Hellas får lån fra IMF og eurolandene

Finansministerne i euroområdet har besluttet å aktivere den tidligere annonserte støtteplanen for Hellas. Eurolandene og Det internasjonale valutafondet (IMF) er enige om å stille til rådighet totalt 110 milliarder euro. Utbetalingene vil kun skje hvis Hellas oppfyller de vilkårene som er satt i avtalen som ble fremforhandlet i helgen.

• Finansministrene i eurogruppen besluttet å aktivere støtteplanen for Hellas som ble annonsert 11. april i år. I en avtale fremforhandlet mellom Kommisjonen og staben i Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) er det enighet om å stille til rådighet totalt 110 milliarder euro til Hellas over en treårsperiode. Eurolandene skal bidra med 80 milliarder euro innenfor denne rammen, hvorav opptil 30 milliarder euro skal utbetales i år.

• Eurolandenes bidrag gis i form av bilaterale lån, kanalisert gjennom Kommisjonen. Eurolandene forventes å bidra basert på sin andel i ESBs kapital. Det synes ikke å være full enighet om en felles rente på lånene. Lånene skal gis til en rente på om lag 5 prosent, samtidig skal ikke noe land måtte låne penger til Hellas til en høyere rente enn det de selv møter i markedet. Dette kan gi problemer i og med at enkelte euroland må låne penger til en rente høyere enn 5 prosent.

• Programmet vil på vanlig måte basere seg på kvartalsmessige gjennomganger, og utbetaling skjer på vilkår av at Hellas oppfyller de vilkår som er satt. Utbetalingene fra IMF og eurolandene skal skje simultant og forholdsmessig.

• Det knyttes strengere vilkår til lånene enn det som var skissert i Hellas’ stabiliseringsprogram. Målsettingen er at det greske budsjettunderskuddet på 13,6 prosent i 2009 skal reduseres til under 3 prosent i 2014. Innstrammingsplanen baserer seg i større grad på utgiftsreduksjoner enn inntektsøkninger, og Hellas forplikter seg i tillegg til en rekke strukturreformer. Blant annet vil pensjonsalderen for offentlig ansatte økes, og mulighetene for tidligpensjon reduseres.

• Detaljene i Hellas’ konsolideringsplan, og vilkårene for lånet fra eurolandene, vil basere seg på traktatens artikkel 126 og 136 og fastlegges i en samarbeidsavtale (Memorandum of Understanding). Avtalen inngås av Kommisjonen på vegne av eurolandene.

• Eurogruppen sier at det forventes en snarlig godkjenning i nasjonale parlamenter. Blant annet at man håper på tysk godkjenning i løpet av uken, slik at lånene kan stilles til rådighet før 19. mai da en del av Hellas gjeld forfaller.

• Det vil bli innkalt til toppmøte i eurogruppen fredag 7. mai hvor man håper på å godkjenne detaljene i avtalen.

• Størrelsen på lånet som gis fra IMF er historisk, mer en 30 ganger den greske kvoten i fondet, og det relativt største som noen gang er gitt. Støtten fra eurolandene markerer også et vendepunkt i samarbeidet i og med at traktaten i utgangspunktet forbyr overdragelse av gjeldsforpliktelser.

• Innenfor rammen på 110 milliarder euro øremerkes 10 milliarder euro til et stabilitetsfond for greske banker. ESB offentliggjorde dessuten mandag 3. mai at de suspenderer kvalitetskravet til verdipapirer med bakgrunn i gresk statsgjeld som benyttes som sikkerhet for likviditet fra banken.

• Avtalen inneholder ingen forutsetninger om gjeldsstrukturering fra internasjonale banker, men de enkelte regjeringer oppfordres til å diskutere mulige ”bidrag” med bankene i sine respektive land.


Enighet om bilaterale lån
Euroområdets finansministre møttes til et ekstraordinært møte i Brussel søndag 2. mai, for å komme til enighet om bilaterale lån til Hellas. President i Den europeiske sentralbanken (ESB), Jean-Claude Trichet og kommissær for økonomiske saker, Olli Rehn, deltok også.

