Klimapolitikk styrkes på EUs dagsorden

Rapport fra miljøråd Ulla Hegg, EU-delegasjonen

Et nytt europeisk klima- og energirammeverk mot 2030 og internasjonale forhandlinger om en ny global klimaavtale har satt klima høyere på EUs politiske dagsorden. Miljøråd Ulla Hegg ved EU-delegasjonen rapporterer.

Klima er på vei opp på EUs politiske dagsorden. Illustrasjonsfoto: Morguefile

Et nytt europeisk klima- og energirammeverk mot 2030 og internasjonale forhandlinger om en ny global klimaavtale har satt klima høyere på EUs politiske dagsorden. Miljøråd Ulla Hegg ved EU-delegasjonen rapporterer.  

Klima synes å være på vei opp på den politiske dagsordenen i EU. Europakommisjonens president José Manuel Barroso tok opp klima- og energirammeverket mot 2030 og de internasjonale klimaforhandlingene i sin årlige «State of the union»-tale 11. september. De nylig avsluttede konsultasjonene om henholdsvis et nytt klima- og energirammeverk mot 2030 og utformingen av en ny global klimaavtale fra 2020 har lagt grunnlag for debatt og posisjonering. Europakommisjonen står som pådriver for en ny global avtale og går tungt inn i internasjonal alliansebygging mot 2015 når denne avtalen skal vedtas, mens det blant landene og i Europaparlamentet er ulike syn på hvor langt EU kan strekke sine egne klimaambisjoner.

Polske innspill
Polens miljøvernminister Marcin Korolec møtte Europaparlamentets miljøkomite den 18. september. Da tok han til orde for en pragmatisk, balansert og enkel klimaavtale som vil være akseptabel i alle hovedsteder. Han la vekt på den globale dimensjonen etter FNs årlige klimakonferanse i Durban i 2011 og på at det ikke lenger ga mening at kun Europa påtok seg forpliktelser. EU må fortsatt lede an globalt, men lederrollen må være forenlig med industriutvikling og økonomisk vekst. 

Korolec oppfordret Europaparlamentet og landene til å strekke seg for å innfri løfter om finansiering globalt. Han sa at utformingen av en ny klimaavtale med nye strukturer og regelverk var nøkkelspørsmålet i Warszawa, og han var opptatt av å legge et godt grunnlag for forhandlingsteksten som måtte foreligge i god tid før FNs årlige klimakonferanse i Lima i 2014. Korolec vil organisere klimakonferansen på en måte som reflekterer dagens utfordringer. Næringsliv og industri skal trekkes inn for å sikre et fokus på teknologi og løsninger, og det skal settes av tid til ordførere fra storbyer for å belyse urbane utfordringer.

Foreløpige funn fra konsultasjonen om utformingen av den internasjonale klimapolitikken etter 2020
Europakommisjonen er i ferd med å analysere innspillene fra konsultasjonen om utforming av den nye globale klimaavtalen som skal fremforhandles innen 2015. Noen hovedfunn ble nylig presentert:

  • Det skal være bred enighet om behovet for handling, 2-gradersmålet trekkes ikke i tvil.
  • Den nye avtalen må være global; flere land, sektorer og klimagasser må med. Tilnærmingen bør være skrittvis, og en ny global avtale må tillate en justering av utslippsmål over tid. Det må tenkes nytt rundt nord/sør-dimensjonen. Finansiering forstås som et sentralt tema. Initiativ på siden av det formelle FN-sporet er av betydning.
  • Flere mener EU må vise globalt lederskap gjennom egen handling, mens enkelte på spesielt næringslivssiden advarer mot at EU påtar seg forpliktelser unilateralt før det foreligger en global avtale. Karbonlekkasje opptar mange.
  • Næringslivet ser i økende grad ut til å være opptatt av klimatilpasning.
  • Det er med få unntak bred støtte til markedsbaserte mekanismer, som styrking av EUs system for handel med klimakvoter, videreutvikling av globale markedsbaserte mekanismer.
  • Karbonfangst og -lagring blir nevnt som del av løsningen, men det er noe mindre interesse for dette enn før.
  • 2015-diskusjonen kobles til utformingen av EUs klima- og energirammeverk mot 2030.

