Kronikk

Et klaps på rumpa – er det så farlig, spør noen?

La dette være julebordsesongen da ansatte i utelivsbransjen slipper klåing, tafsing, slibrige kommentarer og uanstendige forslag. Arbeidsgiverne må ta seg selv i nakken og beskytte arbeidstakerne bedre, skriver Anniken Hauglie i VG 28. november 2018.

Ei uvedkommen hånd som stryker seg oppetter låret, i det servitøren setter maten på bordet. En guttegjeng som jasser hverandre opp, som plystrer, lager seksuelt ladede lyder, og som insisterer på å putte tips i BH -en til den kvinnelige lærlingen. Et klaps på rumpa når servitøren går forbi i baren, med begge hendene bundet til et brett med drikke.

Så var vi her igjen, da, på terskelen til en ny julebordsesong. Vi gleder oss til å pynte og fjonge oss, til å spise god mat og kanskje nyte et glass vin eller tre. Ikke minst ser vi frem til å hygge oss i festlig lag med kolleger vi ellers for det meste snakker jobb med. Julebordet er for mange et kjærkomment pust i bakken, et slags friminutt fra arbeidslivets daglige krav til prestasjon. De sosiale kodene tillater at vi slår oss litt løs på julebordet – dog innenfor rimelighetens grenser. Grensen går ved krenkelse av andre mennesker.

Alt for mange ansatte i norsk arbeidsliv opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. Seksuell trakassering kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, simulering av seksuelle bevegelser, klåing og berøring, til seksuelle overgrep. Visning av bilder og videoer med seksuelt innhold vil også være seksuell trakassering. Høyest forekomst av seksuell trakassering finner vi i overnattings- og serveringsbransjen, og i helse- og sosialsektoren. Unge kvinnelige ansatte, lærlinger og midlertidige ansatte, arbeidstakere på deltid og minoritetsgrupper, er særlig utsatt. Hele 22 prosent av kvinnene som jobber i overnattings- og serveringsbransjen sier at de er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Samtidig viser ny statistikk at halvparten – 50 prosent – av virksomhetene i utelivsbransjen har manglende rutiner for hvordan de følger opp og håndterer seksuell trakassering. Det er et alt for høyt tall, og viser at Metoo-kampanjen ikke på noen måte var en trylleformular, om noen trodde det. Etter alt fokuset som har vært på dette det siste året hadde jeg jo håpet at både gjester og arbeidsgiverne har lært. Men det er tydeligvis en lang vei å gå. Det er ikke greit at gjester klår på de ansatte, og det er uakseptabelt at så mange arbeidsgivere ikke er seg sitt ansvar bevisst.

Arbeidsgiverne har et lovpålagt ansvar for å beskytte sine ansatte mot seksuell trakassering. Det er viktig at ledere og ansatte sammen er enige om hvilke grenser som gjelder på deres arbeidsplass, og at det settes en absolutt strek for seksuell trakassering. Dette arbeidet må integreres i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Konsekvensen av at alt for mange arbeidsgivere ikke er seg sitt ansvar bevisst, er at vi fra myndighetenes side må holde trykket oppe og være tøffere i klypa. Det gjør vi ved blant annet å føre jevnlige tilsyn med bransjen.

Et av våre nye tiltak er at Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet har utdannet egne inspektører som jobber spesifikt mot seksuell trakassering. Inspektørene kontrollerer at bedriftene har gode nok rutiner, og de veileder også arbeidsgiverne i hvordan de kan forebygge og håndtere seksuell trakassering. Arbeidsgivere som bryter kravet til rutiner risikerer pålegg fra Arbeidstilsynet. Jeg håper jo at Arbeidstilsynet slipper å true med bøter, for det i seg selv er jo en slags fallitterklæring til bransjen. All honnør til arbeidsgivere som har alt på stell og forsvarlige rutiner. De øvrige bør ta seg selv i nakken. Arbeidstakere som er trygge gjør en bedre jobb.

Arbeidsgivere som ikke vet hvordan de skal går frem for å verne sine ansatte, har ingen unnskyldninger. Et styrket samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet har blant annet resultert i en nettbasert veileder, med praktiske råd og forslag for å forebygge og hindre seksuell trakassering. Det er i tillegg laget opplæringsmateriell for arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud.

Heldigvis finnes det mange arbeidsgivere som går foran. Da jeg besøkte Engebret Kafé fortalte daglig leder meg at de har nulltoleranse mot seksuell trakassering. Det innebærer blant annet at gjester som ikke kan oppføre seg risikerer å få en ekstra ubehagelig dagen derpå. På Engebret går de nemlig ikke av veien for å ringe arbeidsgiverne til julebordsgjester som ikke holder fingrene av fatet. Gjester som trakasserer blir svartelistet for fremtiden. Jeg applauderer en slik kompromissløs holdning, for det viser at arbeidsgiver tar de ansattes trygghet på alvor.

Så er det sikkert en og annen som spør seg; ja, men, er det så farlig da? Er en klaps på rumpa noe å lage så mye styr av? Slike antikvariske holdninger hører hjemme på historiens skraphaug. Svaret er uansett: Ja. Det er farlig. Forskning viser at seksuell trakassering kan gi helseplager, symptomer på posttraumatisk stresslidelse, og generelt nedsatt trivsel og engasjement i jobben. Noen slutter på grunn av det.  

Til deg som er ansatt i utelivsbransjen, og som skal jobbe nå i førjulsstria, vil jeg si: Tusen takk for den flotte jobben du gjør. Det er din fortjeneste at vi andre kan senke skuldrene og kose oss på julebord. Dersom du blir utsatt for seksuell trakassering råder jeg deg til å si fra til arbeidsgiveren din. Ikke bit det i deg. Arbeidsgiver har plikt til å ta varselet ditt på alvor. Gjør han eller hun det ikke, kan du varsle Arbeidstilsynet. Hvis det er lederen din som trakasserer, bør du varsle verneombudet og tillitsvalgte. Da skal du vite at arbeidstakere som varsler i samsvar med loven er omfattet av forbudet mot gjengjeldelse ved varsling.

Jeg håper du slipper alt dette, og at du får en trivelig førjulstid på jobb. God vakt.

 

Til toppen