Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2016

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om nytt kompetansesenter for urban dyrking på Voll gård i Trondheim.

Rekordstor omsetning på Trøndersk Matfestival

Det ble omsatt mat- og drikkespesialiteter fra regionen for hele 9,7 millioner kroner i dagene 4.-6. august. En økning på 2,2 millioner kroner fra i fjor.

Tilbakemeldingene viser at flere gikk tom for produkter før festivalen var ferdig.  Gjennomsnittlig omsetning for salgsbodene lå på 90 000 kroner. 

Aldri før har så mange besøkt Trøndersk Matfestival – det var nærmere 200 000 besøkende disse tre dagene. 

Trøndersk Matfestival 2016.
Trøndersk Matfestival 2016. Foto: Wil Lee Wright

Trøndersk Matfestival har jobbet målbevisst med at utstillerne kommer samlet regionvis for å delta. I år deltok flere regioner enn noen gang.

Festivalen hadde også rekordmange påmeldinger til kåringen «Årets nykommer».

Festivalen oppleves som en god salgsarena. Trøndersk Matfestival er den festivalen med best omsetning av lokalmat i landet. Vi så at publikum visste hva de fikk, og de møtte opp i god tid for å sikre seg de beste varene.

Til et så stort arrangement kreves det et stort apparat for gjennomføringen, i dette støtteapparatet deltok også landbruksavdelingen. 

Nytt kompetansesenter for urban dyrking på Voll gård i Trondheim 

Potensialet og interessen for urban dyrking er stor også i Trondheim.

Derfor har Voll gård, i samarbeid med Trondheim kommune, opprettet et kompetansesenter. 

Gartner Johannes Andersen og gårdsbestyrer Asbjørn Barlaup sjekker årets avling ved demonstrasjonsåkeren på Voll gård.
Gartner Johannes Andersen og gårdsbestyrer Asbjørn Barlaup sjekker årets avling ved demonstrasjonsåkeren på Voll gård. Foto: Johan Sandberg

Kompetansesenteret på Voll gård skal blant annet bidra til å utvikle småskala økologisk dyrking og være til glede for alle med interesse for dyrking av mat i Trondheimsområdet. Gården tilbyr dessuten muligheten til å kjøpe jord, gjødsel og pallekarmer, samt å leie nødvendige redskaper. 

Gården har også anlagt en demonstrasjonshage til inspirasjon for besøkende. Det gjennomføres kurs og hagearrangementer gjennom hele dyrkingssesongen. En har også gartnerne som er tilgjengelig for spørsmål og råd.  Voll gård eies av Sør-Trøndelag Landbruksselskap. Fylkesmannens landbruksavdeling koordinerer arbeidet i nettverket for urbant landbruk i fylket, som kompetansesenteret er en del av.

Positive og ambisiøse melkeprodusenter 

Trøndelag Forskning og Utvikling har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse hvor samtlige melkeprodusenter i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Troms ble invitert til å være med. Oppdragsgiver var landbruksavdelingene hos Fylkesmennene. Samme undersøkelse ble gjennomført i Nord-Trøndelag i 2011, noe som gjør det mulig å se utviklingen over tid. Her ser man blant annet at melkeprodusentene har blitt mer positive til eget yrkesvalg. 

Undersøkelsen viser at produsentene i Sør-Trøndelag er mest positive og ambisiøse i sine tanker om framtida. Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til dette, men vi har over tid hatt en bevisst satsing på utviklingsprosjekter rettet mot melkeproduksjon. Landbruksavdelinga har i samarbeid med Innovasjon Norge og kommunene pekt på at gårdbrukeren bør ta gode investeringsvalg basert på tilgjengelige ressurser og langsiktige gode løsninger. 

Det vil være et stort investeringsbehov og stort behov for investeringsvirkemidler i årene fremover. Etterspørselen etter investeringsvirkemidler gjennom Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag er allerede betydelig høyere enn de midlene som er tilgjengelig. Dette innebærer at gode prosjekter dessverre ikke får støtte som følge av mangel på midler. 

Melkeproduksjon er meget betydningsfull i Sør-Trøndelag og står for drøyt 67 prosent av verdiskapingen i sør-trøndersk jordbruk. Derfor er det svært gledelig at denne viktige næringen viser stor vilje til satsing. Melkeproduksjonen er også viktig for storfekjøttproduksjonen, hvor vi har hatt for lite kjøtt over flere år. 

Kartlegging av trebearbeidende bedrifter i Sør-Trøndelag

Det er mange bedrifter som har tre som utgangspunkt for sin virksomhet i Sør-Trøndelag. Dette kan være små og større sagbruk, høvlerier, laftebedrifter, snekkerier, produsenter av dører og vinduer, spontakprodusenter og entreprenører. Totalt omfatter dette 82 bedrifter i fylket, med over 1 000 ansatte og en årlig omsetning på 1,6 mrd. kroner. 

