Økende makt, men fallende interesse

EU har vært i en permanent reformfase siden midt på 80-tallet. I denne perioden har Europaparlamentets myndighet og innflytelse økt betydelig. Samtidig har valgdeltakelsen vært fallende. EU-delegasjonens Kasper Holand fokuserer i denne rapporten på mulige årsaker og tiltak for å rette på dette forholdet.

Europaparlamentet (EP) lanserte 17. mars i år en europeisk kampanje for å få velgerne til urnene 4.-7. juni. Fokus er på politiske konsekvenser og velgernes muligheter for å øve inflytelse på beslutningsprosessene/veivalg (”It s your choice”) og ikke på konsensus eller ”borgerplikt”. Målet er å bryte den tendensen til en stadig lavere valgdeltakelse som også truer EPs demokratiske legitimitet.

Europaparlamentets formelle myndighet har økt betydelig i løpet av de siste 30 årene, men valgdeltakelsen har samtidig sunket fra 63% til bekymringsfulle 45,7% siden 1979. EP-valgene har hatt karakteren av nasjonale mellomvalg og i liten grad fremmet all-europeisk politikk. Hittil synes resultatene av EP-valgene bare å ha fått marginal betydning for politikk-utviklingen i EU.
 
EPs president nedsatte i 2007 en arbeidsgruppe for å reformere parlamentets interne arbeidsordning. Siktemålet var å gjøre EP mer politisk samt bedre effektiviteten og the public image. Tre delrapporter er avgitt: om arbeidet i plenum; om lovgivnings-virksomheten og interinstitusjonelle relasjoner og om eksterne relasjoner og EPs framtidige (komite-)struktur.

Forslagene er mer preget av å være justeringer enn omfattende reform. Flere forslag er allerede vedtatt og iverksatt, bl.a. mht. gjennomføringen av plenums-sesjonene samt begrensninger på own initiative reports og skriftlige spørsmål. 20. mars då. tok gruppelederne i EP stilling til forslagene i den siste delutredningen om å modernisere komitearbeidet. De grønne har ytret sterk kritikk. 
 
En evt. gjennomføring av Lisboa-traktaten – og bruk av medbestemmelses-prosedyren på alle områder der EU har lovgivnings-myndighet – vil styrke EPs posisjon. Men økt interesse for EP-valgene er antakelig også avhengig av at de europeiske partigrupperingene klarer å skape mer permanente toveis-forbindelser mellom europeisk og nasjonal politikk. Mye arbeid gjenstår.
 
Tilhengere av sterkere integrering peker på behovet for mer grunnleggende endringer i EPs arbeidsordning og behovet for å styrke innflytelsen på bekostning av Rådet og Kommisjonen. Men heller ikke føderalistene mener EU i dag er klar for fullt utviklet European- wide democracy. Tilhengerne av en mellomstatlig modell ønsker på den annen side konsentrasjon om EUs kjerneoppgaver som nøytral markedsregulator og avviser ønsket om bredere og dypere integrasjon.

Les hele rapporten her.