Svar på interpellasjon om Tyrkia

Sjekkes mot fremføring

President,
Forholdene hos vår Nato-allierte Tyrkia er krevende og volder bekymring disse dager – for Norge og for verdenssamfunnet for øvrig. Situasjonen er komplisert og mangesidig. Den betinger vår oppmerksomhet og vårt engasjement.

President,
Tyrkia har det siste året gjennomlevd forsøk på militærkupp og et trettitalls terroraksjoner. Som følge av kuppforsøket er unntakstilstand innført. Myndighetene i landet mener at imamen Fetullah Gülen står bak kuppforsøket, og at hans bevegelse har infiltrert den tyrkiske sentralforvaltningen. Om lag 100.000 offentlige ansatte er suspendert. Parlamentarikere, journalister og forfattere er arrestert.

På samme tid vedvarer de stadige militære trefningene mellom myndighetenes sikkerhetsstyrker og væpnede kurdiske styrker. Det kurdiske arbeiderpartiet PKK og De militante tyrkiske frihetsfalkene TAK står bak en rekke blodige terroraksjoner. Også Isil er ansvarlig for brutale aksjoner. Sivilbefolkningens lidelser er omfattende.

President,
Det er samtidig en utfyllende del av bildet at Tyrkia har påtatt seg et betydelig internasjonalt ansvar i migrasjonskrisen. Strømmen av flyktninger inn i Tyrkia har vært massiv. Fra Syria alene har landet tatt imot 2,8 millioner. Dette er mer enn noe annet land i regionen. Det store antall flyktninger medfører store belastninger på landets sosiale, politiske og økonomiske situasjon.

President,
Situasjonen i Tyrkia er urovekkende, som også interpellanten slo fast. Landet står overfor en rekke sikkerhetsutfordringer, samtidig må vi erkjenne at demokratiet, rettssikkerheten og ytringsfriheten synes å komme under stadig sterkere press. Journalister og parlamentarikere skal forsvare demokratiet og ytringsfriheten i frihet, ikke i fengsel. Jeg er derfor enig med generalsekretæren i Europarådet, Thorbjørn Jagland, når han i en kronikk i dagens VG sier at «særlig journalister og parlamentarikere bør slippes ut av fengsel slik at de kan forsvare seg fra frihet». Tyrkia har rett til å bekjempe terrorvirksomhet på eget territorium og også stille kuppmakere til ansvar, men dette må skje innenfor rettsstatens rammer og i samsvar med Tyrkias internasjonale forpliktelser. Væpnede aksjoner må være forholds­messige og i tråd med folkeretten.

President,
Regjeringen følger utviklingen tett. God og etterrettelig informasjon og forståelse av det kompliserte bildet er nødvendig. Det aktive diplomati er avgjørende. Ambassaden i Ankara følger rettsoppgjøret etter kuppforsøket nøye. Når det er mulig, er vi til stede i rettssalen, slik vi for eksempel overvar rettsmøtet som ble satt i forbindelse med saken mot parlamentariker og HDP-leder Selahattin Demirtas. I Oslo ble den tyrkiske ambassadøren innkalt til samtale i Utenriksdepartementet etter arrestasjonene.

President,
Den diplomatiske kontakten mellom stater er basert på tillit og respekt. Dette er en forutsetning for meningsutveksling. I vår dialog med tyrkiske myndigheter har regjeringen hele veien vært klar på at rettsstatsprinsipper og ytringsfriheten må respekteres, selv i en krevende situasjon som den Tyrkia står oppe i.

Regjeringen benytter enhver anledning til å ta menneskerettighetene opp med tyrkiske myndigheter. Jeg var selv tre ganger i Tyrkia i løpet av fjoråret og drøftet de ulike sakene med presidenten, statsministeren og utenriksministeren. Situasjonen diskuteres også med opposi­sjonen og med organisasjoner som arbeider for ytringsfrihet og rettssikkerhet i Tyrkia.

