Norge og Estland samarbeider om å bekjempe vold mot kvinner

– I Estland har folk vært blinde for familievold. Men denne tankegangen har begynt å endre seg og folk snakker mer åpent om dette problemet, sa utenriksminister Urmas Paet da han før nyttår deltok på en konferanse i Tallinn der hovedsakelig menn var invitert for å innlede om vold mot kvinner.

Konferansen hadde som formål å oppmuntre estiske politikere til å signere og ratifisere Europarådets konvensjon mot kvinnevold.

     [Les mer: Europarådets konvensjon]

Konferansen var finansiert av Norge gjennom EØS-midlene, og resultatet av Norge bidrar til å bedre tilbudet for voldsofre i Estland.

Mens Norge fikk sitt første krisesenter i 1978, åpnet det første krisesenteret i Estland i 2002. Frivillige organisasjoner har gjort en kjempejobb med små ressurser for å stable et hjelpeapparat på beina og øke oppmerksomheten om familievold i det estiske samfunnet.

Kasinostøtte
Flere enn 192 000 estiske kvinner sier de har blitt utsatt for en eller annen form for vold av partneren. I 2012 fikk 1570 kvinner og 193 barn hjelp ett av landets elleve krisesentre (antall krisesentre i Norge: 48). I tillegg eksisterer det en krisetelefon. Støtte til drift kommer hovedsakelig fra en offentlig skatt på kasinoer og andre spill og lotterier. Dette er ikke tilstrekkelig.

     [Les mer: Statistikk om vold mot kvinner i Estland]

Det er imidlertid flere utfordringer, ikke minst når det kommer til kvaliteten på og omfanget av tilbudet som gis på de ulike sentrene. Utover å gi kvinnene et trygt sted å være er det få som er i stand til å tilby kvinnene profesjonell psykologhjelp og juridisk bistand. Krisetelefonen er dessuten åpne kun åtte timer seks dager i uken.

Dette blir det nå en endring på.

MANNSSTERKT: Estlands utenriksminister Urmas Paet, innenriksminister Ken-Marti Vaher og justisminister Hanno Pevkur silte på konferansen «Menn snakker om vold mot kvinner». (Foto: Piret Marvet, Den norske ambassaden i Tallinn)

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge med om lag 7,5 millioner kroner til et prosjekt for å heve kvaliteten på estiske krisesentre. Fra kun å være et «tilfluktsrom», utvikles et systematisk nettverk av sentre med kvalifisert og kompetent personell. Den norske støtten skal blant annet brukes på:

• tilbud om psykologisk og juridisk bistand ved alle sentrene
• døgnåpen krisetelefon
• felles kvalitetsstandarder for krisesentrene
• videreutdanning for 150 spesialister ved sentrene og operatører av krisetelefonen
• opplysningskampanjer for å øke oppmerksomheten om familievold i det estiske samfunnet
• egne nettsider for hvert krisesenter slik at ofre kan finne informasjon om hvor sentrene ligger og hva de tilbyr av tjenester
• oversettelse av norsk informasjonsmateriale om familievold til estisk

Samtidig har den estiske regjeringen lovet å gi støtte til driften av krisesentrene over årets statsbudsjett.

Norsk samarbeid
Det er et mål at EØS-midlene skal styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og hvert enkelt mottakerland. Dette vil også skje gjennom dette prosjektet. Krisesentrene i Estland har i flere år samarbeidet med det norske Krisesentersekretariatet. Dette samarbeidet styrkes ytterligere nå. I tillegg har Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en rådgivende rolle. Det samme har Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV).

Prosjektet inngår som del av et større norskfinansiert program i Estland som også har som mål å bekjempe menneskehandel og hjelpe ofre.