Historisk arkiv

Rapport fra FNs generalforsamling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Dette var en reise fra Midtøsten til Haiti, via helse og terrorisme til kvinners deltakelse i det politiske liv - på ett døgn, skriver den norske FN-delegasjonen i sin første rapport fra FNs 66. generalforsamling som nettopp har åpnet.

Oppsummering

  • Vellykket møte i giverlandsgruppen for det palestinske (AHLC). Møtet slo fast at palestinske myndigheter har nådd viktige mål på institusjonsbygging, men står overfor store utfordringer på grunn av svekket økonomisk vekst.
  • På høynivåmøtet om ikke-smittsomme sykdommer er det bred enighet om forebygging og politisk lederskap innen folkehelse. Norge og WHOs generaldirektør med kraftig angrep på tobakksindustrien. Politisk erklæring vedtatt i dag.
  • Bred enighet om at FN må lede an i det globale arbeidet mot terrorisme. Utenriksminister Støre fremholdt at dette er FN på sitt beste. FNs helhetlige strategi fra 2006 viktig, men neste skritt er å sluttføre forhandlingene om en helhetlig konvensjon mot terrorisme.
  • Høynivåmøtet om Haiti viste bred støtte til landets nye president. Norge markerte seg ved å stille krav om politiske reformer og større grad av kompromissvilje blant Haitis politikere.
  • Viktige arrangement om kvinner i det politiske liv, hvor flere kvinnelige toppolitikere deriblant USAs utenriksminister Clinton deltok. Viktig å utnytte den politiske våren i den arabiske verden. Finlands president fremhevet den nordiske modellen. Annet møte om kvinners rolle i jordbruk.
  • Konsultasjoner med FNs høykommissær for menneskerettigheter om oppfølging av Menneskerettighetsrådets resolusjon fra juni om seksuelle rettigheter. 

Giverlandsmøte for det palestinske området (AHLC)

Utenriksministeren ledet søndag kveld et vellykket møte i giverlandsgruppen for palestinerne (AHLC). FN, ved visegeneralsekretær Lynn Pascoe var vertskap for AHLC-møtet, som samlet palestinernes statsminister Salam Fayyad og Israels viseutenriksminister Danny Ayalon, sammen med EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton, Kvartettens utsending Tony Blair og representanter fra sentrale giverland.

Møtet slo fast at palestinske myndigheter har oppnådd de mål man satte seg for institusjonsbyggingen for en levedyktig stat. Men, møtet pekte også på de store utfordringer den palestinske regjeringen står overfor, med svekket økonomisk vekst, utsikter for mindre overføringer fra givere, samt fortsatt store økonomiske hindre som følge av det israelske stegningsregimet på Vestbredden og i Gaza.

Giverne ble enige om å bidra til å sikre stabilitet gjennom fortsatt støtte til palestinske myndigheter. Bidragene erstatter likevel ikke behovet for en bærekraftig økonomisk vekst i privat sektor. Israelske restriksjoner på tilgang til ressurser og markeder må lettes i langt større omfang enn tidligere for at veksten skal styrkes, i følge rapportene fra FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

AHLC/GCC-frokostmøte

Utenriksministeren ledet mandag morgen, sammen med palestinernes statsminister Salam Fayyad, et frokostmøte for utenriksministrene fra GCC/Gulf-landene. Møtet var vellykket og utenriksministre fra Gulf-landene, i tillegg til EUs høyrepresentant Catherine Ashton, USAs viseutenriksminister for Midtøsten og generalsekretæren for Den arabiske liga deltok på møtet.

Ministrene var invitert for å mobilisere støtte og engasjement for statsminister Fayyads statsbyggingsplan. På møtet redegjorde Fayyad selv for de målene de hadde nådd det siste året i tillegg til å presentere utfordringer i tiden fremover. Samtidig understreket statsminister Fayyad betydningen av å bidra med budsjettstøtte til de palestinske myndigheter/PA.

På møtet ble det uttrykt bred støtte til Fayyads statsbyggingsprosjekt, og ministrene til stede understreket betydningen av det statsministeren har fått til med hensyn til institusjonsutvikling i nøkkelsektorer i Det palestinske området. På møtet ble det ble uttrykt en stor respekt for prosjektet og erkjennelse av den budsjettmessige situasjonen PA befinner seg i. 

