Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2022 fra Arbeids- og sosialdepartementet

Forlengelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Den midlertidige forskriften som skulle vært opphevet 1. januar 2022 vil bli forlenget frem til 1. juli 2022. De fleste tiltakene forlenges like lenge, enkelte med noen justeringer. Tiltakene som forlenges er knyttet til sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger.

Endringer i ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år – økt egenandelstak

Det ble innført en rammestyrt ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år med virkning fra 1. juli 2014. Med aktivitetshjelpemiddel menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Medlemmet betaler en egenandel med 10 prosent av kjøpesummen for hjelpemidlet, men likevel ikke mer enn egenandelstaket per hjelpemiddel. Dette taket øker fra 4 000 til 5 000 kroner fra 1. januar 2022. Personer under 26 år får dekket tilsvarende hjelpemidler etter andre regler, og er ikke omfattet av endringen.

Endringer i midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven

Midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven videreføres med noen endringer. Hjemlene som gjør det mulig å gi unntak fra bruk av vilkår overfor mottakere av økonomisk sosialhjelp og for retten til å motta kvalifiseringsstønad ved fravær fra kvalifiseringsprogram som skyldes covid-19-pandemien videreføres. Utsatt iverksetting av program og forlengelse av programmets varighet oppheves 1. januar 2022. Dersom departementet ikke tidligere treffer vedtak om opphevelse, opphører forskriften for øvrig å gjelde 1. mars 2022.

Ny lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (Tolkeloven)

Tolkeloven trer i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.

Endringer i integreringsloven og integreringsforskriften om opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Fra 1. januar 2022 økes antallet timer opplæring i samfunnskunnskap fra 50 til 75 timer. For personer som kun har plikt til å delta i opplæring, reduseres antallet timer opplæring i norsk fra 250 til 225 timer. Antallet timer opplæring i samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak reduseres fra 50 til 25 timer. Den gamle læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere oppheves.

Endringer i statsborgerloven

Det gjøres endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften fra 1. januar 2022. Kravet til oppholdstid ved søknad om statsborgerskap heves, slik at søkere som hovedregel må ha til sammen åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Kravet til oppholdstid etter gjeldende rett videreføres for anerkjente flyktninger. For søkere som har hatt tilstrekkelig inntekt det siste året med fastsatt skatteoppgjør, stilles et krav om til sammen seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Gebyret for søknad om statsborgerskap heves fra 5 500 kroner til 6 500 kroner fra 3. januar.

Endringer i dagpengeregelverket 

Med virkning fra og med 1. januar 2022 oppheves særregelen om at det kan innvilges dagpenger på grunnlag av næringsinntekt fra fiske og fangst. 

Videre er det vedtatt hjemmel for å utbetale feriepengetillegg til dagpenger utbetalt i 2021, for utbetaling i juni 2022. Ordningen blir nærmere regultert i forskrift som fastsettes av departementet.

Dagpengene skal ikke lenger reduseres som følge av at en dagpengemottaker mottar pensjon fra private tjenestepensjonsordninger.

Endringer i regelverket for tiltakspenger og for tilleggsstønader

Fra 1. januar 2022 endres satsene for tiltakspenger og for enkelte tilleggsstønader.

Satsen på tiltakspenger endres fra 1. januar 2022 slik at satsen tilsvarer minstesats på dagpenger.

Fra 1. januar endres satsene for tilleggsstønader etter folketrygdloven til dekning av utgifter til å komme i eller beholde arbeid, stønader til dekning av reiseutgifter og mobilitetsfremmende stønader etter arbeidsmarkedsloven og stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far. For oppdaterte satser, se tilleggstønader hos nav.no.

Saken oppdateres.

Lovendringer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

Første januar 2022 trer flere lovendringer som skal bidra til forsterket og strafferettslig og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet i kraft.

Straff for lønnstyveri

Lønnstyveri gjøres straffbart. Straff for lønnstyveri vil kunne ramme arbeidsgivere som bevisst og for egen eller andres vinning unnlater å betale avtalt eller lovbestemt lønn eller annen godtgjørelse. Lønnstyveri vil kunne straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år, mens grovt lønnstyveri vil kunne straffes med bot eller fengsel i inntil 6 år.

Straff for brudd på arbeidsgiverplikter etter lov om obligatorisk tjenestepensjon

Arbeidsgivere som ikke oppfyller sine plikter etter lov om obligatorisk tjenestepensjon når det gjelder å opprette eller betale innskudd til tjenestepensjon for sine ansatte, vil kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år.

Høyere strafferamme for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven

Strafferammen for brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven eller pålegg gitt i eller i medhold av loven som foretas under særlig skjerpende omstendigheter høynes fra 3 til 5 år.

Krav om at lønn mv. skal betales via bank

Lønn og annen godtgjøring i penger skal utbetales fra arbeidsgiver via bank el. til arbeidstakers konto. Dette gjelder l ikke dersom en slik betalingsmåte er umulig eller svært belastende for arbeidstaker eller arbeidsgiver. Arbeidstilsynet får myndighet til å håndheve det nye lovkravet.

Hjemmel for godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr renholdsholdstjenester for motorvogner

Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan gi bestemmelser i forskrift om at virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn, må godkjennes av Arbeidstilsynet. Når det stilles krav om slik godkjenning, vil det være ulovlig å benytte tjenester fra virksomheter uten godkjenning.