Svar på spm. 1110 fra stortingsrepresentant Lysbakken

Jeg viser til brev av 19. mai 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken:

«Jmf. Innst. 273 S (2015 – 2016), hva blir fordelingseffekten av de foreslåtte endringene i verdsettingssatsene i formuesskatten sammenliknet med referansebanen, inndelt i formuesgruppene negativ formue, 0 kr–500 000 kr, 500 000 kr–1 mill. kr, 1 mill. kr–5 mill. kr, 5 mill. kr–10 mill. kr, 10 mill. kr–50 mill. kr, 50 mill. kr til høyeste praktisk målbare formuesintervall, og over høyeste praktisk målbare formuesintervall?»

Svar:
Formuesskatten er uheldig fordi den gjør det vanskeligere å holde virksomhet under norsk eierskap ettersom den bare rammer norske eiere, og den kan også gi likviditetsutfordringer for virksomheter.

Eiere som er avhengig av norsk egenkapital for å få finansiert sine investeringer kan ha prosjekter som er lønnsomme for samfunnet og ville gitt nye arbeidsplasser, men som ikke gjennomføres på grunn av formuesskatten. Formuesskatten er også uheldig fordi den kan skape skattemotivert flytting fra Norge.

I innstillingen til Skattemeldingen bes regjeringen om å innføre en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld. Det er ikke konkret definert hva som skal regnes med som driftsmidler, men departementet legger til grunn at formålet er at rabatten også skal omfatte næringsrelaterte eiendeler som ikke er eid av selskaper. Utformingen av rabatten må vurderes nærmere i lys av dette.

Departementet har begrenset mulighet til å beregne virkninger av rabatt for ulike eiendeler. I LOTTE-Skatt finnes informasjon om formuesposter, men mange av disse kan ikke splittes opp etter de ulike eiendelene som inngår. I beregningene er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:

- Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket obligasjoner 
- Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
- Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
- Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
- Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
- Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen) 

Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner og ev. andre verdipapirer. Versjonen av LOTTE-skatt som er benyttet i beregningen, baserer seg på 2014-grunnlaget. Der inngår aksjefond fortsatt som en egen post i selvangivelsen. Det må utredes nærmere hvordan rabatten kan inkludere en aksjeandel for personlige eiere av verdipapirfondsandeler.

Gjelden er fordelt sjablonmessig etter andelen rabatterte formuesposter utgjør av samlet brutto formue. Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. I denne tilordningen er ligningsverdier av næringseiendom og bolig oppjustert til beregnede markedsverdier. For andre formuesposter er ligningsverdier før rabatten lagt til grunn.

I beregningene er det lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte eid, får dermed samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig. 

Provenytapet ved en verdsettingsrabatt som skissert ovenfor anslås til om lag 1 120 mill. kroner påløpt sammenlignet med vedtatte 2016-regler. Anslaget tar ikke hensyn til tilpasninger.

Tabellen nedenfor viser, gitt de nevnte forutsetningene, gjennomsnittlig endring i formuesskatt ved en slik verdsettingsrabatt etter intervaller for beregnet nettoformue. I beregnet nettoformue inngår beregnet markedsverdi av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom.

Tabell Gjennomsnittlig endring i formuesskatt ved en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler (og tilordnet gjeld) på 20 pst.¹ etter intervaller for beregnet nettoformue². Kroner. 2016

Beregnet  nettoformue	Antall  personer	Gjennom- snittlig skatt i referansen	Gjennom- snittlig endring i formuesskatt
Negativ	1 018 700	98 900	0
0-500 000	1 159 800	60 700	0
500 000 - 1   mill. kr.	370 400	110 600	0
1 mill. - 5   mill. kr.	1 453 600	128 300	-100
5 mill. - 10   mill. kr.	173 100	235 100	-800
10 mill. - 50   mill. kr.	47 600	549 500	-6 400
50 mill. - 100   mill. kr.	2 400	1 420 400	-54 600
Over 100 mill.   kr.	1 400	4 364 100	-326 100
I ALT	4 227 100	112 400	-300

¹   I beregningen er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:
- Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket obligasjoner 
- Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
- Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
- Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
- Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
- Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen) 

Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner og ev. andre verdipapirer. I skattemodellen LOTTE-skatt, som baserer seg på 2014-grunnlaget, inngår imidlertid aksjefond fortsatt som en egen post. Gjelden er fordelt forholdsmessig etter andelen rabatterte formuesposter utgjør av samlet brutto formue (der en benytter beregnede markedsverdier for næringseiendom og bolig, og ligningsverdier før rabatt for andre formuesposter). Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. Det er lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte eid, får samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap, og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.

²     I beregnet nettoformue inngår beregnet markedsverdi av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Med hilsen
Siv Jensen