Europakommisjonen tar disse foreløpige resultatene til inntekt for at det er bred konsensus om hovedlinjene når det gjelder EUs internasjonale posisjoner. Riktignok spilte få medlemsland inn til konsultasjonen, mens næringsliv, bransjeorganisasjoner og frivillige organisasjoner var godt representert. Det antas at Europakommisjonen innen en viss tid vil komme med et nærmere politikkforslag med basis i blant annet konsultasjonen.

For øvrig skal EUs posisjoner til FNs klimakonferanse i Warszawa i november vedtas når miljøvernministrene har sitt rådsmøte 14. oktober.

Mot nye mål i 2030
Resultatene av forsommerens konsultasjon om 2030-rammeverket for klima og energi viser blant annet at det er bred enighet om fastsettelse av et utslippsmål for 2030. Bildet er mer sammensatt når det gjelder behovet for et eget mål for fornybar energi, mens det er noe mindre fokus på energieffektivisering. Konsultasjonen viste at kvotesystemet står støtt som det sentrale virkemiddelet i klimapolitikken.

Blant de 14 landene som spilte inn til konsultasjonen vil Storbritannia, Danmark, Frankrike og Spania gå ut med et 40 prosents utslippsmål, med Storbritannia villig til å høyne til 50 prosent gitt en global avtale. Polen vil ikke fastsette et utslippsmål for 2030, i hvert fall ikke før 2015. Tsjekkia, Romania, Litauen og Finland er ikke like konkrete på måltall, men synes åpne for et ambisiøst utslippsmål gitt ulike forutsetninger internasjonalt og i landene, mens Kypros går inn for et mindre ambisiøst mål.

Storbritannia og Tsjekkia ønsker ikke delmål på fornybar energi og energieffektivitet på EU-nivå. Danmark har gått ut i favør av et bindende mål på fornybar energi. Frankrike vil komme tilbake til dette spørsmålet senere, mens Portugal, Estland, Litauen og Østerrike under visse betingelser er åpne for å vurdere et slikt delmål på EU-nivå. Finland åpner for mål av mindre bindende karakter. På energieffektivitet er Danmark og Portugal i favør av et eget 2030-mål, mens noen av de andre landene har mellomposisjoner også her.

Det varsles stadig at meldingen om 2030-rammeverket kommer mot slutten av året. Regjeringssjefene drøfter klima- og energirammeverket på Det europeiske råd i mars.

EUs rolle som klimapådriver
EUs rolle som global klimapådriver må ses i sammenheng med diskusjonen om EUs 2030-mål, som igjen griper rett inn i utfordringer knyttet til økonomi, konkurransekraft og energi. Klimaengasjementet er ikke like bredt nå som da forrige klima- og energipakke ble fremforhandlet. Det kan ikke tas for gitt at EU vil gå tidlig ut med 2030-mål uten å se til hva andre gjør, men det er samtidig krefter som ønsker forutsigbarhet og sikkerhet for investeringer innenfor klima- og energirelaterte sektorer som presser på for avklaringer.  

Idet EU løfter blikket fremover mot nye mål går det samtidig med betydelige politiske krefter til å forsvare eksisterende klimavirkemidler og -politikk, blant annet tilbakeholdelse av CO2-kvoter og luftfartens plass i kvotesystemet. Den krevende oppfølgingen av dagens klima- og energipakke utgjør også et viktig bakteppe.

Mer informasjon:
Les mer om konsultasjonen om 2030-rammeverket om klima og energi, inkludert innspill.

Les mer om konsultasjonen om utforming av den nye globale klimaavtalen som skal fremforhandles innen 2015, uten innspill.