Fylkesnytt fra Oslo og Viken 2/2021

• Landbrukets kommunesamling med hovedtema beredskap
• Spre filmen! Hva er miljøtiltak i jordbruket?
• Krevende veterinærtilgang for produksjonsdyr i Oslo og Viken 
• Kulturlandskap som levebrød - Inspirasjonskurs for bønder om næringsutvikling 
• Fagdager om kantsoner mot vann og vassdrag i skog
• Ny markaforskrift gir endringer for skogbruket i flere kommuner
• Matgledekorpset er i gang
• Inn på tunet – nytt e-læringskurs om demensomsorg

Landbrukets kommunesamling med hovedtema beredskap

Statsforvalteren i Oslo og Viken arrangerte kommunesamling for landbrukskontorene i fylket i slutten av november. Hovedtema er landbruk og beredskap, som har fått økt oppmerksomhet i våre områder etter raset i Gjerdrum i romjulen 2020.

Statsforvalteren er opptatt av at kommunene har gode planer for sitt beredskapsarbeid, slik at de er best mulig forberedt når det oppstår en hendelse. Her mener vi kommunene har mye å lære av hverandre.

Landbrukskontorene har en viktig rolle

På dag 1 av samlingen er det faginnlegg fra ordfører i Lillestrøm, fra Statsforvalterens beredskapssjef, fra landbrukskontoret i Gjerdrum og fra bondelaget. Vi får også et innlegg om skogbrannberedskap.

Innleggene vil fokusere på ulike deler av beredskapsarbeidet, med særlig vekt på kommunenes ansvar og planer, og erfaringer etter slike hendelser. Hva kommunene kan gjøre for å redusere risiko for uønskede hendelser, vil også være tema.

Dag 2 av samlingen vil være en befaringsrunde der vi blant annet skal besøke rasområdet i Gjerdrum for å høre og se hva som har skjedd, og hva kommunen og NVE har gjort i etterkant av raset.

Deltakere fra regionalt partnerskap i landbruket deltar og bidrar også på samlingen.

Høyaktuelle eksempler

I lys av stormen som 19. november raserte mye skog i øvre deler av Viken og nabofylkene, vil også dette seile opp som et brennhett tema like før samlingen. På samme tid som det blir jobbet med å få oversikt over skadebildet, føler både vi, kommunene og næringsaktørene på behovet for en plan for hvem som gjør hva og hvordan vi raskt kan samordne oss.

Som en oppladning til kommunesamlingen, sendte vi i høst ut en nettsak til kommunene om landbrukskontorenes rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Neste år kommer det ny risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for Oslo og Viken, og vi vil jobbe med å få landbrukskontorene til å bruke denne som utgangspunkt for lokale planer.

Vi gleder oss til å se igjen de ansatte fra landbrukskontorene i våre 52 kommuner etter en lang tid med digital hverdag. Vi ser fram til å samarbeide med dem om dette viktige temaet i tiden framover.

Kontaktpersoner: Nina Glomsrud Saxrud og Otto Galleberg

Spre filmen! Hva er miljøtiltak i jordbruket?

Har du lurt på hvorfor det noen steder er grasstriper midt i kornåkeren? Eller blomsterstriper langs jordekantene? Hva det faktisk er snakk om når bonden gjør miljøtiltak?

Statsforvalteren i Oslo og Viken har laget en liten film som viser noen miljøtiltak og forklarer hensikten med dem.

• Se filmen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken

Filmen er to minutter lang, og vi oppfordrer både andre statsforvaltere, kommuner og andre til å dele den videre ut til bønder og ikke minst allmennheten.

Filmen er laget i samarbeid med landbrukskontoret i Rakkestad kommune og kommunikasjonsenheten hos oss.

Kontaktperson: Hege Aae

Krevende veterinærtilgang for produksjonsdyr i Oslo og Viken

Landbruksdirektoratet har ansvar for inndeling i veterinærvaktdistrikt, og administrerer vakt- og administrasjonstilskudd til vertskommunene i vaktområdene.

Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, jf. dyrehelsepersonelloven §3a. Samme paragraf slår fast at kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Dette er imidlertid krevende for veldig mange kommuner, og noen har store utfordringer med å få stabilitet i veterinærtjenestene.

For å motvirke dette administrerer Statsforvalteren et stimuleringstilskudd til veterinærdekning i kommunene. Stimuleringstilskuddet skal bidra til tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell på dagtid i næringssvake områder.

