Historisk arkiv

Hva er norsk natur verdt?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Miljøverndepartementet

For første gang i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes. Et ekspertutvalg om verdien av økosystemtjenester oppnevnes i dag.

For første gang i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes. Et ekspertutvalg om verdien av økosystemtjenester oppnevnes i dag.

Et offentlig utvalg skal beregne verdien av naturmangfoldet i Norge slik at vi blir bedre i stand til å se verdien av en velfungerende natur og de tjenestene naturen gir oss.  Utvalget skal ledes av adm.dir i Norsk Industri Stein Lier-Hansen.

Økosystemtjenester er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som blant annet vannrensing, pollinering og rekreasjonsverdier. Fellesgodene har oftest ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet.

- Ødeleggelse av natur er like dramatisk for Norge og verden som klimaendringene. For det enkelte menneske eller bedrift kan det på kort sikt lønne seg å ødelegge urørt natur, men for samfunnet som helhet kan det lønne seg å ta vare på naturen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Kostnadene av naturødeleggelser blir ofte først synlige i etterkant av utnyttelse av naturens ressurser. Nå jobber FN for at vi skal bli flinkere til å ta riktige valg for en langsiktig, bærekraftig utvikling til gagn for fremtidens generasjoner og de fattige i verden. Gjennom det nyopprettede utvalget skal Norge følge opp våre forpliktelser under FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

Vi er avhengige av velfungerende økosystemtjenester
Det er behov for en bedre oversikt over økosystemtjenester og hvilken betydning disse kan ha for økonomisk utvikling og vår langsiktige velferd, samt hva slags konsekvenser tap og ødeleggelse av økosystemer kan gi. Kostnadene for vår økonomi og vår velferd av at slike tjenester ødelegges, kommer i dag ikke klart fram i bedrifts- eller nasjonalregnskap.

Økosystemutvalget skal beskrive status og utviklingstendenser for norsk naturmangfold og økosystemtjenester. Utvalget skal peke på økosystemer som er under press eller i nedgang og hovedårsakene til dette. Det skal legges særlig vekt på økosystemtjenester som er viktige for å møte klimaendringer og forventede arealbruksendringer.

Utvalget skal peke på behov for bedre statistikk og indikatorer knyttet til økosystemtjenester. Videre skal utvalget peke på hvordan relevant kunnskap best kan formidles til dem som tar beslutninger - nasjonalt, i lokalsamfunn og i bedrifter. Mangel på synliggjøring og feil insentiver kan innebære en fare for at vi overbelaster økosystemer uten å ha oversikt over hvilke verdier vi mister.

Norge er som andre land avhengig av robuste økosystemer og velfungerende økosystemtjenester, blant annet for en stabil primærproduksjon, god vannforvaltning og redusert sårbarhet for endringer i klimaet.

Sammensatt ekspertutvalg
Det er opprettet et bredt sammensatt offentlig ekspertutvalg med tolv medlemmer. Medlemmene er valgt ut fra sin faglige ekspertise og brede erfaring fra og kontakter med forskning, forvaltning og næringsliv, og ikke som representanter for sektorer, interesseorganisasjoner eller myndigheter. Utvalgets sekretariat legges til Miljøverndepartementet. Arbeidet skal munne ut i en NOU (Norsk offentlig utredning) høsten 2013.

Utvalgsleder:
Administrerende direktør Stein Lier Hansen, Drammen

Utvalgsmedlemmer:
Professor Pål Vedeld, Ås
Miljøøkonom Kristin Magnussen, Fredrikstad
Forsker I Iulie Aslaksen, Oslo
Professor Claire Armstrong, Tromsø
Professor Dag Hessen, Oslo
Direktør Peter Johan Schei, Trondheim
Professor Kjell Arne Brekke, Oslo
Assisterende forskningsdirektør Signe Nybø, Trondheim
Direktør Kristin Sørheim, Tingvoll
Førsteamanuensis Morten Clemetsen, Aurland
Direktør Karl-Göran Mäler, Stockholm

Utvalgets mandat(pdf)

Illustrasjonsbilde blåskjell. (Foto: Svein Magne Fredriksen/Miljøverndepartementet)

Ved å filtrere planteplankton, inkludert giftige alger, kan filterspiserne (som blåskjell) hjelpe til med å holde vannet rent nok til for eksempel å bade i. Dette er et typisk eksempel på biologisk regulering, en type økosystemtjeneste. (Foto: Svein Magne Fredriksen/Miljøverndepartementet)

 

Regnskog i Indonesia (Foto: Elisabeth Brinch Sand/MD) 

Det internasjonale arbeidet med reduserte utslipp fra skogødeleggelser i utviklingsland (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, REDD) er et eksempel på et tiltak som forsøker å ta vare på en viktig økosystemtjeneste fra regnskogen. Skogene lagrer enorme mengder karbon. Når skogene ødelegges frigjøres dette karbonet til atmosfæren og bidrar til global oppvarming. Ødeleggelse av skoger i utviklingsland står for en sjettedel av de globale klimagassutslippene. Illustrasjonsbilde av regnskog i Indonesia (Foto: Elisabeth Brinch Sand/MD)

Mer om økosystemtjenester

Vil vurdere verdien av økosystemer (20.10.2011)

The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB)

 

Til toppen