Innlegg på Kirkeneskonferansen

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltok og innledet på Kirkeneskonferansen 2018.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

En vinterdag, litt som i dag, for 25 år siden var Kirkenes sentrum for en historisk begivenhet.

11. januar 1993 møttes Norge, Russland, Finland, Sverige, Island, Danmark og EU-kommisjonen for å undertegne Kirkeneserklæringen.

Slik ble Barentssamarbeidet etablert.

Det var en visjonær og modig handling, blant annet initiert av daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

Den gangen var grensen mellom Norge og Russland så godt som hermetisk lukket – og det hadde den vært i flere tiår.

I dag er det stor trafikk over grensen i begge retninger hver eneste dag.

I fjor var det 265.000 grensepasseringer.

Det sier mye om utviklingen i kontakt og samkvem med Russland de siste tiårene.

***

Det er en glede for meg å være på Kirkeneskonferansen i dag. Jeg er alltid glad for å komme «hjem» til Nord-Norge, hvor jeg bodde ti formative år av mitt liv.

Dette er første gangen jeg deltar selv, men jeg vet godt at dette har blitt en av de mest sentrale arenaene for diskusjon om næringsutvikling og politikk i nord.

Og i en verden preget av usikkerhet, er det oppløftende å komme til nord og til Kirkenes, hvor det tross alt er optimismen som råder.

***

Barentssamarbeidet har hatt og har stor betydning ikke bare for Kirkenes, men for Norge.

Det overordnede målet ved etableringen var å sikre fred og stabilitet i en region som hadde vært delt under den kalde krigen.

Folkelig engasjementet har hele tiden vært sentralt.

Det er engasjerte og kreative ildsjeler - her i Kirkenes og andre steder i Barentsregionen - som har drevet samarbeidet videre.

Takket være deres arbeid, og Barentssamarbeidets dynamikk mellom regionale og nasjonale myndigheter, har vi sammen skapt den samarbeidsregionen som Barents er i dag.

Som sentrale aktører i Barentssamarbeidet, spiller de nordlige regionene i våre fire land også en rolle i utenrikspolitikken.

Barentssamarbeidet handler om fred og stabilitet, men også om muligheter og utvikling.

***

Regjeringen lanserte i fjor en ny nordområdestrategi som vi følger opp: vi øker satsingen på infrastruktur og kunnskapsbasert næringsutvikling. I 2018 setter vi av to milliarder til nordområdetiltak innenfor de prioriterte satsingsområdene og, i tillegg kommer økt satsing på Nord-Norge gjennom Nasjonal transportplan med ca. 40 milliarder kroner for 2018-2029.

Undertittelen på nordområdestrategien er «mellom geopolitikk og samfunnsutvikling».

Denne tittelen passer godt her i Kirkenes, på grensa til Russland.

Bærekraftig utvikling er en sentral visjon i strategien.

Vi i Norge vet at vekst og vern ikke nødvendigvis står i et motsetningsforhold til hverandre.

Vi har i flere tiår – for å ikke si århundrer – levd av å forvalte våre naturressurser på en bærekraftig måte.

For framtidig vekst i nord skal selvfølgelig være miljømessig bærekraftig, men den skal også være økonomisk bærekraftig.

***

For Norge er havet en levevei.

Havnæringene - fiskeri, oppdrett, skipsfart og energiproduksjon – er ryggraden i vår økonomi.

Mer enn to tredjedeler av Norges eksportinntekter kommer fra kyst- og havbaserte aktiviteter.

Havet har derfor vært vår fortid, men havet er også vår framtid.

Ikke minst her i nord.

Mulighetene som vil åpne seg i havet i nord tror jeg vi bare så vidt har begynt å skimte konturene av.

Polhavet er større enn hele Europas landareal. Mestepartens av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen.

Hver dag blir det spist 36 millioner måltider med norsk sjømat rundt om i verden.

Men når vi vet hvor liten andel av verdens matinntak som dekkes fra havet, og at målet er å utrydde all sult i verden innen 2030, vet vi at Nord-Norge har mye å bidra med også her.

Og innen 2050 anslås det at det vil være opp mot ti milliarder mennesker på jorda – havene vil bli enda viktigere som matkilde, transportvei, og energikilde.

Norge har alt å tjene på at havene forblir produktive og sunne.

Internasjonalt skal Norge være en tydelig stemme for ansvarlig bruk av havets ressurser.