I uttalelsen fra eurogruppen heter det at ministrene er enige med Kommisjonen og ESB om at Hellas ikke klarer å finne tilstrekkelig finansiering i markedet og at et lån er påkrevd for å verne om finansiell stabilitet i euroområdet. Ministrene har derfor vedtatt å aktivere støtten som ble lovet Hellas 11. april.

Hellas avsluttet i helgen forhandlingene med EU og IMF om en lånepakke på totalt 110 milliarder euro fordelt over tre år, hvorav 80 milliaredr euro fra eurolandene. Støtten fra eurolandene skal gis i form av bilaterale lån, kanalisert gjennom Kommisjonen. Hvert enkelt land forventes å bidra i henhold til sin andel i ESBs kapitalbase. Det ble på pressekonferansen ikke sagt noe eksplisitt om hvilken rente lånene vil bli gitt til. I Eurogruppens erklæring av 11. april heter det at lånene skal gis til en rente på om lag 5 prosent. Urolighetene i markedet for statsgjeld som følge av problemene i Hellas har imidlertid medført at rentene på portugisiske statsobligasjoner har steget til godt over 5 pst, og Olli Rehn var klar på at ikke noe land ville forventes å låne penger til Hellas til en rente som er lavere enn det landet selv møter i markedet.

I uttalelsen fra Eurogruppen sies det at man forventer en snarlig godkjenning i nasjonale parlamenter i de land hvor det er nødvendig. På pressekonferansen ble det spesielt nevnt at man håper å få en godkjenning i Tyskland i løpet av uken. En styrebeslutning i IMF forventes også i løpet av uken. Målet er at første transje skal kunne stilles til rådighet før 19. mai, da Hellas har et lån som forfaller. EU-delegasjonen understreker at enigheten i Eurogruppen kun er en politisk enighet og at EU mangler traktatshjemmel til å pålegge medlemsstatene å gjennomføre støtten. Det antas likevel at regjeringene i alle eurolandene har forpliktet seg politisk og vil søke å få gjennomført de nødvendige beslutninger i sine respektive nasjonalforsamlinger.

Må redusere budsjettunderskuddet
Innenfor lånepakken på 110 milliarder euro er 10 milliarder euro øremerket til stabilisering av den greske banknæringen. Rehn sa også at man var klar til å stille ytterligere midler til rådighet om nødvendig (innenfor totalrammen). ESB offentliggjorde forøvrig mandag 3. mai at de suspenderer kvalitetskravet til verdipapirer med bakgrunn i gresk statsgjeld som benyttes som sikkerhet for likviditet fra banken. Dette gjelder både eksisterende og nye papirer ”inntil videre”. Dette er viktig siden gresk statsgjeld av enkelte kredittvurderingsbyrå er blitt nedgradert under selv det midlertidig lavere kravet som for tiden gjelder, og en tilsvarende nedgradering fra andre byråer ville få store konsekvenser for de bankene som benytter greske papirer for å få tilgang til likviditet fra ESB. Poul Thomsen, som ledet forhandlingene på IMFs side, har sagt at stresstester viser at de greske bankene er forholdsvis godt kapitaliserte, men at resesjonen nødvendigvis vil medføre press. Det fremforhandlede programmet setter en frist for Hellas til 2014 for å redusere budsjettet til Stabilitets- og vekstpaktens grense på 3 prosent. Planen skisserer en reduksjon i underskuddet på 5 prosentpoeng i 2010 og ytterligere 4 prosentpoeng i 2011. Vekstanslagene som er lagt til grunn skal være et fall i BNP på 4 prosent i år og 2,6 prosent neste år. Eurogruppens leder Jean-Claude Juncker sa at programmet konsentrer seg om utgiftsreduksjoner, heller enn tiltak for å øke inntektene. En stor del av utgiftsreduksjonene konsentrerer seg om reduksjon i offentlige lønninger og pensjoner. Dette er ifølge IMF nødvendig siden lønninger og pensjoner utgjør om lag 75 prosent av totale offentlige utgifter i Hellas (utenom renter). Det kreves også betydelige reduksjoner i bevilgningene til militæret. Hellas forplikter seg samtidig til en rekke strukturreformer, blant annet en økning av pensjonsalderen og en endring i bestemmelsene for tidligpensjon. På inntektssiden vil merverdiavgiften settes opp og alkoholavgiftene vil bli økt. Det skal også gjennomføres skattereformer, blant annet for selskapsbeskatning. Ifølge IMF skal tiltakene snu utviklingen i Hellas gjeldsutvikling fra 2013 og stabilisere gjeldsgraden på om lag 140 prosent av BNP.

