I dag er verdens våtmarksdag

Våtmark er myrer, elvedeltaer og andre landområder som blir oversvømt deler av året. Omtrent ti prosent av Norge er våtmark. Verdens våtmarksdag markeres over hele verden for å rette oppmerksomhet mot en naturtype som er viktig for dyreliv, mennesker og klima.

En rapport fra naturpanelet om tap av naturmangfold viser nemlig at det står spesielt dårlig til med myr og andre våtmarker over hele verden. Hele 54 prosent av verdens våtmarker har forsvunnet som følge av utbygging, oppdyrking og torvuttak i løpet av de siste 120 årene.

- Myra er et naturlig karbonlager, bygd opp av dødt plantemateriale gjennom tusenvis av år. Våtmarker er en type natur som har dempende effekt på konsekvensene av klimaendringene. De kan dempe virkningene av både tørke og store nedbørsmengder fordi de fanger opp vann som en svamp og slipper det sakte ut igjen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

- Å sørge for at myr og våtmark ikke går tapt er et langsiktig og viktig klimatiltak, sier Elvestuen.

Planter som dør i myra synker ned i vannet og danner dype lag torv. Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon, tilsvarende ca 3500 millioner tonn CO2 eller Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år. Det er utarbeidet en egen rapport om den økonomiske verdien av våtmarker.

Ramsaravtalen

Norge bidrar også til å styrke beskyttelsen av våtmarker i andre land. Gjennom Norges internasjonale klima- og skogsatsing bidrar vi blant annet til bedre forvaltning av torvmyrer og mangroveskoger i flere tropiske skogland.

170 land har underskrevet avtalen om beskyttelse og fornuftig bruk av våtmarker, den såkalte Ramsarkonvensjonen, i Dubai. Internasjonalt viktige våtmarksområder kalles for såkalte Ramsarområder. Miljødirektoratet publiserer nå de norske Ramsarområdene på kart for i Naturbase. Et eksempel er Trondheimsfjorden våtmarkssystem, der de beskyttede arealene finnes langs hele fjordsystemet. Norges minste Ramsarområde heter Anda og ligger i Øksnes kommune (Nordland). Det største er øya Hopen på Svalbard.

I Norge har omtrent alle næringsrike myrer i lavlandet som ikke er vernet, blitt grøftet og brukt til jordbruk eller skogbruk. Minst en tredjedel av myrene under skoggrensen har blitt drenert de siste hundre årene. Myrene våre er leveområde for en lang rekke arter. Spesielt fugler, insekter og edderkopper er svært glade i myrene våre, og over 180 truede arter lever her. Både i 2017 og 2018 bevilget regjeringen over 23 millioner kroner til restaurering av våtmark i Norge, og i statsbudsjett 2019 holder vi bevilgningen på samme nivå.