Høynivåmøtet om ikke-smittsomme sykdommer

Høynivåmøtet om ikke-smittsomme sykdommer startet 19. september. FNs generalsekretær åpnet møtet og viste til at dette er andre gang et helsespørsmål er satt på dagsorden i generalforsamlingen. Han sa at ikke-smittsomme sykdommer er en trussel mot utvikling, men at vi vet hva som skal til for å redusere fremveksten: mosjon, sunt kosthold, røykeslutt og mindre alkohol. Han understreket at privat sektor må ta sitt ansvar.

WHOs generaldirektør Margaret Chan omtalte veksten i ikke-smittsomme sykdommer som ”a slow motion disaster” som vil koste verdensøkonomien svært dyrt dersom man ikke handler nå. Chan pekte på tobakksforebygging, herunder skatter og avgifter, som det mest effektive virkemiddelet mot kreft, diabetes, hjertesykdommer og luftveissykdommer. Hun gikk kraftig ut mot tobakksindustriens angrep på tobakkskonvensjonen. Hun kom ikke inn på behovet for økt bistand på området.

Helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen holdt Norges hovedinnlegg der hun vektla forebygging, behovet for tverrsektoriell innsats og resultatfokus. Hun understreket viktigheten av å involvere frivillige organisasjoner. Videre la hun vekt på at tobakksindustriens søksmål mot Norge er uakseptabelt og at vi vil ikke la oss hindre i å gjennomføre politikk for å fremme folkehelse. Øvrige innlegg omtalte nasjonale erfaringer med å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Mange vektla, i likhet med Norge, forebygging, betydningen av politisk lederskap og tverrsektoriell innsats.

Behovet for bistand og internasjonalt samarbeid ble vektlagt av en del land, men var ikke et gjennomgående tema. Tilgang til medisiner ble omtalt av enkelte land og dette var det vanskeligste spørsmålet under forhandlingene om erklæringen fra høynivåmøtet. 

Globalt anti-terrorismesamarbeid

Mandag deltok utenriksminister Støre som panelist på henholdsvis et mellomstatlig høynivåmøte og et rundebordsmøte med media, knyttet til FNs rolle i arbeidet for å motvirke terrorisme. I møtet som FNs generalsekretær Ban Ki-moon selv hadde tatt initiativ til, om internasjonalt anti-terrorisme samarbeid, la generalsekretæren vekt på det betydelige internasjonale samarbeidet en hadde oppnådd i løpet av det siste tiåret. 

Så godt som samtlige panelister, inkludert utenriksminister Støre, og andre som holdt innlegg anså FN som selvskreven spydspiss for internasjonalt anti-terrorismesamarbeid og understreket det viktige gjennombruddet i 2006 da en i FN kom til enighet om en helhetlig strategi mot terrorisme. Strategien inkluderer tett koordinering mellom 31 FN-organer og Interpol, globalt og regionalt samarbeid om sikkerhet, lov og orden-spørsmål, menneskerettigheter i tillegg til tettere dialog om økonomiske, sosiale og kulturelle spørsmål. Det saudi-arabiske økonomiske bidraget på ti millioner dollar til et eget anti-terrorismesenter i regi av FN ble også hilst velkommen. 

Mange som tok ordet trakk fram at ingen land er immune mot terrorisme og flere viste til 22. juli i Norge som et eksempel på at også land som er kjent for fred, sikkerhet, rettferdighet og likhet kan rammes. Utenriksminister Støres hovedbudskap i både det mellomstatlige møtet og i medie-møtet var at FN viste seg fra sin beste side i ledelsen av det globale anti-terrorismesamarbeidet mellom 193 land. Ulike land har mye å lære av hverandre på dette området til tross for kulturelle forskjeller.

Støre viste i begge fora også til at terrorisme er kriminalitet av verste type - og må bekjempes som dette. Formuleringer som ”krig mot terrorisme” var derfor unyttige og egnet til å skape et inntrykk av at terrorisme var noe en kunne bekjempe en gang for alle. Indonesias utenriksminister Marty Natalegawa viste i en slik sammenheng til at arbeidet mot terrorisme må ses på som maraton – ikke sprint. 

Oppfølgingen videre vil blant annet være knyttet til arbeidet med å sluttføre forhandlingene om en helhetlig konvensjon mot terrorisme. Dette arbeidet støttes og prioriteres også av Norge. 

Høynivåmøte om Haiti

Haitis president Michel Martelly ledet selv et høynivåmøte for de største giverland, FN og andre internasjonale organisasjoner (Verdensbanken, IMF, OAS etc.), der han presenterte sine prioriteringer og ambisjoner om bedre styresett.  Martellys umiddelbare prioriteringer er å legge til rette for private investeringer, sikre utdanning til alle og skaffe boliger til de fortsatt flere hundre tusen som bor i leire. 

