Fylkesnytt fra Aust- og Vest-Agder 3/2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annen en artikkel om et informasjonsmøte for bønder om gjødslingsplan og skjerpet krav til produksjonstilskottssøknader.

Informasjonsmøter for bønder

Mange ville høyra om gjødslingsplan og skjerpa krav til produksjonstilskotssøknader.  

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har saman med kommunane og Norsk landbruksrådgiving (NLR Agder og NLR Setesdal) gjennomført ein større møteserie for bønder i 2016. Formålet med møta var å gi direkte informasjon til bønder om regelverket for produksjonstilskot, avløysartilskot, plantevernjournal og gjødslingsplan. Krava til miljøomsyn, dokumentasjon og korrekte søknadar er skjerpa, og dei økonomiske konsekvensane ved feil og manglar er betydelege. Utarbeiding av ein optimal gjødselplan var tema for NLR sitt innlegg. 

Trongt om plassen på møtet i Lyngdal 24. oktober.
Trongt om plassen på møtet i Lyngdal 24. oktober. Foto: Ole Steffen Gusdal, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

Det blei gjennomført 7 møter i Aust-Agder i vår og 5 møter i Vest-Agder i haust. Bøndene viste stor interesse for møta. I Aust-Agder deltok ca. 50 prosent av dei som søker produksjonstilskott, og i Vest-Agder møtte ca. 30 prosent. 

Før møta blei dei same tema drøfta i møter med NLR og kommunane. Dette var ein nyttig prosess som førebuing til informasjonsmøta for bønder.

Kraftig snøfall i Aust-Agder

Store skader på strømnettet – begrensede konsekvenser for skogen og skogproduksjonen.

Meteorologisk institutt traff meget godt med prognosene sine for snøfallet lørdag 5. november.
Meteorologisk institutt traff meget godt med prognosene sine for snøfallet lørdag 5. november. Foto: Meteorologisk institutt

Dagen etter ble det målt en snødybde på inntil 80 cm i indre strøk av Aust-Agder. Det var det vanlige snøbeltet langs Sørlandsbanen fra Gjerstad i øst, gjennom Vegårshei, Nelaug mot Herefoss og Vegusdal i vest som fikk mengdene også denne gangen. Snøen var våt og tung. Det fikk meget store konsekvenser for strømnettet. Allerede tidlig lørdag ettermiddag forsvant strømmen i store deler av nevnte strøk. Den gikk også nærmere kysten der nedbøren begynte som regn og gradvis gikk over til snø. Det ble svært omfattende skader på linjenettet som en følge av vindfall, brekk- og nedbøyninger. Noen kommuner måtte iverksette deler av sine beredskapsplaner etter strømbruddene, der både mobil- og analogt telenett forsvant. Enkelte grender og gårder var uten strøm i inntil fem døgn. De fleste slapp riktignok med ett og to døgn. 

Snøen la seg tungt i kronetaket på trærne og medførte vindfellinger, brekkskader og rene toppbrekk. Skadeomfanget er mest framtredende mot skogkanter og bestandsgrenser til vei og kraftlinjer. Her er ofte skogen ustabil etter gjentatte ryddinger og linjehogster som stadig har flyttet på bestandskanten. Dersom slike skader er omfattende kan det være alvorlig nok og gi svært uheldige og kostbare konsekvenser også for skogproduksjonen. Det skadebildet vi har observert i skogen utover nevnte «kantskader» er mest brekkskader på allerede utkonkurrerte og svake stammer som ikke skal med i framtidsskogen. I tillegg er det en del spredte toppbrekk på eldre produksjonsskog. Vi har også denne gangen erfart at det som kan se ut som alvorlige press- og bøyningsskader på lauvskogen oftest retter seg når mildværet kommer og snøen tiner. Konklusjonen er at det som så ut til å kunne bli en katastrofelignende situasjon for skogbruket denne lørdagsettermiddagen har gått rimelig greit. 