Utfordringer

Utfordringene med veterinærdekning er ofte knyttet til næringssvake områder; store geografiske områder med lange reiseavstander, og spredt tetthet av landbruksforetak og dyr. For å opprettholde en vaktordning utenom ordinær arbeidstid må det i et vaktdistrikt være nok tilgang på veterinærfaglige oppdrag på dagtid til at veterinærene hver for seg har tilstrekkelig inntjening i sitt eget foretak. I næringssvake område er nettopp det begrensede næringsgrunnlaget på dagtid utfordringen.  

Faglig innretning er en annen utfordring, da nyutdannede veterinærer i stor grad er spesialisert innen smådyr. Yngre veterinærer ønsker seg også arbeidsbetingelser på linje med andre arbeidstakere, og da er en tredelt vaktturnus et minimum. Disse faktorene bidrar til at kommunene ikke klarer å fylle vaktordningene i tilstrekkelig grad.

Stimuleringstilskuddets uforutsigbarhet gjør en vanskelig situasjon verre

Stimuleringstilskuddet til hver kommune og hvert veterinærvaktdistrikt varierer fra år til år, avhengig av Stortingets avsetning til formålet, og akutte behov i fylker og kommuner. Kommunene ønsker en større forutsigbarhet for tilskuddet fra år til år, både når det gjelder størrelsen på tilskuddet og forvaltningsforhold som søknadsfrist og vilkår.

Kontaktpersoner: Ragnhild Skar, Lene Thorud og Anne Behn

Kulturlandskap som levebrød - Inspirasjonskurs for bønder om næringsutvikling

I høst har Statsforvalteren og kommuner med Utvalgte kulturlandskap (UKL) i jordbruket gått sammen om å arrangere et kurs i næringsutvikling. Målet med kurset er å få kunnskap og inspirasjon til økt næringsutvikling basert på gårdens kulturlandskap og ressurser.

Kurset er for bønder og grunneiere i de sju utvalgte kulturlandskapene i jordbruket i Oslo og Viken, og er i tre moduler. 

Kobling av UKL og næringsutvikling

Deltagerne på kurset vurderer å starte opp, eller er i gang med reiselivstilbud, lokalmatproduksjon eller andre former for næringsutvikling på gården.

– Hensikten med kurset har vært å gi kunnskap, inspirasjon og ideer til hvordan vi kan utvikle reiselivstilbud, videreforedling eller annen virksomhet på og rundt gården. I tillegg har det vært viktig for oss at deltagerne skal få et nettverk som kan være gode støttespillere i tiden etter kurset, sier Kjersti Grøndahl, som jobber med næringsutvikling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

– Vi har troen på at gode nettverk og erfaringsutveksling med andre bønder i tilsvarende situasjon vil motivere til utvikling. Gjengen på modulkurset forvalter jo de mest unike kulturlandskapene på Østlandet, fortsetter Kjersti.

Innhold i kursene

For at drifta skal være bærekraftig må kulturlandskapet forvaltes godt, samtidig som bonden sikres et godt levebrød. Hvordan kan vi tjene penger på et vakkert og rikt kulturlandskap uten å forringe de kulturhistoriske og biologiske verdiene? Dette er et av spørsmålene vi har sett konkrete og praktiske eksempler på i kurset.

I den første kursmodulen møttes deltagerne på Kringler gjestegård. Her lærte vi hva det vil si å leve av opplevelser, og hva som skal til for å skape gode og attraktive tilbud i markedet.

I modul to av kurset dro kursdeltagerne på studietur til vårt nabofylke Vestfold og Telemark. Her finner vi det samme spennet i kulturlandskap, fra fjellandbruk til kystgårder, som vi også har i Oslo og Viken, og det er lett å dra nytte av hverandres erfaringer.

Vi fikk se eksempler på hvordan ressursene fra verdifulle kulturlandskap har bidratt til et godt levebrød for bonden og til å øke verdiene i kulturlandskapet: 

• Mohairgeitene som både er skjøtselsarbeidere i landskapet og ullprodusenter på Telespinn
• Osteproduksjon på Flatdal meieri og bevaring av stølslandskap og tradisjon på Kråkeroe-staulen
• Gjenåpning og tilgjengeliggjøring av kystskogslandskapet rundt Bjerkø gård & Skjærgårdslåven
• Bevaring av eldre landbruksbygg for gårdsovernatting på Lien Fjellgard
• Foredling av innlandsfisk og lokalmatsutsalg i Fyresdal

Jobber videre med egne ideer

– Vi opplever at bedriftene synes det er nyttig å jobbe med egen idé og sammen med andre over tid. Nå gjenstår én modul for denne gjengen, men først skal de få tid til å jobbe videre med egen idé før vi møtes igjen til vinteren.

