenter i Budapest. Bygningen ligger plassert på en høyde sentralt i Budapest med fabelaktig utsikt over elven og det mektige parlamentsbygget.

Det er rart å skulle ha et seminar om hatefulle ytringer i et land hvor det ikke finnes noen lovbeskyttelse mot hatefulle ytringer. Ytringsfriheten i Ungarn har i stor grad blitt redusert de siste årene etter at en blokk av konservative partier med flertall i parlamentet har ført til sterkere kontroll av ytringsfriheten og en svekkelse av demokratiet. Kanskje det er nettopp derfor er viktig at vi er her.

Siden seminaret handler om hatefulle ytringer på nett så ønsker arrangørene også å bruke internett og sosiale media aktivt. Søk på hashtaggen #speaknohate på twitter. Du kan til og med følge deler av workshoppen live på nett. Les mer her om hvor du finner oss på: http://www.coe.int/t/dg4/eycb/default_EN.asp

Workshoppen har samlet aktivister fra hele Europa, med fokus på de 15 landene som får EØS-midler fra Norge. Her er det mennesker fra Skottland til Slovakia, Latvia til Hellas. Deltagerne representerer et bredt spekter av organisasjoner og aktivister. En er jurist og holder på å ta doktorgrad i hatefulle ytringer, andre jobber med en telefontjeneste for rapportering av hatefulle ytringer, noen representerer organisasjoner som jobber med Roma-folket, andre igjen kommer fra statlige organisasjoner, anti-rasistiske og LHBT-organisasjoner (lesbiske, homofile, bifile og trans).

Felles for alle er at de ser på hatefulle ytringer som et problem som krever handling. I løpet av de tre dagene workshoppen varer skal vi bli utstyrt med verktøy for å gjenkjenne og bekjempe hatefulle ytringer og ta del i det som skal bli Europarådets og vår store felles kampanje mot hatefulle ytringer på nett. Kunnskapene og erfaringene skal vi ta med oss hjem og spre videre til menneskerettighetsaktivister over hele Europa.

Småtteri er det ikke. Det hele virker ganske overveldende. Er det meningen at vi etter tre dager her skal redde verden fra hatefulle ytringer? Lettere prestasjonsangst.

Dag én handler om kunnskap og noe av det første som møter oss er spørsmålet: «Hva er hatefulle ytringer?» Et spørsmål som tilsynelatende burde være mulig å finne et svar på, men nei, det viser seg fort at forståelsene er like mange som det finnes mennesker i rommet, for ikke å snakke om alle menneskene utenfor dette rommet.

Vi klarer allikevel å få fram noen kriterier, en slags definisjon på hva hatefulle ytringer er, selv om den ikke gir noen fasit. Her er en slags oppsummering. Hatefulle ytringer er offentlige ytringer rettet mot noen basert på antatt eller reell gruppetilhørighet. Ytringen har som mål å fremme hat og fratar gruppen/personen som blir rammet menneskeverd. Ytringen kan føre til vold.

Og så kommer alle spørsmålene. Hvor viktig er den som ytrer seg sin intensjon? Hvor viktig er hvordan den blir oppfattet? Hva er hat? Hva er innholdet i en hatefull ytring? Kan angrep på religion være en hatefull ytring? Må ytringen ha nådd et stort publikum? Kan man ha flere definisjoner? Hva er forskjellen på en lovmessig definisjon og en generell definisjon? Hvor stor vekt skal konteksten tillegges? Hvilke grupper kan regnes som målgrupper for hatefulle ytringer? Hvem har definisjonsmakt?

Gjennom eksempelsaker får vi i utfordringen med å forsøke å svare på noen av spørsmålene. Vi blir møtt med alt fra Muhammed-saken og «the Innocence of Muslims» til promoteringsvideoer for raveparty med utgangspunkt i Holocaust, feministbloggere som blir truet og får hatsider laget mot seg på nett, finsk ungdom som får støtte fra nordisk filmfond og lager film hvor de griller svinepølser og drikker øl foran sultestreikende Afghanere utenfor det finske parlamentet mens de stempler asylsøkere som voldtektsmenn og kriminelle, menneskerettighetsdommen etter utdelingen av hatpropagandaflyere mot homofili på en videregående skole i Sverige som får konsekvenser for det nasjonale lovverket. Hatefulle ytringer har et bredt utslagsfelt.

Det er et komplisert og sammensatt spørsmål som påvirkes av mange faktorer. Maktstrukturer har ikke en ubetydelig rolle, og det er mange kompliserte prosesser som er med på å legitimere hatefulle ytringer. Tanken om en gruppe som et problem med negative karakteristikker er et av dem.

Konklusjonen er at det finnes ikke noen universal forståelse eller definisjon på hva hatefulle ytringer er. Men at hatefulle ytringer finnes og er et problem som må arbeides mot er alle enige om. Og forståelsen av kompleksiteten i det hele er avgjørende for å kunne lage strategier og metoder for å takle det på en effektiv og god måte.

Med hodet overfylt og sprekkeferdig med motstridende meninger, definisjoner, eksempelsaker, og lange diskusjoner takker jeg høyere makter for at programmet for dagen er over og ser fram til å bruke kvelden på å stifte videre bekjentskap med de fantastisk spennende og karismatiske menneskene som har samlet seg her og håper at alt sitter der det skal til i morgen, for da blir det action.

Alle foto: Eirik Rise