Eksempel på enkeltstående brekkskade i skogbestand uten de store konsekvensene for skogproduksjonen. Slike ble de mange av etter snøfallet lørdag 5. november.
Eksempel på enkeltstående brekkskade i skogbestand uten de store konsekvensene for skogproduksjonen. Slike ble de mange av etter snøfallet lørdag 5. november. Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Økouka i Agder 2016

I høst kunne vi for første gang oppleve Økouka her på sørspissen av landet. Det var stas! 

I løpet av de 7 dagene 25. september–2. oktober var det vel 20 økoarrangementer i de to Agderfylkene. Det ble en feiring av norsk økologisk mat der råvarer, kunnskap og mattradisjoner var i fokus. 

Det hele startet med hornmusikk og snorklipping i Hakkebakkeskogen i Kristiansand Dyrepark. Snora var ei ekte økologisk hampsnor, og klippingen sto Vest-Agders fylkesordfører Terje Damman for. Arrangørene rigget en stor «informasjonsstand» der ulike aktører presenterte seg og sine kommende arrangementer i løpet av Økouka. Det ble delt ut økologiske smaksprøver, og det var mulig å kjøpe diverse økologiske produkter. I Ekorn-Jensens kafe ble det servert pepperkaker, vafler og kanelsnurrer. Klatremus, Bakermester Harepus og Dyreparkens spiserisjef Roy Byremo var tilstede blant publikum, og de bidro til god stemning blant store og små.

Åpning av Økouka ved Vest-Agders fylkesordfører Terje Damman.
Åpning av Økouka ved Vest-Agders fylkesordfører Terje Damman. Foto: Berit Egeli, Vest-Agder fylkeskommune

I løpet Økouka var det et mangfold av aktiviteter og arrangementer for både forbrukere og produsenter forskjellige steder på Agder. En rekke aktører samarbeidet om Økouka, slik som for eksempel Lillemarkens i Kristiansand, Randesund hagesenter, videregående skoler i begge Agderfylkene, Arendal kommune, Grønt Senter, Bondelaget, Norsk landbruksrådgivning Agder, Fylkesmannen og flere spisesteder. 

På fårikålens dag delte produksjonskjøkkenet i Arendal kommune ut smaksprøver av økologisk fårikål like utenfor byens kultur- og rådhus. Landbrukskontoret var involvert og hadde skaffet til veie fire sauer som var plassert i innhegning like ved. Det var et populært innslag for barnehagebarn som var spesielt invitert til arrangementet.  

På Søgne videregående skole og tilsvarende på Tvedestrand og Åmli videregående skole på Holt formidlet fylkesagronom Øystein Haugerud fra foregangsfylket Levende matjord erfaringer og kunnskap om jord ut fra et biologisk og bærekraftig perspektiv. 

Seminar om levende matjord ved Øystein Haugerud.
Seminar om levende matjord ved Øystein Haugerud. Foto: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Eksempler på andre arrangementer var dyrkingskurs, matlagingskurs, åpen gård-arrangementer og markvandringer. Det ble servert økologisk mat på flere spisesteder: på Universitetet, Grønt senter og i våre kantiner på fylkeshusene i Arendal og Kristiansand. Økouka avsluttet med fest på Myrane andelsjordbruk i Kristiansand. 

I likhet med de fleste andre økouker i landet var Oikos Agder prosjekteier, og de koordinerte Økouka. Fylkesmannen støttet Økouka med BU-midler og bistod underveis. I forkant av Økouka var det en god planleggingsprosess sammen med samarbeidspartnerne. 

Oikos Agder og flere av samarbeidspartnerne brukte media aktivt i forkant og i løpet av Økouka. Informasjon om Økouka og om økologisk landbruk ble spredt via Facebook, ulike nettsider, NRK Sørlandet og via annonser og kronikker i forskjellige aviser. Et slikt formidlingsarbeid er av stor verdi.

Økouka er et etablert arrangement som har vist seg å være en viktig arena for forbrukere og produsenter av økologisk mat. Det er bra at vi har fått tatt del i dette også her i vår landsdel!

