Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Endringer i forskrift som regulerer straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Justis- og beredskapsdepartementet har justert straffegjennomføringsforskriften, som blant annet regulerer hvem som kan gjennomføre straff med fotlenke.

Stortinget har tidligere vedtatt å utvide tidsrammen for når det kan være aktuelt å gjennomføre straff med fotlenke. Etter lovendringen kan det besluttes fotlenke for den som er dømt til fengsel i inntil seks måneder, eller som har inntil seks måneder igjen før forventet løslatelse. Erfaring viser at tilbakefall til kriminalitet er lavere blant dem som gjennomfører straff med fotlenke sammenlignet med dem som gjennomfører i fengsel. I tillegg er fotlenke en samfunnsmessig lønnsom straffegjennomføringsform. Derfor har vi jobbet for å utvide bruken av ordningen, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem.

Lovendringen er nå fulgt opp med justerte forskrifter. Det ligger i forskriften at seksuallovbrudd, drap, grov vold og en del andre alvorlige forhold ikke skal gi grunnlag for straffegjennomføring med fotlenke. For mange andre forhold vil fotlenke være utelukket dersom forbrytelsen er begått mot barn eller en person som den domfelte bodde eller fortsatt bor sammen med, eller den domfelte er dømt for lignende forhold tidligere. Selv om fotlenke har mange positive sider, har det vært viktig for oss å sette grenser, ikke minst med tanke på ofre og fornærmede, sier Sættem.

Fra 1. september 2020 får kriminalomsorgen også hjemmel for å benytte sporingsteknologi (GPS), biometri i form av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, fjernalkoholtest og videosamtaler, for å kontrollere at domfelte overholder vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Til toppen