Regjeringen samarbeider også med andre land både i og utenfor EU for å få på plass et samlet internasjonalt bidrag for å få Tyrkia til å overholde sine internasjonale forpliktelser. Og det er ingen hemmelighet at da jeg var i Brussel i går og møtte EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Federica Mogherini, og også EU-kommisjonens første visepresident, Frans Timmermans, som arbeider med disse sakene, så brukte vi relativt mye tid på Tyrkia,

President,
Det multilaterale diplomatiet spiller en viktig rolle i håndteringen av situasjonen i Tyrkia; det internasjonale normverket er målestokken. Veneziakommisjonen har vurdert den tyrkiske unntakstilstanden og kommet til at innføring av unntakstilstanden var legitim, men at innførte tiltak går utover grunnloven og folkeretten. Kommisjonen vil også vurdere forslagene til grunnlovsendringene før den kommende folkeavstemningen.

Tyrkia er et fremtredende medlem av Europarådet, som har en nøkkelrolle i dagens Tyrkia. Rådet er en viktig arena for den politiske dialogen med landet. Situasjonen i Tyrkia ble diskutert blant annet i september. Regjeringen legger vekt på å møte Tyrkia i disse sammenhengene. Jeg var da også selv tilstede i fjor høst for å målbære Norges syn. Jeg syntes det var viktig å være der og videreformidle direkte i Europarådets ministermøte vår bekymring.

En viktig del av Europarådets arbeid er den ekspertdialogen som holdes med Tyrkia. En av Europarådets hovedanbefalinger har vært at alle personer har rett til individuell prøving av egen sak. Så sent som sist uke var det på dette punkt en positiv utvikling. For å imøtekomme Europarådets krav, har Tyrkia nå endret reglene for varetektsfengsling under unntakstilstanden. Det tas også skritt for å etablere en kommisjon som skal kunne prøve sakene til dem som er omfattet av dekretene. Det store antall saker tilsier at dette vil ta tid. Tyrkiske myndigheter må tilrettelegge for rask og sikker behandling av disse spørsmålene.

Norge støtter helhjertet opp under Europarådets arbeid i Tyrkia. Statsministeren understreket dette under sitt offisielle besøk til Europarådet i november, der Tyrkia var et sentralt tema.

Vi bruker også andre multilaterale arenaer aktivt for å belyse menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia. Dette ble gjort også før kuppforsøket i fjor. I FNs menneskerettighetsråd har Norge gitt uttrykk for bekymring for menneskerettssituasjonen i landet.

Vi har merket oss at FNs spesialrapportører for henholdsvis ytringsfrihet og tortur har besøkt Tyrkia og kommet med kritiske kommentarer om situasjonen. Rapportene vil kreve oppfølging fra tyrkisk side. Det er positivt at besøkene kom i stand etter invitasjon av Tyrkia selv.

Også i OSSEs råd har Norge tatt opp situasjonen i Tyrkia. I våre innlegg har vi lagt vekt på de krevende arbeidsforholdene til mediene og dessverre økende restriksjoner i ytringsfriheten, arresta­sjoner av dommere og andre i rettsvesenet og behovet for respekt for MR og andre internasjonale forpliktelser.

President,
Det er når verdenssamfunnet og de internasjonale mekanismene virker sammen, i dialog med Tyrkia, at vi ser resultatene – at landet letter på restriksjonene. Norge er en tydelig og sentral aktør i dette internasjonale samvirket. Man kan trygt slå fast at regjeringen opprettholder et sterkt søkelys på demokrati og menneskerettighetene i Tyrkia. Samtidig har vi også respekt for de utfordringene som Tyrkia står overfor og den innsats Tyrkia yter overfor flyktninger fra nabolandene. Vi har og skal ha en tydelig, men balansert dialog med Tyrkia.

Slik regjeringen ser det, er det sentrale å bidra til at Tyrkia forblir et stabilt og demokratisk land. Det er bra for Tyrkia, det er bra for regionen, for Europa og også for Norge.