Vilkårene knyttet til eurolandenes andel av lånet vil fastlegges i en rådsbeslutning basert på traktatens artikkel 126 (underskuddsprosedyre) og 136 (økt økonomisk samarbeid i eurogruppen), og nedfelles i en samarbeidsavtale (Memorandum of Understanding) som vil inngås av Kommisjonen på vegne av medlemslandene. Det er kun vilkårene for lånet som kan fastsettes med hjemmel i disse bestemmelsene. Det vil bli innkalt til toppmøte i eurogruppen fredag 7. mai for å godkjenne detaljene i avtalen.

Låneprogrammet vil på vanlig måte basere seg på kvartalsvise gjennomganger, og utbetaling skje når Hellas oppfyller de vilkår som er satt. Utbetalingene fra IMF skal skje simultant og forholdsmessig. På spørsmål om hvordan dette lånet påvirker de andre eurolandenes gjeldsbyrde, opplyste Olli Rehn at lånet til Hellas ikke vil regnes med i landenes gjeldsandel ved evalueringer under Stabilitets- og vekstpakten. Det ble også stilt spørsmål ved hvorvidt lånet til Hellas kunne anses som en fast ordning i tilfelle andre euroland fikk tilsvarende problemer. Til dette ble det bare svart at det ikke ville bli en problemstilling. Både Kommisjonen og andre finansministre har forsøkt å fremstille Hellas som et helt unikt tilfelle, og blant annet vist til den omfattende statistikktriksingen.

Vendepunkt i eurosamarbeidet
Enigheten forutsetter ingen gjeldsstrukturering, men på pressekonferansen ble det sagt at man oppfordret regjeringene til å diskutere mulige ”bidrag” fra private banker i sine respektive land. Størrelsen på lånet som gis fra IMF er historisk, mer en 30 ganger den greske kvoten i fondet, og det relativt største som noen gang er gitt. Avtalen markerer også et vendepunkt i eurosamarbeidet, da lånet til Hellas i praksis setter til side traktatens forbud mot økonomisk støtte fra unionen eller fra medlemsstatene til et euroland i betalingsproblemer (artikkel 125). Uttalelsen fra eurogruppen drøfter ikke i hvilken grad lånene er forenelig med traktaten eller på hvilket grunnlag de gis. Antagelig vil man basere seg på artikkel 100 som åpner for støtte dersom et land har havnet i problemer som følge av ”uforutsette hendelser utenfor dets kontroll”. De juridiske vurderingene var imidlertid underordnet i forbindelse med beslutningen om å gi støtte. Til tross for at beslutningen kan gi presedensvirkninger, ble den akutte faren for en spredning til banksystemet i euroområdet og til andre euroland vurdert å være så stor at man ikke hadde annet valg enn å aktivisere den lovede støtten. Man kan også argumentere med at bestemmelsen ikke har hatt den tilsiktede virkning, da den har hatt liten troverdighet. Det kan imidlertid hende at lånene vurderes å være i strid med traktaten og eventuelt konstitusjonen i enkelte land. Problemstillingen har særlig vært nevnt i tilknytning til Tyskland.

Felles uttalelse fra Eurogruppen kan leses her.

Pressemelding fra IMF kan leses her