Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om tallgrunnlaget for hvor mange som lever i bunnløs fattigdom

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins svar på et spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (Frp) om hva som er regjeringens tallgrunnlag for hvor stor andel av klodens mennesker som fortsatt lever i bunnløs fattigdom.

Skriftlig spørsmål nr. 2077 (2019-2020).
Datert 26.06.2020

Fra representanten Jon Engen-Helgheim (Frp) til utviklingsministeren:
Hva er regjeringens tallgrunnlag for hvor stor andel av klodens mennesker som fortsatt lever i bunnløs fattigdom «1 dollar pr dag», hvor mange lever under fattigdomsgrensen i verden og hvordan har utviklingen vært over de siste hundre år?

Utviklingsministerens svar:
Verdensbanken definerer ekstrem fattigdom som å leve for under 1,90 dollar per dag, hvilket vil si prosentandelen av befolkningen som lever under 1,90 dollar per dag målt etter internasjonalt prisnivå fra 2011. De siste verdensomspennende offisielle tallene til Verdensbanken er fra 2015. Da levde ti prosent av verdens befolkning (734 millioner mennesker) for under 1,90 dollar. Verdensbankens estimat for 2019 er at 8 prosent levde i ekstrem fattigdom.

Korona-pandemien kan imidlertid få store konsekvenser for verdens fattige. Verdensbanken anslår at krisen kan presse mellom 70 og 100 millioner mennesker tilbake i ekstrem fattigdom i 2020. Ifølge Verdens matvareprogram kan antallet mennesker som sulter dobles - først og fremst som en følge av de indirekte virkningene av covid-19. Pandemien vil påvirke jenter, gutter, kvinner og menn på ulike måter. Vi vet at vold og skadelige skikker øker i omfang i krisesituasjoner. Kamp om ressurser kan ramme kvinners øvrige helsesituasjon, ikke minst når det gjelder reproduktiv helse.

Verdensbankens estimater brukes i oppfølgingen av bærekraftsmål 1 om å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Verdensbanken lager en rekke analyser av utviklingen innen ekstrem fattigdom. Bankens statistikkbase viser historiske tall med en viss forsinkelse og har globale tall tilbake til 1981. Den ordinære basen går tilbake til 1990 og starten på målingen av tusenårsmålene. Før 1981 vil beregninger på globalt nivå være basert på andre metoder enn dagens husholdningsundersøkelser. Slike undersøkelser finnes, og de viser betydelige endringer siden begynnelsen av det forrige århundre. Uten at det er direkte sammenlignbart med husholdningsundersøkelsene, viser beregninger basert på nasjonalregnskap (Bourguignon-Morrissey 2002) at oppunder 60 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom for hundre år siden.

Noen land har i større grad enn andre lyktes i å bedre levekårene for befolkningen. Økonomisk vekst har bidratt til å redusere fattigdom de siste tiårene, ikke minst i Kina og India. Likevel har utviklingen stoppet opp eller gått i feil retning flere steder.

Koronapandemien vil, direkte eller indirekte, lede til mange nye ekstremt fattige. En stor andel av disse menneskene vil befinne seg i land som allerede har et stort antall fattige. Dette gjelder særlig land i Afrika sør for Sahara og i Asia. Skal vi nå bærekraftsmålet om å utrydde fattigdom, må vi trappe opp innsatsen i Afrika sør for Sahara. Vi må sørge for at ingen blir utelatt. Bistand er bare en del av innsatsen som må til. Utviklingspolitikken skal bidra til å bekjempe korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Næringslivet har en viktig rolle å spille. Jobbskaping og investeringer i infrastruktur er avgjørende.

Til toppen