Et skritt nærmere enighet om HFK-nedfasing

Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet har deltatt på det ekstraordinære partsmøtet (22. og 23. juli) og mener at man har kommet et steg nærmere enighet om nedfasing av HFK.

- I løpet av forhandlingene her i Wien har landene beveget seg nærmere hverandre, men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår for at vi skal kunne enes om et ambisiøst nedfasingsregime, sier Lunde.

Det er særlig tidspunktet for når økningen i bruk av HFK skal stoppe («frys») og referansenivå («baseline») som har blitt diskutert. Det ble laget en ny allianse mellom de fleste i-landene, alle de afrikanske landene, stillehavsøyene og en rekke latinamerikanske land som fremmet ambisiøse forslag for dette.

-  Jeg er optimistisk og tror det vil være mulig å få til en god avtale på neste møte. Norge skal jobbe hardt for dette, legger Lunde til.

Etter planen skal landene enes om HFK-nedfasingen på partsmøtet under Montrealprotokollen som finner sted i Kigali, Rwanda, i oktober.

Fakta om HFK-gasser

Klimagassene HFK er i stor grad tatt i bruk som erstatningsstoffer for de ozonødeleggende gassene som er blitt faset ut under Montrealprotokollen. Gassene brukes i hovedsak i fryseanlegg, klimaanlegg, varmepumper og isolasjonsskum.

HFK-gassene står i dag for om lag 1 prosent av globale klimagassutslipp, men er de klimagassene som har den største utslippsvekst. Ved å stoppe denne voldsomme veksten kan vi unngå så mye som en halv grad global oppvarming innen slutten av dette århundre.