Kommunene har adgang til å regulere bruken av vannscooter

Kommunene kan forby bruk av vannscotere i sjø dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv. Det er også hjemmel i motorferdselloven til å forby bruk av vannscootere i vassdrag.

Klima- og miljødepartementet opphevet 18. mai den sentralt fastsatte forskriften om vannscooter. Vannscooter er dermed i utgangspunktet likestilt med andre fritidsfartøy. Kommuner som ønsker det, kan fastsette lokale reguleringer om fart og bruk av kommunene sine sjøområde, elver og innsjøer.

Sammendrag

Kort sammenfattet har kommunen følgende muligheter for å regulere vannscooterbruk:

Gjennom havne- og farvannsloven kan kommunene fastsette lokale fartsforskrifter og lokale ordensforskrifter:

- lokale fartsforskrifter om fartsbegrensninger, som vil gjelde for alle fartøytyper (men med unntak for visse fartøy under utrykning) innenfor kommunens eget sjøområde. Det kan dermed ikke fastsettes fartsbegrensninger som kun gjelder vannscootere.

- lokale ordensforskrifter om orden i og bruk av farvann i kommunens sjøområde, som for eksempel kan forby eller regulere vannscooterbruk dersom det er påkrevd for å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv.

Kommunen kan lage arealplan etter plan- og bygningsloven som regulerer eller forbyr bruken av vannscooter i nærmere angitte områder.

Regulere bruk av vannscooter i ferskvann med hjemmel i motorferdselloven.

De aktuelle reglene er utdypet i veileder til kommunene fra Samferdselsdepartementet og på Kystverkets nettsider. Kystverket gir veiledning til kommunene ved utarbeiding av ordensforskrifter, hvis kommunene har behov for det.

Mer informasjon

Samferdselsdepartementet har nylig fastsatt en ny bestemmelse i forskriftsmalen til ordensforskriften som klargjør at bruk av vannscooter kan reguleres særskilt gjennom lokale ordensforskrifter for å ivareta hensyn til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv. Omfanget av forbud av vannscooterbruk i kommunens sjøområder vil bero på en skjønnsmessig vurdering av om det er nødvendig, sett hen til de kriterier som regelverket oppstiller. Dette må kommunene selv vurdere i hvert enkelt tilfelle.

En type regulering hvor det ikke er adgang til å forskjellsbehandle vannscootere og fritidsfartøy er lokale fartsforskrifter. Disse må likebehandle alle fartøy. Det er for øvrig Samferdselsdepartementet og Kystverket som har ansvaret for det aktuelle regelverket i sjø. Kystverket gir veiledning til kommunene ved utarbeiding av ordensforskrifter hvis kommunene har behov for det.

Når det gjelder regulering av vannscootere i vassdrag med hjemmel i motorferdselloven, er dette Klima- og miljødepartementets ansvar. Kommunene kan fastsette lokale forskrifter som innskrenker bruk av vannscooter også i disse områdene. Enkelte kommuner har allerede fastsatt slike forskrifter for vassdrag, enten om motorferdsel generelt, eller vannscootere spesielt. Disse reguleringene blir videreført. Det samme gjelder bestemmelser i verneforskrifter som forbyr eller begrenser vannscooter i hele eller deler i verneområder, noe som følger av prinsippet om at spesiell lovgivning går foran generell lovgivning.

Kommunene har også anledning til å gi bestemmelser om ferdsel i sjøområder i medhold av plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6 og 12-7 nr.1 og 2. Eventuelle ferdselsbegrensninger må vurderes ut fra hensynet til friluftsliv, vernehensyn eller næringsliv.

Se også nettsak fra Samferdselsdepartementet, veiledning om kommunenes adgang til å regulere vannscooter og Kystverkets nettsider.