Det store omfanget av bedrifter og kompetanse retta inn mot foredling av tre som råstoff er en stor styrke i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien.

Trearbeidende bedrifter i Sør-Trøndelag.
Trearbeidende bedrifter i Sør-Trøndelag. Illustrasjon: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Det grønne skiftet dreier seg både om hvordan vi konkret bidrar til å begrense økning i temperaturene på kloden (klimamålet), og hvordan vi skaper verdier med utgangspunkt i fornybart råstoff. Ved blant annet å øke bruken av tre til bygningsformål bidrar vi til begge deler. 

En kartlegging av disse trebearbeidende bedriftenegir et grunnlag for videre arbeid med å ta tak i utfordringene den enkelte bedrift står overfor, slik at den kan utvikle seg videre. 

Kartleggingen er gjennomført av tredriver Roar Gylland gjennom selskapet RG Bedriftsstøtte. Ordningen med tredriver har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Sør- og Nord-Trøndelag. 

Roar Gylland tar del i et landsdekkende nettverk av regionale pådrivere for økt bruk av tre og innovativ bruk av tre som Innovasjon Norge koordinerer. 

Størst fortjeneste blant de små lokalmatbedriftene 

Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag har gjennomført en spørreundersøkelse blant produsenter av lokalmat og drikke i tre omganger mellom 2013 og 2016. Undersøkelsen er sendt til litt i underkant av 150 bedrifter i Trøndelag. Seterbedrifter er ikke med i denne undersøkelsen, samt bedrifter som produserer matspesialiteter fra havet. Svarprosenten har ligget på mellom 35 og 42 prosent.

Antall bedrifter fordelt på produksjoner
Antall bedrifter fordelt på produksjoner. Illustrasjon: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Bruttoomsetningen er størst innen kjøttproduksjon, og lavest innen foredling av frukt, bær og grønt.

Fortjenesten, eller resultatmarginen, er imidlertid høyest innen produktgruppene melk, is og ost, bakevarer og lokalt drikke, og lavest innen kjøtt og innlandsfiske.

Gjennomsnittlig brutto omsetning for bedriftene, som er del av et gårdsbruk, har ligget på litt over 1 millioner kroner per bedrift.

Fortjenesten er størst blant bedriftene med 0 til 3 ansatte, og minst blant bedriftene med 4 til 9 ansatte. 

Bedrifter gruppert etter antall ansatte.
Bedrifter gruppert etter antall ansatte. Illustrasjon: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Datagrunnlaget viser at bedrifter som drives av kvinner ofte er mindre, med mindre omsetning og færre ansatte, men med større fortjeneste. Bedrifter som drives av menn har til sammenligning mindre fortjeneste, men er ofte større, med større omsetning og flere ansatte.

Ut fra spørreundersøkelsen kan vi anslå at omtrent 400 personer er sysselsatt med lokalmatproduksjon i Trøndelag med en brutto omsetning på ca. 500 millioner kroner.

Refotografering av utvalgte kulturlandskap 

Som et ledd i oppfølgingen av de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket fikk Sør-Trøndelag i sommer besøk av fotografen Oskar Puschmann fra NIBIO. Han gjennomførte refotografering i Sør-Trøndelag sine to utvalgte kulturlandskap – øya Tarva utafor Fosenhalvøya og Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal kommune.

Det er gjort et omfattende arbeid med å finne fram gamle fotografier for å dokumentere hvordan landskapet har vært tidligere. Dette gir muligheten til å lage flere før–nå fotografier. 

Puschmann var på Tarva i 1993, og mente at lite var endret siden han var der forrige gang. Det er på mange måter målet med utvalgte kulturlandskap – å opprettholde verdiene som gjorde at de fikk statusen.  På Tarva blir de gamle bygningene godt vedlikeholdt. Noen nye bygninger har også kommet til. Lyngbrenning og beiting med storfe og utegangersau gjør at det ellers er grønt og lite gjengroing på øya. 

1942 og 2016 - Taubane og aggregathus på øya Hegerstein, Tarva.
1942 og 2016 - Taubane og aggregathus på øya Hegerstein, Tarva. Foto: 1942 - Herbert Verdonk. 2016 - Oskar Puschmann, NIBIO

Tarva ligger sentralt i kystleia. Under krigen ble det bygd et fort på øya. Fortet ble betjent med rundt 2 000 mann. Tyskerene tok mange bilder under krigen. Oskar Puschmann gjennomførte refotografering på en del motiver som samsvarte med de gamle bildene. Slike før-nå bilder kan også være et nyttig virkemiddel for å få den oppvoksende generasjon til å forstå mer av hvordan det var på Tarva under krigen. 

Utadrettet informasjon er en del av oppfølgingen av de utvalgte kulturlandskapsområdene.  Lørdag 13. august holdt Oskar Puschmann foredrag i Bjugn. Omtrent 30 fremmøtte var ikke så verst på en lørdagskveld i sommerferien. Til høsten blir det tilsvarende arrangement for Seterdalene i Budalen.