Følger EUs konkurranseregelverk

Hun er ikke i Brussel for å konkurrere i ballspill, men konkurranseråd Nina Gørrissen må likevel sørge for å være tidlig på ballen når regelverk skal diskuteres i EU.

Med erfaring fra stillingen som konkurranseråd ved EU-delegasjonen i perioden 1999 til 2003, viste Nina Gørrissen hva hun gikk til da hun i høst tiltrådte stillingen på nytt. Likevel er det store forskjeller mellom å jobbe med EU for ti år siden og i dag.

– Ting har forandret seg mye siden forrige gang jeg jobbet på EU-delegasjonen. Regelverket, og ikke minst samarbeidsformene i EU, har forandret seg, EU har blitt vesentlig utvidet, og Norge har blitt tilsvarende mindre i forhold til EU. Jeg kommer derfor ikke tilbake til den samme jobben som jeg hadde i 2003, men til nye, og på mange måter større, utfordringer, sier Gørrissen. Gjennom EØS-avtalen følger Norge samme regelverk som EU på disse områdene.

Som konkurranseråd har hun ansvar for både konkurransepolitikk i vid forstand, som innebærer konkurranseregler for foretak, offentlig støtte og offentlige anskaffelser, samt forbrukerpolitikk.

20 års konkurranseerfaring
Gørrissen har bred erfaring og 20 års kompetanse på konkurransefeltet og med EØS-avtalen. Hun har jobbet i Nærings- og handelsdepartementet; Konkurransetilsynet; Konkurransepolitisk avdeling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og EFTA-sekretariatet. Hun har også hospitert i generaldirektoratet for konkurransesaker i Europakommisjonen.

– Jeg har jobbet med EØS-avtalen siden den ble inngått, og den er et viktig interessefelt for meg. I Brussel er jeg i så måte midt i smørøyet. Faglig sett er det bra å være så tett på prosessene i EU, og kompetansenivået i EU-systemet er skyhøyt, sier hun.

Å være tett på prosessene i EU er viktig, ettersom Gørrissen har som oppgave å rapportere om viktige initiativer, prosesser og vedtak i EU til både Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, Konkurransetilsynet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Jeg må fange opp hvilke vedtak som blir tatt og hva som skjer med hensyn til endringer i regelverk og policy så tidlig som mulig, og gi råd om betydningen for Norge, og om videre oppfølging på norsk side. Da gjelder det å være tidlig på ballen, for å sikre at våre muligheter til å påvirke prosessene blir størst mulig, sier hun.

EU fokuserer på offentlig støtte
I 2003 moderniserte EU konkurransereglene for foretak. Siden har det vært mye fokus på å forbedre og effektivisere regelverket for offentlige anskaffelser. Foreløpig siste etappe i denne prosessen vil være vedtagelsen av tre nye anskaffelsesdirektiver tidlig i 2013.

– Dette har vært en stor og omfattende prosess, som Norge og de andre EFTA-landene har bidratt aktivt til, og hvor vi har blitt godt lyttet til i EU, sier Gørrissen.

Nå har tiden kommet for å gjennomgå og effektivisere reglene for offentlig støtte.

– Å sikre et regelverk som gir effektiv kontroll med konkurransevridende støtte også i fremtiden, er noe av det siste som gjenstår for å sikre at foretak kan konkurrere på like vilkår i EU og EØS, sier Gørrissen.

Hun mener det først er på 2000-tallet at EU virkelig har begynt å fokusere på offentlig støtte. Finanskrisen har vist hvor viktig det er med et effektivt støtteregelverk.

– Når man gir offentlig støtte i krisetider må man være forsiktig så man ikke endrer strukturen i markedet til skade for konkurransen etter at krisen er over, sier Gørrissen.

Den revisjonsprosessen EU igangsetter nå skal, i tillegg til å forenkle regelverket og effektivisere håndhevingen, legge til rette for en støtte som fører til innovasjon og utvikling av europeisk næringsliv.

– Dette er i tråd med EUs langtidsstrategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020. I et EU med mange flere medlemsstater er det viktig at Kommisjonen kan konsentrere sine ressurser om de viktige og prinsipielle sakene. Dette krever at man tenker nytt både med hensyn til regelverk og kontroll med overholdelsen av reglene, sier Gørrissen.

– En hjørnesten i EØS-avtalen
Det er Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen som gjør at områdene Nina Gørrissen arbeider med er svært aktuelle også for norsk rett.

– Konkurransereglene for foretak, som skal sikre foretakene like konkurransevilkår og en «level playing field», er en hjørnesten i EØS-avtalen, sier hun.

På konkurranseområdet går også utviklingen av konkurransereglene både i EU/EØS og globalt mot en stadig større grad av harmonisering. Dette betyr at utviklingen av regelverk og politikk i EU/EØS også får betydning for utviklingen og håndhevelsen av den norske konkurranseloven.

– På samme måte er regelverkene for støtte og anskaffelser sentrale deler av EØS-avtalen. Reglene er inntatt i sin helhet i EØS-avtalen, og utgjør det vesentligste av det norske regelverket på området. Utviklingen i EU/EØS har derfor direkte betydning for hvilken støtte vi kan gi til norske foretak og hvordan det offentlige gjennomfører sine anskaffelser, forklarer Gørrissen.

De nordiske landene har dessuten gode og utviklede regelverk på forbrukerområdet, som også kan tjene som modeller i EU/EØS.

– Det er viktig å påvirke utviklingen i EU/EØS og sikre at reglene derfra ikke legger begrensninger på det vi har oppnådd på forbrukerområdet i Norge, sier Gørrissen.