Derfor lanserte statsministeren i januar et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Panelet vil ledes av statsministeren, og bestå av regjeringssjefer fra en rekke kyststater.

***

Barentsregionen er en del av det globale Arktis – og utviklingen i Arktis skjer raskt.

I takt med store klimaendringer og økt menneskelig aktivitet, øker også interessen for vår del av verden.

Og når jeg snakker med utenlandske kollegaer legger jeg alltid vekt på at over 500.000 mennesker – ti prosent av Norges befolkning – bor nord for polarsirkelen.

Over 5,5 millioner mennesker bor i Barentsregionen.

Poenget er at de arktiske områdene langt ifra er noen ødemark, slik enkelte lenger sør på vår jordklode tror, men det er en ytterst levende region hvor mennesker bor og jobber, forsker og føder barn, stifter familier og starter nye bedrifter.

Og for å si det selvfølgelige: selv når interessen for Arktis øker betydelig i andre deler av verden, er det vi i nord som skal ha den viktigste stemmen i diskusjonene om utviklingen her.

***

Mange av mulighetene som finnes, går over grensene her i nord.

Det vet dere godt her i Finnmark.

En stor del av inntektene til handelsstanden i Kirkenes kommer fra grensehandelen med Russland.

Verftet Kimek tar imot 15-20 russiske båter i året for service og vedlikehold.

Kongekrabber fra Finnmark eksporteres til kresne kunder i Seoul og Shanghai.

Et gjennombrudd i denne eksportsuksessen var da kreative hjerner fant ut at nøkkelen til å transportere kongekrabben levende, var å måle krabbens hjertefrekvens.

For alt som stresser krabben, kan nemlig leses av hjertefrekvensen – ikke ulikt oss med noe færre armer...

Vitenskapsakademiet i St. Petersburg sin forskning på hjertefrekvensmåling var derfor avgjørende for at forretningsfolk i Finnmark kunne lykkes med transporten av levende kongekrabber.

Eksporten av kongekrabber fra Finnmark har økt år for år, og i fjor var den samlede eksportverdien på over 500 millioner kroner.

***

Som kongekrabben viser: I en stadig mer globalisert verden kan vi ikke tenke utelukkende nasjonalt når vi skal skape vekst og utvikling.

Derfor har vi dialog med Russland, Finland og Sverige om hvordan vi kan samarbeide på konkrete områder som turisme, romvirksomhet, digital kommunikasjon, transport, miljøteknologi og helseteknologi.

Målet er å utnytte hverandres sterke sider for å skape felles vekst i regionen.

***

Det er i nord at Norge og Russland har de viktigste felles interessene.

Vi er begge pådrivere for internasjonalt samarbeid og bærekraftig utvikling i Arktis, basert på folkerettslige prinsipper.

I både Arktisk råd og de nordlige regionale rådene har vi ofte felles interesser og samarbeider godt.

Den nylig inngåtte avtalen mot uregulert fiske i Polhavet er et godt eksempel på at Russland og Norge, sammen med de andre arktiske statene, tar ansvar for utviklingen av vår felles region.

Våre to land møtes her i Sør-Varanger.

Grenseboeravtalen legger til rette for utstrakt kontakt over grensa. I mars i fjor ble denne utvidet til også å inkludere Neiden.

Som naboer med felles grense til havs og på land har vi mange felles muligheter og utfordringer.

Disse møter vi best sammen.

Vi har over mange år bygd opp tett samarbeid på mange områder.

Et av de viktigste er vår felles fiskeriforvaltning – et samarbeid som begynte under Den kalde krigen.

I 1989 var den arktiske torskebestanden på et historisk lavt nivå.

I dag er torskebestanden anslått til å være ti ganger så stor.

Denne utviklingen ville ikke vært mulig uten et nært og konstruktivt samarbeid mellom Russland og Norge.

Resultatet av dette samarbeidet blir idag bokstavelig talt høstet av både russiske og norske fiskere.

Verdien av fiskeriressursene som Norge og Russland forvalter anslås i dag til å ha en verdi på over 16 milliarder kroner.

***

Miljø, atomsikkerhet og søk og redning er andre prioriterte samarbeidsområder.

Folk-til-folk-samarbeidet har stor betydning for tillitsbyggingen mellom våre to land i nord.

Her spiller Barentssekretariatet en viktig rolle.

