Globale tiltak mot kvikksølvforurensing

Dette skal skje blant annet gjennom regulering av utvinning og gjenvinning av kvikksølv, bruk av kvikksølv i produkter og prosesser, og utslipp til luft og vann. Avtalen vil også bidra til å støtte arbeid i utviklingsland for å redusere utslippene.

De seneste årene er det påvist høye kvikksølvnivåer i ferskvannsfisk i Sør-Norge. Dette har ført til kostholdsråd. Klimaendringer kan bidra til å forsterke denne utviklingen. Mer og kraftigere nedbør kan bidra til økt avrenning og økt tilførsel av organisk materiale, noe som kan gi høyere kvikksølvnivåer i fisk. Kvikksølv føres med luft- og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her.

– Konvensjonen er et framskritt for hele verdens miljø. Også for Norge vil det få betydning. Norge tilføres omtrent like mye kvikksølv gjennom luften fra andre land som våre egne utslipp fra industri og olje- og gassvirksomhet. Som så mange andre miljøproblemer kan heller ikke dette løses med nasjonale tiltak alene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Norge regulerer allerede kvikksølv strengere enn det som følger av avtalen og det er derfor ikke behov for endringer i norsk regelverk. .

– Norge var en av initiativtagerne til Minamata-konvensjonen, og den er et eksempel på hvordan Norge søker internasjonale løsninger mot spredning av miljøgifter. Vi har derfor grunn til å glede oss over å ha kunnet bidra til å samle verdens land om et solid verktøy for å bekjempe global spredning av kvikksølv, sier Helgesen.

Det forventes at konvensjonen trer i kraft i løpet av få måneder.