På møtet kunne han også annonsere at underhuset i parlamentet sist fredag hadde godkjent hans kandidat til statsministerposten, Garry Conille, som forventes godkjent av senatet i uken som kommer.  Ekteparet Clinton, hhv. FNs spesialutsending til Haiti og USAs utenriksminister, ga begge sterk støtte til den nye haitiske presidenten og hans planer. 

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sluttet seg til deres positive budskap og formidlet at Norge fortsetter sin støtte i tråd med haitiske prioriteringer for å støtte deres institusjonsbygging, men Solheim understreket også at større kompromissvilje og politiske reformer vil være avgjørende for å lykkes – et budskap særlig også rettet til de mange haitiske parlamentsmedlemmene i salen.  Blant øvrige deltakere var utenriksministere fra flere land i regionen, herunder Brasil og Den dominikanske republikk, samt EUs utviklingskommissær. 

Haiti. Bilaterale møter

Norges budskap ble fulgt opp i bilaterale samtaler med Paul Farmer, rådgiver og nestleder for spesialutsending Clinton, og Mariano Fernandez, generalsekretærens spesialrepresentant (SRSG) i Haiti.   De mente begge at spørsmålet om utnevnelse av ny statsminister snart ville være løst (Conille). Med ny regjering på plass og fortsatt engasjement fra det internasjonale samfunn, ville Haiti kunne utvikle seg til et demokratisk land. 

Begge de to samtalepartnerne understreket at landet står ovenfor store utfordringer og sluttet seg til vårt budskap om at interessekonflikter og politiske motsetninger må sette til side for å oppnå endring og utvikling.  De berømmet Norge for innsatsen, både for støtten via gjenoppbyggingsfondet, konkret innsats for den sørlige regionen og for innsats for å fremme dialog og styrking av institusjoner.

Det ble lagt vekt på at mandatet til FN-operasonen (Minustah) må videreføres, men at operasjonen måtte spisses bedre i forhold til de utfordringene landet i dag står ovenfor, der behovene for utvikling synes å være mer fremtredende enn behov på sikkerhetssiden.  Farmer, med 25 års erfaring fra Haiti, presenterte sitt forslag til bistandsreform, den såkalte ”The Accompaniment Approach”, og håpet på norsk støtte til denne.  SRSG Fernandez satte også stor pris på Norges støtte og konkrete bidrag til Minustah. 

Internasjonalt partnerskap for bevaring av naturmangfold

Erik Solheim deltok mandag på et arrangement i regi av Conservation Caucus Foundation (ICCF), som har som formål å skape internasjonale partnerskap for bevaring av naturmangfold. Arrangementet var en mottakelse for statsoverhoder, ministre og regjeringsmedlemmer, samt privat sektor og øvrig sivilt samfunn som er opptatt av naturvern.

På møtet lanserte ICCF ”Conservation Council of Nations”, som skal være et forum for globale ledere for bevaring av naturmangfold.  Erik Solheim fokuserte i innlegget sitt på de gode erfaringene vi har så langt med samarbeidet med både Indonesia og Brasil for å redusere avskogning og hindre skogforringelse, både av klimahensyn, av hensyn til biologisk mangfold, men også for å sikre livsgrunnlaget til lokalbefolkningen. 

Kvinners deltakelse i det politiske liv

En rekke fremtredende kvinnelige politikere deltok på et side-arrangement om kvinners deltakelse i politikken. USAs utenriksminister Hillary Clinton, EUs høyrepresentant for utenrikssaker Cathrine Ashton, leder for UN Women Michelle Bachelet, Brasil nye president Dilma Rousseff, UNDPs sjef Helen Clark og generalsekretærens stedfortreder Asha-Rose Migiro innledet. I tillegg deltok Finlands president aktivt i debatten.

Et viktig tema var hvordan øke prosentandelen av kvinner i ledende politiske verv. Målet burde være 50 prosent og man burde ikke nøye seg med dagens målsetning om 30 prosent. Utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika må også føre til at kvinners politiske deltakelse i disse landene styrkes. Her er det også viktig å se på utviklingen av nye grunnlover i bl.a. Libya og Tunisia.

Den finske presidenten redegjorde for den nordiske modellen om å tilrettelegge for styrket deltakelse i det politiske liv. På den annen side ble det fremholdt at i flere utviklingsland har kvinner kommet mye lenger når det gjelder deltakelse i forretningslivet, men henger etter på det politiske plan. Helen Clark fremholdt kvotering som en opsjon for å kunne nå målsetningene innen rimelig tid. 

