Fylkesnytt fra Vestfold 1/2017

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om omfanget av skogvern i Vestfold.

Omfanget av skogvern i Vestfold 

5,5 prosent av den produktive skogen i Vestfold er per dato vernet, enten som naturvernområder, naturtyper verdi A eller i nøkkelbiotoper. 

Stortinget signaliserte gjennom behandlingen av stortingsmelding «Natur for livet (Meld. St.14 (2015-2016)) et mål om vern av 10 prosent. Per 01.01.2017 er summen av naturvernområder, naturtyper verdi A og nøkkelbiotoper kommet opp i 5,5 prosent. Innenfor begrepet naturvernområder ligger nasjonalparker og frivillig vern som utgjør 1,8 prosent av det produktive skogarealet, mens nøkkelbiotopene kommer fra miljøregistreringene i skog og utgjør 3,7 prosent, resten tilhører naturtypekartleggingen.

Svartor sumpskog i Larvik.
Svartor sumpskog i Larvik. Foto: Ellen Finne

Statistikken og omfanget av vern vil bli revidert årlig i forbindelse med utvidelser av det frivillige vernet og i forbindelse med revisjon av miljøregistreringene i skog (MIS). Graden av vern varierer fra kommune til kommune med Svelvik som lavest med 2,2 prosent til Nøtterøy som i 2016 lå høyest med 13,9 prosent.

Kontakt:
Knut Ivar Løken, tlf. 916 74 286, e-post: fmvekil@fylkesmannen.no.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for økologisk landbruk 

Vista Analyse utførte på oppdrag fra Landbruksdirektoratet en analyse av alle foregangsfylkene i 2016. Foregangsfylke grønnsaker er ikke anbefalt videreført i sin nåværende form.

Økologisk gulrotåker med lite ugras.
Økologisk gulrotåker med lite ugras. Foto: Kari Mette Holm

Vista Analyse skriver
– Prosjektlederen hos Fylkesmannen i Vestfold har gjort en stor innsats gjennom sine kontakter med produsenter, grossister og detaljister for å løse opp flaskehalser i verdikjeden. Disse aktivitetene har på mange måter ivaretatt rollen til den foreslåtte markedskoordinatoren, og vi tror det kan være hensiktsmessig å sikre gjennomføringen av disse aktivitetene også i en periode framover til behovet for markedskoordinering eventuelt er blitt mindre eller rollen er forankret et annet sted. NLR har bygget opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning, kurs osv. på produksjonssida, og nøkkelpersoner der har kompetanse til å videreføre disse aktivitetene uten foregangsfylket. Delfinansieringen av dette som i dag går via FF kan eventuelt bevilges direkte fra Landbruksdirektoratet eller fortsatt gå via foregangsfylket dersom satsingen videreføres.

Landbruksdirektoratet har sendt evalueringen videre til avtalepartene i landbruket. 

Kontakt:
Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67, e-post: fmvekmh@fylkesmannen.no

Økologisk produksjon av grønnsaker, potet, frukt og bær i Norge 

Foregangsfylket for økologiske grønnsaker har fått på plass en kartløsning med oversikt over produsenter av økologiske grønnsaker, poteter, frukt og bær i hele landet. Hensikten med å produsere kartet er å vise potensialet for økologisk produksjon i Norge. 

Produksjonen av økologiske grønnsaker er i all hovedsak sentrert til Østlandet. Potetproduksjonen har sin tyngde i Hedmark og Trøndelag mens frukt og bær har flere større produsenter i Hardanger, Sogn, Telemark, Lier og Moss. 

Kartet viser potensialet for dyrking av grønnsaker, poteter, frukt og bær. Disse produksjonene ligger i de områdene av landet der klima og jordsmonn er egnet til kvalitetsproduksjon. Produsentsamarbeid og nettverk vil også være enklere der det ikke er lange avstander mellom produsentene. Kartet kan derfor være et godt verktøy for å kartlegge mulige samarbeid. 

