Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

DNA-testing i familiegjenforeningssaker

Regjeringen vil pålegge søkere og referansepersoner å avlegge DNA-test i utlendingssaker for å kunne fastslå familierelasjonen. I dag kan myndighetene kun anmode utlendingen om å ta DNA-test. Forslaget om DNA-testing er sendt på høring.

– Det er en utfordring at en del utlendinger forsøker å få oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag. Bruk av DNA-testing er et viktig tiltak for å motvirke dette. Vi må ha et slikt virkemiddel hvis det ikke er mulig å fastslå familierelasjonen på andre måter, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

I Jeløya-plattformen fremgår det også at regjeringen vil «bruke DNA-testing i alle saker for å avklare slektskap i forbindelse med familiegjenforening».

– Derfor foreslår vi at DNA-testing som hovedregel skal pålegges i familiegjenforeningssaker fra land hvor identitetsdokumentene har såkalt lav notoritet. En slik ordning vil bidra til å ivareta behovet for kontrollert og regulert migrasjon, sier statsråden.

Ved å kunne pålegge søker og referanseperson å avlegge DNA-test, legges det bedre til rette for at utlendingsmyndighetene kan fatte korrekte vedtak, noe som er viktig for å opprettholde tilliten til, og respekten for, ordningene for lovlig opphold i Norge.

Det foreslås ikke at DNA-test skal kunne gjennomføres ved bruk av tvang, og det legges heller ikke opp til at det å nekte å la seg teste skal være straffbart, men likevel en skjerpelse i form av at søkere og referansepersoner skal informeres om at nektelse av å avlegge DNA-test «må forventes å få betydning for avgjørelsen av saken».

– Vi skal ikke tvinge noen til å avlegge DNA-test, men vi vil være helt tydelige på at i de fleste tilfeller vil søknaden avslås hvis man nekter å avlegge DNA-test, sier Wara.

Høringsfristen er satt til 18. mars 2019.

Høring om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – bruk av DNA-testing i utlendingssaker

Til toppen