Mat for fremtiden - kvinner og landbruk

USAs utenriksminister Hillary Clinton hadde tatt initiativ til en paneldebatt som rettet fokus mot kvinners rolle i landbruket, særlig i Afrika.  De aller fleste bønder er kvinner, men de er mindre effektive enn sine mannlige kollegaer fordi de har dårligere tilgang på såfrø, gjødsel, redskap, kreditter og markeder. Dersom de får lik tilgang til dette vil kvinners produktivitet i jordbruket øke med 22 prosent. Amerikanerne har derfor tatt et initiativ som er rettet mot disse problemene.

Clinton la sterk vekt på at vi i mange år har snakket om kvinners deltakelse ut fra sosiale, politiske og rettighetsbaserte tilnærminger. Nå hadde forskning dokumentert at også de økonomiske argumentene for hele samfunnet er åpenbare. Eiendomsrett og arverett er stikkord. ”Grønn vekstkorridoren” i Tanzania ble trukket fram som et eksempel. Dette ble fulgt opp av Tanzanias president Kikwete som fortalte at kvinner pløyer, sår, luker, høster – mens mannen tar varene til markedet og beholder pengene. Også han fokuserte på eiendoms- og arverett, og viste til at ”kultur” hadde mye av skylden. Dog presiserte han at det var vesentlig med et formelt lovverk som overstyrte kulturell praksis.

Paul Polman, administrerende direktør av Unilever, leder en arbeidsgruppe på matsikkerhet i G20. Rapporten var nesten klar, men han innrømmet at den ville trenge omskriving for å fange opp kvinneperspektivet. 

UNDP-arrangement om samarbeid mellom offentlig og privat sektor for grønn vekst

Representanter for en rekke private selskaper (Coca Cola, Kraft m.m.), noen fra bilaterale giverland og land fra sør var invitert til et arrangement i regi av UNDP om samarbeid mellom offentlig og privat sektor for grønn vekst. Fra norsk side deltok utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg.

UNDP presenterte en modell for en plattform hvor næringsliv, myndigheter og giverland kan drøfte muligheter for bærekraftig vekst innenfor ulike sektorer i landbruket slik som kaffe, bomull eller andre råvarer.  Den påfølgende debatten viste at næringslivet og giverne hadde til dels ulike prioriteringer. Fra norsk side ble UNDPs rolle i å fremme dialog mellom myndigheter og næringsliv om rammevilkår for næringslivet vektlagt.

Spørsmålet om bruk av subsidier for å stimulere til vekst ble også reist, men her ble det understreket at et slikt virkemiddel bare burde brukes etter en kritisk vurdering. Det ble videre vist til at giverland bidrar imidlertid ofte til landsbyveier, lagerbygninger, kommunikasjon mv., som også er viktige for landbruket og næringsliv. Avslutningsvis ble det fra norsk side oppfordret til å se på synergier med pågående energisatsing og næringslivet å følge med på hvor tilgangen til energi vil øke framover, eksempelvis samarbeid med norsk næringsliv som Yara  og planer for grønne vekstkorridorer i Afrika. 

Seksuelle minoriteters rettigheter

Representanter for norske myndigheter møtte mandag 19. september Charles Radcliffe fra kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) for å diskutere oppfølgingen av menneskerettighetsrådets resolusjon fra juni om seksuelle minoriteters rettigheter. Resolusjonen innebærer at dette temaet for første gang er formelt på FNs dagsorden, til tross for at dette er svært kontroversielt i mange av FNs medlemsland.

Radcliffe var i ferd med å sluttføre arbeidet med FN-rapporten, som i henhold til resolusjonen skal legges frem i desember 2011, og diskuteres i en formell paneldebatt i MR-rådet i mars. Rapporten vil samle informasjon fra ulike FN-organer og regionale mekanismer om statenes forpliktelser på dette området og komme med klare anbefalinger til statene og FN-systemet. Dette vil igjen danne grunnlag for nye initiativer for å holde dette på FNs dagsorden, f.eks. etablering av et mandat for en spesialrapportør i MR-rådet.

Fra norsk side ble full støtte til høykommissærens arbeid med dette temaet understreket. Norge er villig til å bidra til å styrke sekretariatets kapasitet til å håndtere den betydelig økte arbeidsmengden gjennom finansiell støtte eller ekspertbistand. Norge vil også bidra aktivt til et sidearrangement under generalforsamlingen i desember om diskriminering av unge homofile.

Til toppen