Diskuterte gjennomføring av CO2-lagring

- For å skape tillit til at karbonfangst og -lagring er et virkemiddel i klimakampen, er gode testprosjekter og folkeopplysning om karbonfangst og -lagring viktige elementer når regelverket om lagring av CO2 skal bli en realitet i Europa. Det sa miljøråd Knut Kroepelien på en konferanse i Brussel 15. mai.

En vurdering av det juridiske og finansielle rammeverket for karbonfangst og -lagring i Europa stod på agendaen under en heldagskonferanse i Brussel 15. mai i regi av blant annet miljøorganisasjonen Bellona som har jobbet med dette teamet i flere år i EU. Knut Kroepelien innledet på den delen av konferansen som debatterte hvordan EU-regelverket for lagring av CO2 skal gjennomføres i EU. Regelverket er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen.   

Fokus på de positive effektene
Kunnskap om hva karbonfangst og -lagring er og hva slags positive effekter det kan ha for miljøet var et av poengene han trakk frem som viktig for å få gjennomført regelverket og for å skape tillit i befolkningen om at karbonfangst og -lagring kan redusere klimaeffektene av forurensende utslipp. I tillegg bør man ha fokus på hva dette kan skape av nye arbeidsplasser.  

- Det er viktig at de rette aktørene fremmer karbonfangst og -lagring og ikke nødvendigvis industrien selv, sa Kroepelien.

Han viste til at Bellona hadde jobbet aktivt med å fremme karbonfangst og -lagring som et virkemiddel i klimakampen i Norge gjennom mange år, og har lykkes med å sette det på det på den politiske dagsorden. Forskningskonsernet SINTEF har også bidratt til at det kunne bli en realitet i Norge. 

Behov for gode eksempler
Martina Doppelhammer jobber med karbonfangst og -lagring i Europakommisjonen, og hun redegjorde for status for implementeringen av regelverket i de ulike medlemslandene som er på etterskudd med å gjennomføre direktivet i sine nasjonale lovverk.

Hun sa at det er store behov for finansiering til prosjektene i de ulike medlemslandene. I tillegg har enkelte av medlemslandene utfordringer i forhold til at innbyggerne mener at det ikke er trygt å lagre CO2 under bakken. Doppelhammer understreket behovet for et vellykket testanlegg for å skape tillit til karbonfangst og -lagring. Dette poenget understreket også Kroepelien, og henviste til blant annet det nye testanlegget på Mongstad som åpnet 7. mai.   

- Det er viktig å evaluere de prosjektene som ikke har kommet videre grunnet manglende støtte fra industrien eller motstand i befolkningen, sa Kroepelien.  

Fra ulovlig til lovlig
Direktivet som skal sikre gode miljøstandarder slik at CO2 blir lagret på en sikker måte ble vedtatt i EU i 2009. Regelverket ble presentert av Europakommisjonen i 2007 i den såkalte energi- og klimapakken som inneholdt flere regelverk med mål om å nå klimamålene om økt energieffektivitet, større andel fornybar energi og mindre utslipp i Europa.   

Før dette regelverket kom på plass var karbonfangst og -lagring ulovlig i EU da CO2 ble ansett som søppel. Med direktivet ble lagring lovlig med tilhørende standarder for hvordan dette skulle gjøres på en miljøvennlig måte.

Norge er en pådriver for arbeidet med karbonfangst- og lagring i Europa, og deltar blant annet i Kommisjonens teknologiplattform ”Zero Emissions Platform” som skal hjelpe EU med realiseringen av karbonfangst- og lagring i Europa.   

Karbonfangst og -lagring er også et viktig innsatsområde for EØS-midlene der Norge bidrar til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Det er satt av 160 millioner euro til programmer og prosjekter innen karbonfangst og -lagring som særlig vil bli gjennomført i Polen, Romania og Tsjekkia.

Dette inkluderer over en milliard kroner til å utvikle CO2-renseanlegg ved det kullfyrte kraftverket Belchatów i Polen. Polen er blant landene med høyest CO2-utslipp i Europa. Gassnova vil være norsk samarbeidspartner i dette prosjektet.