Allerede ser vi spennende aktivitet i våre egne fylker. Deltagerne fra Utvalgte kulturlandskap på Bøensætre i Aremark og i Rygge er godt i gang med utvikling av hver sine plasser, og har bidratt aktivt på kurset og på studieturen med å dele egne erfaringer fra sin drift, avslutter Kjersti Grøndahl.

• Her kan du lese mer om slåttetreff ved Bøensætre UKL og økt fokus på beitedyr i Rygge UKL.

Kontaktpersoner: Kjersti Grøndahl, Kari Rime Engmark, Marit Surlien Hoen og Per Rønneberg Hauge

Fagdager om kantsoner mot vann og vassdrag i skog

Klima- og miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen hos Statsforvalteren har i samarbeid med lokale skogbrukssjefer avholdt to fagdager med tema kantsoner langs vann og vassdrag i skog.

Utgangspunktet for fagdagene var at kantsoner langs vann og vassdrag er underlagt flere regelverk, som ikke er helt likelydende. Det i seg selv kan skape usikkerhet. I tillegg er det et generelt behov for avklaring omkring begrep som for eksempel økologisk funksjon av kantsonen - hva er det?

Mange gode eksempler ble vist langs ulike vassdrag, og vi tror at de fleste spørsmål ble grundig utredet, både gjennom diskusjoner, og ikke minst ved god faglig kompetanse hos Håvard Hornnæs fra klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren.

Det ble avholdt en fagdag i Hobøl i gamle Østfold og en i Modum i gamle Buskerud. Inviterte var skogansvarlige i kommunene og representanter for skognæringen, særlig skogbruksledere i skogeierandelslagene. Til sammen var det om lag 50 personer som deltok.

Inntrykket er at dette var et fengende tema fordi det hadde en praktisk tilnærming som mange hadde ulike oppfatninger om på forhånd, og som vi nå kan forvente en mer enhetlig forvaltning av.

Kontaktpersoner: Jan Egil Nygaard og Solfrid Marthiniussen

Ny markaforskrift gir endringer for skogbruket i flere kommuner

Marka er på dagligtale navnet på skogområdene som omgir hovedstadsregionen. Dette omfatter et betydelig skogareal innenfor 17 kommuner, alle innenfor Oslo og Viken. Til sammen utgjør Marka omkring 1,5 millioner dekar etter at ny markaforskrift trer i kraft fra nyttår.

Føringer for skogbruket i Marka

I dette området er skogbruket regulert gjennom en egen markaforskrift, Forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggjande kommunar. Denne forskriften legger føringer med blant annet meldeplikt før hogst og maksimal flatestørrelse ved skogbrukstiltak i Marka.

Forskriften gir også organisasjoner og interesseforeninger adgang til å klage på kommunale skogbruksvedtak. Klagebehandling og eventuelt overprøving av kommunens vedtak gjøres av Statsforvalteren i Oslo og Viken. Vi behandler også søknader som gjelder kommunal skog. Under dagens forskrift blir det behandlet omkring 600 hogstmeldinger årlig innenfor Marka.

Revidert forskrift trer i kraft fra nyttår

Den gjeldende markaforskriften har de siste årene vært under revidering, og ny forskrift trer i kraft fra 01.01.2022.

Noen viktige endringer i den nye forskriften er:

• Forenkling: Skogtiltak som allerede er regulert gjennom annet lov- og forskriftsverk er tatt ut av den nye forskriften
• Søknadsplikt: Det vil nå være en søknadsplikt og ikke en meldeplikt for hogst.
• Digital søknad: Hogstsøknad kan nå sendes digitalt gjennom Altinn. Dette kan spare kommunene for arbeid.
• Grensejustering: Den nye forskriften gjelder ikke for nøyaktig samme areal som den forrige forskriften dekket. Den tidligere forskriftgrensen blir nå harmonisert med grensen som brukes i markaloven. Dette resulterer i at 185 000 dekar forlater markaforskriftens virkeområde, mens 26 000 dekar nytt areal kommer inn.

Utvikling av kartløsning for kommunene

GIS-medarbeiderne på landbruksavdelingen vår har utviklet en egen kartvisning av markaområdet, der man enkelt kan klikke seg inn og se gamle og nye grenser. Dette vil være til nytte særlig for kommunene som befinner seg i randsonen, da de kan se hva endringen mellom gammel og ny grense utgjør på kommunenivå gjennom kart og tallmateriale.