Økologisk servering i kantina i Fylkeshuset i Arendal.
Økologisk servering i kantina i Fylkeshuset i Arendal. Foto: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Første felles kommunesamling for begge Agder-fylkene

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder arrangerte 8.–9. november sin første landbruksfaglige samling for kommunene etter sammenslåingen av embetene. Rundt 60 deltakere fra de 30 kommunene i Agder-fylkene var samlet på Strand hotell Fevik. 

Første dagen fikk forsamlingen høre om hvor viktig jobben deres er i den store sammenhengen. Jan Ivar Botnan fra Forsvarets forskningsinstitutt la fram en del av innholdet i rapporten Matsikkerhet i et klimaperspektiv. Forsyningen av enkelte matvarer er sårbar på verdensbasis og kan svikte om flere kriser inntreffer samtidig. I slike situasjoner må vi forvente at produsentlandene prioriterer forsyningen til egen befolkning framfor eksport. 

Interessant foredrag ved Jan Ivar Botnan om matsikkerhet.
Interessant foredrag ved Jan Ivar Botnan om matsikkerhet. Foto: Kjellfrid Straume, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Nærings- og skattepolitikk er avgjørende for det grønne skiftet, fremholdt Benthe E. Løvenskiold fra Norskog. Erlend Stabell Daling fra Bondelaget kom med synspunkter på eiendomspolitikken. 

Videre dro vi på utferd i Grimstad og møtte mangesysler Ole Gustav Gurebo i Øvre Landvik. Bærdyrker Aanon Midstue i Reddal fortalte om nysatsing på rips og stikkelsbær. Til slutt var det kaffe og orientering om Reddalspotet i det flotte selskapslokalet Snefrids hus i Reddal. 

Snefrids hus – brudesalong og selskapslokale oppvarmet med bioenergi.
Snefrids hus – brudesalong og selskapslokale oppvarmet med bioenergi. Foto: Lisbeth Svendsen Kismul, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Om kvelden var det middag og god prat med gamle og nye kollegaer i den flotte salen på ærverdige Strand hotell. 

Formiddagen etter var forsamlingen delt i sesjon jord og skog. Jordfolka fikk orientering om nytt tilskuddssystem i produksjonstilskudd fra Landbruksdirektoratet mens skogfolka hadde sine tilskuddsordninger på programmet. Siste ettermiddagen var det fellesøkt med informasjon fra Innovasjon Norge, fra Nibio om kart og til slutt aktuelle problemstillinger om jordloven og konsesjonsloven. 

Nettverk for kompetanseheving og økt verdiskapning

Samarbeid skal gjøre både treindustrien og Universitet i Agder (UiA) bedre på fremtidens byggemateriale – tre. 

I Agder er det etablert et nettverk for økt samhandling mellom akademia og treindustri. Gjennom idemyldring, erfarings- og kompetansedeling er målet økt verdiskapning og sysselsetting for industrien på Agder. 

I høst har det blitt arrangert en workshop hvor treindustrien ble invitert til å komme med aktuelle bachelor- og masteroppgaver for studentene på UiA. Godt oppmøte fra både studenter og industri sørget for at det ble en god dialog og mange fikk presentert aktuelle oppgaver. Det var et vidt spenn på oppgavene, alt fra muligheten for å se på tre som byggemateriale i datalagringsprosjekter, utvikling av hytter i massivtre, til mindre, men kompliserte automasjonsprosjekter i enkelte bedrifter. 

Vindusprodusenten Solfjeld, lokalisert i Tvedestrand, har allerede hatt et utviklingsprosjekt i samarbeid med UiA og har utviklet et bedre vindu og økt salget. Han sa på møtet at det nå vurderes nye samarbeidsprosjekter med universitet. 

Erfaringene fra andre som har brukt studenter i utviklingsoppgaver er veldig gode. Man får dedikerte studenter som setter pris på å få lov til å være med utvikling av lokal treindustri. 

Vennesla kulturhus er et godt eksempel på innovativ trebruk.
Vennesla kulturhus er et godt eksempel på innovativ trebruk. Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder