Forhandlingene om årets viktigste klimasak er i gang

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltar i internasjonale forhandlinger om å redusere bruken av de sterke klimagassene HFK denne uken i Rwanda. Gassene brukes blant annet i klimaanlegg og i fryseanlegg.

Vidar Helgesen, Erik Solheim og Johnston Barkat i Kigali
Fra venstre: Leder for FNs miljøprogram (UNEP) Erik Solheim, klima- og miljøminister Vidar Helgesen og FNs ombudsmann Johnston Barkat. Foto: Jo Randen

Målet med forhandlingene under Montrealprotokollen i Kigali i Rwanda er å få til et ambisiøst vedtak hvor verdens land blir enige om å redusere bruken av HFK-gassene (hydrofluorkarboner).

HFK-gassene står i dag for om lag én prosent av de globale klimagassutslippene, men er den gruppen gass som vokser raskest. Det er anslått at bruken av HFK –gassene fram mot 2020 vil øke med omtrent 10 prosent årlig. Den voldsomme veksten er i stor grad knyttet til velstandsutviklingen i de store i utviklingslandene. Fortsetter veksten, kan utslipp av disse gassene alene kunne føre til at det globale klimaet blir 0,5 grader varmere innen slutten av dette århundret. Om HFK-anlegg erstattes med mer energi-effektive anlegg, kan den positive klimaeffekten bli enda større.

– En avtale om nedfasing av HFK-gassene vil være det viktigste enkelttiltaket verdens land gjør internasjonalt i 2016 for å følge opp Parisavtalen, sier Vidar Helgesen.

Støtte til nedfasing av HFK i utviklingsland er viktig for en vellykket avtale. Derfor annonserte Norge i New York i september at vi, sammen med 16 andre land, vil gi et ekstrabidrag til Montrealprotokollens multilaterale fond i 2017 dersom vi får til et ambisiøst vedtak. På denne måten kan utviklingslandene raskt starte arbeidet med å begrense bruken av disse gassene.