Kartutsnitt økologiske arealer av grønnsaker, potet, frukt og bær.
Kartutsnitt økologiske arealer av grønnsaker, potet, frukt og bær. Foto: Fylkesmannen i Vestfold

Det vil være behov for å legge inn produksjon av økologisk gras for å legge til rette for samarbeid mellom grønnsaker, potet og husdyrproduksjon. Dette er en viktig forutsetning for å få til et godt vekstskifte. 

Kartene viser arealer for produksjoner av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. Dataene er hentet fra Landbruksregisteret. Punktene i kartet viser de forskjellige produksjonene. Det ligger også et varmekart i bakgrunnen som symboliserer summen av arealene i et område. En liten gruppe produksjoner er ikke med i kartet. Vi satser på å få med alle ved neste versjon. Spørsmål om løsningen kan rettes til oslofjordgis@fylkesmannen.no eller til Anders Bugge Mills (se kontakt).

Kontakt
Anders Bugge Mills, tlf. 33 37 23 48, e-post: fmveabm@fylkesmannen.no.

Landbruket, landbruksforvaltningen og kommunereformen i Vestfold 

Når kommunereformen er fullført vil Vestfold sine vel 400 000 daa dyrka mark være fordelt på 6 kommuner, mot 14 i dag. Tønsberg blir størst med 120 000 daa dyrket mark og vel 450 millioner kroner utbetalt til bonden for produserte råvarer. Også Sandefjord og Larvik blir store, med nesten 100 000 daa hver og 350 millioner kroner i førstehåndsverdi til bonden. 

Større kommuner vil kunne ha et større fagmiljø i sin landbruksforvaltning.  I dag har flere kommuner bare èn eller to til å løse alle oppgavene som tilligger kommunal landbruksforvaltning. De nye kommunene vil få større fagmiljø og mulighet for større grad av spesialisering hos de ansatte. Det er grunn til å tro at vi får mer robuste kontorer med større evne til å drive næringsutvikling, korrekt forvaltning og større likebehandling av like saker, innenfor handlingsrommet nasjonale retningslinjer gir. Vel blir det lenger til kontoret for noen bønder, men stadig mer løses via nett og telefon. Avstander i Vestfold er fortsatt små sammenlignet med mange steder i landet. 

Kart med gamle og nye kommunegrenser i Vestfold
Kart med gamle og nye kommunegrenser i Vestfold. Foto: Fylkesmannen i Vestfold

Når en ser antall landbruksforetak, den verdiskapingen de representerer og de ringvirkninger næringen gir som kjøper av varer og tjenester, bør det være tydelig for lokalpolitikerne at dette er en betydelig næring. De fleste av kommunene har også mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustri eller treforedling. Som første kommune arrangerte Tønsberg og Re et temamøte om landbruk i sin nye kommune for å utvikle sin landbrukspolitikk. Bønder, politikere og innbyggere hadde gruppearbeid hvor de kom med forslag som kommunen skal arbeide videre med. Mål for jordvern og godt landbrukskontor var noen av innspillene. Vi håper at flere kommuner følger etter når de går sammen fra 1. januar 2018. 

Alle bykommunene ligger på Vestfoldraet med byer og tettsteder omkranset av god jord for grønnsaker, potet og matkornproduksjon og samferdselsårer tvers gjennom. Bedre arealforvaltning på grunn av mulighet til å se større områder i sammenheng er holdt fram blant annet av Sandefjord, som en positiv effekt av sammenslåingen. Jordvern og betydningen av norsk jord- og skogbruk er politikere mer lydhøre for nå. Det vil materialisere seg når de nye kommunene starter arbeidet med kommuneplanrevideringen. Jeg er optimistisk. 

Kontakt:
Olav Sandlund, tlf. 33 37 23 80, e-post: fmveosa@fylkesmannen.no.