Flere lærere per elev og flere kvalifiserte lærere

I skoleåret 2020/21 var det færre elever per lærer i offentlige skoler enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Antall årsverk gitt av kvalifiserte lærere har også økt gjennom hele regjeringsperioden.

Lærertettheten har særlig økt på 1.-4. trinn. Der er det i dag under 14 elever per lærer i snitt, noe som faktisk er færre elever per lærer enn normen krever og en forbedring fra over 16 elever per lærer i 2014/15.

– Målet er at alle elever skal møte en kvalifisert lærer, slik at vi sikrer tidlig innsats og tettere oppfølging av elevene. Tallene viser at satsingen vår virker. Nå er det flere lærere per elev, og andelen kvalifiserte lærere har også økt, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Siden 2015 har regjeringen bevilget betydelige penger til flere lærere i grunnskolen. Høsten 2018 ble det innført en norm for lærertetthet på skolenivå. Antall elever per lærer skal ikke overskride 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10. trinn. Tiltaket evalueres av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som nå har kommet med den fjerde av i alt seks rapporter. Rapporten inneholder en analyse av GSI-tall og av intervjuer med ledere og lærere i skolen.  

Størst utfordring i byene, men også der er de nær å oppfylle normen

NIFUs analyser viser at normen stort sett er oppfylt, og at det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på 1.-4. trinn. 83 prosent av skolene oppfyller normen. Blant de 17 prosentene som ikke gjør det, finner vi særlig store skoler i tett befolkede områder, slik som i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Drammen og Asker. Men selv om en andel av skolene fortsatt ikke oppfyller lærernormen, er de ofte ikke så langt fra å gjøre det.

– Det er på de laveste trinnene det har vært vanskeligst å rekruttere nok lærere, så det er veldig bra at lærertettheten spesielt har økt på 1.-4. trinn. Jeg vil også rose kommuner og skoleledere i områder med mange elever, som har hatt utfordringer med å rekruttere nok, men som likevel har klart å øke antall lærere per elev betraktelig, sier Melby.

Flere kvalifiserte lærere

NIFU undersøker om innføringen av lærernormen har påvirket omfanget av lærere som ikke fyller kompetansekravene. Deres analyser tyder ikke på at andelen lærere uten godkjent utdanning øker. Det ser heller ikke ut til at omegnskommuner har mistet kvalifiserte lærere som følge av at bykommunene skal innfri normen.

– Det er ikke bare antall lærere som er viktig, men også hvor gode de er til å undervise og bidra til at elevene utvikler seg faglig og sosialt. Derfor har vi gjort lærerutdanningen om til en femårig masterutdanning og økt kompetansekravene. Jeg blir veldig glad for å se at det blir stadig flere kvalifiserte lærere i skolen, sier Melby.

Ledere og læreres oppfatning av normen

I tillegg til å se på GSI-tallene, har NIFU intervjuet skoleeiere, skoleledere og lærere om deres oppfatning av lærernormen. Ifølge lærerinformantene er lærertetthet av betydning for deres kapasitet til å se, hjelpe, tilrettelegge for og bygge en god relasjon til eleven.

Høyere lærertetthet gjør det også enklere å tilpasse undervisningen til alle elevene.

Skoleeierne har ulik oppfatning av om normen er tilstrekkelig finansiert fra statens side, og enkelte gir uttrykk for at normen utgjør et for stort inngrep i kommunenes økonomiske handlingsrom. En del skoleeiere og skoleledere vurderer at normen er for rigid ved at den legger føringer for fordelingen av ressurser mellom trinn. Rekrutteringssituasjonen for lærere vurderes som relativt god på kommunenivå, selv om den kan være utfordrende ved enkelte skoler. Flere skoleledere sier at normen kan gi skolen mulighet til å rekruttere lærere med spisskompetanse, som for eksempel kan brukes i arbeid med tidlig innsats.

– Forskning viser at økte lærerressurser ser ut til å ha større effekt på barn av foreldre med lav sosio-økonomisk bakgrunn. Hvordan den økte lærerressursen organiseres er avgjørende. Det er derfor interessant at skolelederene i NIFUs rapport sier at lærernormen gir muligheten til å tenke nytt rundt bemanningen. Dette kan ha betydning for å utjevne sosial ulikhet i skolen, sier Melby.

Les NIFU-rapporten her

 

Fakta om lærernormen og NIFUs rapport

  • Norm for lærertetthet ble vedtatt av Stortinget i 2017, og innført fra og med skoleåret 2018-2019
  • Antall elever per lærer skal ikke overskride 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10. trinn.
  • Lærernormen evalueres i perioden 2019-2022 av NIFU. Delrapporten som nå publiseres gir en status for innføringen av normen fram til og med koronapandemien i 2020. Rapporten er basert både på tall fra GSI og case-studier.
  • Rapporten viser at normen stort sett er oppfylt, og at det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på 1.-4. trinn.
  • Samtidig er det 17 prosent av skolene som ikke oppfyller normen. Dette gjelder særlig store skoler i tett befolkede områder.