Om norsk tiltredelse til barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll

Stortinget, 11. november 2014

- En tilslutning til barnekonvensjonens individklageordning reiser imidlertid bredere, prinsipielle spørsmål knyttet til maktfordeling og demokratihensyn. Høringsrunden etter utredningen som ble gjort i 2013 viste at slike spørsmål ikke var tilstrekkelig vurdert, sa utenriksminister Børge Brende da forslaget om tiltredelse ble diskutert.

Sjekkes mot fremføringen

President,

Representantene Trine Skei Grande og Terje Breivik foreslår for Stortinget å be regjeringen legge frem en sak om tilslutning til barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll.

Som representantene viser til, er barns rettigheter allerede sikret på et høyt nivå i Norge.

Dette gjelder også om man sammenligner med de landene som til nå har ratifisert protokollen.

Barnekonvensjonen er inkorporert som norsk lov med forrang foran annen lov. 

Barns rettigheter ble ytterligere styrket ved at de nylig ble tatt inn i Grunnloven.

Barn i Norge har klagerett, og våre domstoler har mulighet til å prøve om barnekonvensjonen blir etterlevd.

I tillegg har vi sterke og uavhengige overvåkningsmekanismer.

Med dette utgangspunktet kunne man tenke seg at det er enkelt for Norge å slutte seg til en internasjonal klageordning for barn.

En tilslutning til barnekonvensjonens individklageordning reiser imidlertid bredere, prinsipielle spørsmål knyttet til maktfordeling og demokratihensyn.

Høringsrunden etter utredningen som ble gjort i 2013 viste at slike spørsmål ikke var tilstrekkelig vurdert.

For det første dreier det seg om risikoen for økt rettsliggjøring av politiske spørsmål, noe som kan svekke norske myndigheters handlingsrom.

Det kan for eksempel gjelde saker om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, der det er snakk om fordeling av samfunnets ressurser.

Videre peker Justisdepartementet på at en vesentlig del av utlendingsregelverket er politisk bestemt.

En tilslutning til protokollen vil kunne flytte myndighet fra regjering og storting til Barnekomiteen.

For det andre er det stor usikkerhet knyttet til Barnekomiteens behandling av klagesaker.

Regjeringsadvokaten peker på at Barnekomiteen ikke ble opprettet for å forfølge konvensjonskrenkelser, men for å overvåke statenes fremskritt i å realisere konvensjonsrettighetene, og at denne rollen ligger til grunn for sammensetningen av komiteen.

Kan vi da være sikre på at Barnekomiteens sammensetning og arbeidsmetode er egnet til å ivareta viktige rettssikkerhetsprinsipper som kontradiksjon og alle parters rett til å bli hørt?

Kan vi være sikre på at komiteen vil ha tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunnet og se helhetsbildet like godt som lovgiver og nasjonale domstoler?

Det vi vet, er at komiteens saksbehandling nødvendigvis vil være mer begrenset enn den som er tilgjengelig i Norge. 

For å bidra til å øke rettssikkerheten og styrke komiteens behandling av individklager, vil Norge ta opp behovet for å styrke sammensetningen og arbeidsmetodene til FN-komiteene på menneskerettsområdet.

De samme prinsipielle spørsmålene gjør seg gjeldende i vurderingene av mulig tilslutning til andre klageordninger.

Det gjelder klageordningene under konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det er allerede gjennomført en utredning av fordeler og ulemper ved mulig tilslutning til tilleggsprotokollen om individuell klagerett tilknyttet økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Regjeringen ønsker nå å få gjennomført en utredning av en mulig tilslutning også til klageordningen under konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, før vi gjør en endelig vurdering.

Dette vil sikre et bredere beslutningsgrunnlag og en helhetlig tilnærming til de tre tilleggsprotokollene. 

President,

Å fremme og sikre barns rettigheter, nasjonalt og internasjonalt, er høyt prioritert av regjeringen.

Vi mener imidlertid at det i denne saken er nødvendig med en grundigere vurdering av de prinsipielle spørsmålene som en tilslutning til en internasjonal klageordning reiser.

Klageordningen for barn er nylig trådt i kraft. Det vil være ønskelig å se an utviklingen med hensyn til komiteens praksis i klagesaker, før vi legger frem en sak for Stortinget.