Erasmus+ for flyktninger og akademisk frihet

Erasmus begynte som et program for studentutveksling i høyere utdanning. Snart 30 år senere er Erasmus+ mye mer enn utveksling av studenter. Et av prosjektene som fikk støtte fra Erasmus+ skal gi bedre støtte til flyktninger og utsatte forskere.

Ragnhild Solvi Berg seniorrådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Og Ragnhild Skålid, utdanningsråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel. Foto: Hilde Sandvær, EU-delegasjonen

– Erasmus+ skal bidra til å møte sentrale samfunnsutfordringer. Utdanning står helt sentralt når det gjelder å fremme verdier, sosial integrering og flerkulturell forståelse, samt å forebygge radikalisering. Erasmus+ skal bidra til integrering av vanskeligstilte grupper, inkludert nyankomne migranter, forteller Ragnhild Skålid, utdanningsråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel.

Erasmus+ i utvikling gjennom 30 år

Erasmus begynte i 1987 som et utvekslingsprogram for studenter ved universiteter og høgskoler. Senere ble det utviklet tilsvarende program som støttet utveksling for både elever og lærere i grunnskole, videregående skole, yrkesfag, og voksnes læring, samt internasjonalt prosjektsamarbeid.

– Fra 2014 ble de ulike programmene for utdanning, ungdom og idrett slått sammen til ett program, nemlig Erasmus+. Prioriteringene i programmet følger utviklingen i samfunnet for øvrig, og flyktninger og integrering har blant annet vært en tematisk prioritering i programmet de siste to årene, forteller Ragnhild Solvi Berg seniorrådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Et eksempel på dette er prosjektet «Academic Refuge» som de neste tre årene skal videreutvikle arbeidet med mottak av flyktninger og truede forskere ved universiteter i Europa. Prosjektet er støttet av Erasmus+ og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Scholars at Risk, Network of Universities of the Capitals of Europe (UNICA) og Universitetet i Ljubljana.

-          Det ene vi jobber med er å bedre mottak og integrering av flyktninger og truede forskere på universiteter i Europa gjennom erfaringsdeling og å heve kompetansen hos de ansatte på institusjonene. Det andre vi gjør, er å lage et nettkurs om akademisk frihet, for det er mange ansatte og studenter som ønsker seg mer kunnskap om dette, sier Marit Egner, prosjektleder for «Academic Refuge», ved Universitetet i Oslo.

Økning i henvendelser fra truede forskere

Prosjektet er en respons på strømmen av flyktninger med høyere utdanning til Europa, inkludert antall henvendelser fra risikoutsatte forskere, særlig fra Syria, Irak og Tyrkia, som ber om hjelp gjennom Scholars at Risk. Antall henvendelser er mer enn doblet fra i fjor.

-          Akademisk frihet er helt grunnleggende i akademia, og demokratiet er avhengig av at forskere kan være uavhengige. UiO deler denne verdien internasjonalt og det er viktig at UiO deltar i arbeidet om å sikre akademisk frihet verden over, sier Egner.

Deltakelse i Erasmus+ er viktig for Norge

Norsk deltakelse i Erasmus+ er en stor og viktig investering. Deltakelse i programmet skal bidra til å nå målene i norsk utdanningspolitikk, til kvalitetsutvikling, og til å styrke det internasjonale utdanningssamarbeidet på alle nivåer. I 2016 bidrar Norge med ca. 521 millioner norske kroner, og budsjettet for norsk deltakelse i hele programperioden er estimert til 3,9 milliarder kroner.

– Norge deltar i Erasmus+ fordi programmet adresserer utfordringer som også er gyldige i Norge, og fordi det gir norske institusjoner og aktører en arena for internasjonalt samarbeid, sier Skålid. Internasjonalt samarbeid er et viktig virkemiddel for kvalitet i utdanningen, fordi det gir nye perspektiver, muligheter til å sammenligne seg med andre, og muligheter til å lære bort og lære av andre, sier Skålid.

Feirer 30 år med Erasmus

Neste år feirer Erasmus+ 30 år, og EU-kommisjonen holder allerede i januar sin lansering av jubileet.

– Selve hovedfeiringen finner imidlertid sted i juni og da blir det flere feiringer rundt om i Europa. Blant annet utnevnes Erasmus-deltaker nummer fem millioner i hvert land, forteller Solvi Berg.

I Norge skal SIU sammen med EUs representasjon til Norge og BUFDIR, nasjonalt kontor for ungdomsdelen av Erasmus+, feire jubileet på EU-dagen 9.mai.

For Norges del blir 2017 et 25-årsjubileum, siden EFTA-landene ble med i Erasmus fem år etter oppstarten.