Statsforvalteren i Oslo og Viken holder også jevnlig markasamlinger for kommunene som har berørte områder, for å sikre enhetlig praksis i saksbehandlingen.

Les mer om den nye forskriften hos Landbruks- og matdepartementet. En mer detaljert utgave av denne saken finner dere også hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Kontaktpersoner: Solfrid Marthiniussen og Per Olav Granheim

Matgledekorpset er i gang

I 2020 fikk Statsforvalteren i Oslo og Viken i oppdrag å organisere et Matgledekorps, og sette i gang et arbeid med mat og måltidsglede i eldreomsorgen sammen med de utvalgte kommunene Aurskog-Høland, Indre Østfold, Lørenskog, Marker og Rakkestad.

I høst har ernæring og mat på sykehjem blitt aktualisert gjennom flere oppslag i media og som tema i NRK Debatten. -Mat og måltidsglede på institusjoner trenger mer oppmerksomhet, sier Ronny Kløvfjell, som er kokk i Matgledekorpset. 

Besøker institusjoner

Grunnet pandemien ble det avholdt en digital oppstartkonferanse for alle interesserte, og deretter to webinarer for de fem kommunene. I høst gikk startskuddet for første besøk til institusjonene. Matgledekorpset fikk være med ut på avdelingene for å snakke med både personale, pårørende og pasienter. I skrivende stund er Matgledekorpset godt i gang med andre besøksrunde.

– Matgledekorpset har blitt møtt med stort engasjement i kommunene. Det er tydelig at alle setter pris på faglig påfyll og inspirasjon, og at helsepersonell gjør en kjempeinnsats hver eneste dag for å gi pasientene gode dager, forteller Kløvfjell.

Flere kommuner og institusjoner har etablert egne lokale matgledekorps, som en videreføring av det regionale Matgledekorpsets arbeid.

Erfaringsutveksling

Hvordan arbeidet tas videre inn i det nye året er ikke avklart. Matgledekorpset besøker i høst åtte av de over to hundre institusjonene i Oslo og Viken. For at dette også skal komme til nytte for andre kommuner og institusjoner, må erfaringene våre brukes i det videre arbeidet. Det gjelder både organisering hos Statsforvalteren og samarbeid med eksterne personer i Matgledekorpset, Utviklingssentrene og Matvalget.

– Mat og måltider må tas på største alvor, og knyttes nært til det ernæringsmessige og helsefaglige for å skape legitimitet i institusjonene. Det er viktig for å forbedre og skape varige rutiner på alle nivåer, forteller sykepleier Wenche Hammer i Matgledekorpset.

Se Landbruks- og Matdepartementets nettside, matgledekorpset.no, for informasjon om de regionale Matgledekorpsene og aktuelle saker. 

Kontaktperson: Anita Panman

Inn på tunet – nytt e-læringskurs om demensomsorg

E-læringskurset skal gi kunnskap om demens, personsentrert omsorg og miljøbehandling, og er rettet mot Inn på tunet-tilbydere. Målet med e-læringskurset er at Inn på tunet-tilbydere skal være forberedt og ha en grunnleggende kompetanse om demensomsorg og være attraktive leverandører av tjenester til kommunene.

Temaer i kurset er relevante lover og retningslinjer som regulerer drift av dagaktivitetstilbud for personer med demens, tildeling av plasser, inntak og uttak av brukere, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og journalføring. I tillegg lærer man hva personsentrert omsorg er, og hvordan det brukes i Inn på tunet-tilbudet. Meningsfulle aktiviteter for personer med demens, miljøbehandling, rutiner og hvordan møte og løse situasjoner med utfordrende atferd er også tema.

Kurset inneholder flere refleksjonsoppgaver og spørsmål til innholdet man har gått gjennom.
Kurset er bygget opp med seks leksjoner som til sammen dekker temaene gjennom tekst, filmer, lydfiler og oppgaver.

Tilbyder kan underveis i kurset jobbe med å lage en utdypende presentasjon av egen gård og hva som kan tilbys personer med demens. Alle med bestått sluttest får kursbevis.

Kurset kan du ta gratis hos Aldring og helse og er åpent for alle. Du må logge inn med ID-port. Her kan du se en kort film om e-læringskurset.

E-læringskurset er utviklet av Aldring og helse på oppdrag fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, som en del av Inn på tunet-løftet 2 og pilotprosjektet innen demens.
Kurset er finansiert av Viken fylkeskommune og Landbruksdirektoratet.

Kontaktpersoner: Hege Aae og Anita Panman.