Og i motsetning til hva som er blitt omtalt i media den siste tiden, er vår støtte til Barentssekretariatet hverken stanset eller redusert, men fortsetter i tråd med avtalene som er inngått.

Vi fortsetter på samme nivå. Ny treårig driftsavtale ble nylig inngått, og ny avtale om tilskudd vil avløse den nåværende. Det vil senest skje 1. juli, men det kan bli tidligere hvis de resterende prosjektene viser god framdrift i avslutningsfasen. UD har god dialog med Barentssekretariatet om dette.

Vår samlede støtte til Barentssekretariatet de siste tre årene er på om lag 120 millioner kroner.

Sekretariatets samarbeidsprosjekter, drevet fram av ildsjeler i regionen, har gitt verdifulle resultater, og skapt gjensidig tillit på kjøpet.

Tre små eksempler:

  • Hvert år arrangeres idrettskonkurransen Barents Games, hvor rundt tusen ungdommer fra hele regionen konkurrer i opp mot 30 idretter.
  • Barents Press er en organisasjon av journalister som samarbeider på tvers av regionen, for å styre journalistikken i Barentsregionen.
  • 10. mars arrangeres Barentsskirennet, som går over tre land: Norge, Russland og Finland, med rundt 3000 deltagere. Og med startnummer på brystet: min politiske rådgiver Bård Thorheim, leder for nordområdeseksjonen i UD, Bjørn Midtun, og generalkonsul i Murmansk, Erik Svedahl.

***

Norges forhold til Russland har alltid vært sammensatt.

Samtidig som det grensekryssende samarbeidet og folk til folk-kontakten stadig utvikler seg, preges situasjonen her også av den store – og økende - militære styrkekonsentrasjonen på Kola.

Vi har også sett at den verdimessige avstanden har økt mellom Russland og Vesten.

Blant annet ser vi med økende bekymring på situasjonen for deler av det sivile samfunn i Russland.

Norge står trygt på våre verdier, og i vårt samarbeid med allierte og europeiske samarbeidspartnere.

Samtidig anerkjenner vi Russlands legitime sikkerhetsinteresser i nord.

Et godt naboforhold forutsetter at vi kan være tydelige om saker der vi er uenige.

Ingen av oss er tjent med økt spenning mellom våre land.

Derfor ønsker vi å bevare det gode samarbeidet – til det beste for begge land og for folk på begge sider av grensa.

Ikke minst bør praktisk samarbeid og kontakt over grensa oppmuntres.

Og vi bør på begge sider gjøre det vi kan for at uenighet om politiske spørsmål ikke rammer folk-til-folk-kontakten.

Norsk russlandspolitikk skal fortsatt være tydelig og gjenkjennelig, fast og forutsigbar

Den skal reflektere, på den ene siden, utstrakt samarbeid på områder av felles interesser, ikke minst i nord, og på den andre siden, vår vestlige forankring og forventning om gjensidig respekt og overholdelse av folkeretten og andre normer for internasjonalt samkvem.

Selv om samarbeidet med Russland til tider er utfordrende, viser erfaringen at man i felleskap ofte finner fram til gode løsninger.

***

Kjære venner/ alle sammen,

25 år med Barentsamarbeid er god anledning både til velfortjent feiring og til tenke over hva vi vil med samarbeidet i årene framover.

De to formannskapene - Sverige for Barentsrådet og Finnmark for Barents Regionråd - planlegger flere jubileumsmarkeringer gjennom året.

Finnmark har også tatt et veldig viktig og godt initiativ til en Barents-dag i Brussel 5. juni.

Dagen blir arrangert i samarbeid med Nord-Norge-kontoret i Brussel, Barentssekretariatet og det svenske formannskapet.

Det er bra – og viser hvordan det er helt naturlig å tenke på tvers av grenser her i nord.

Nordområdepolitikken handler om å utnytte dynamikken mellom internasjonalt samarbeid og levedyktige byer og lokalsamfunn i nord.

Dette er regjeringens prosjekt - å bidra til å gjøre Nord-Norge til en av de mest skapende regionene i Europa.

Det handler om samarbeid over grenser, næringsutvikling og kunnskap, veier, flyplasser, og levende lokalsamfunn.

Neste kapittel i nordområdepolitikken handler om hav.

Dette kapittelet skal vi skrive sammen.

For havet er ikke bare Norges fortid, det er også vår framtid.