Kommunene har adgang til å regulere bruken av vannscooter

Kommunene kan forby bruk av vannscotere i sjø dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv. Det er også hjemmel i motorferdselloven til å forby bruk av vannscootere i vassdrag.

Klima- og miljødepartementet opphevet 18. mai den sentralt fastsatte forskriften om vannscooter. Vannscooter er dermed i utgangspunktet likestilt med andre fritidsfartøy. Kommuner som ønsker det, kan fastsette lokale reguleringer om fart og bruk av kommunene sine sjøområde, elver og innsjøer.

Samferdselsdepartementet har nylig fastsatt en ny bestemmelse i forskriftsmalen til ordensforskriften som klargjør at bruk av vannscooter kan reguleres særskilt gjennom lokale ordensforskrifter for å ivareta hensyn til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv. Omfanget av forbud av vannscooterbruk i kommunens sjøområder vil bero på en skjønnsmessig vurdering av om det er nødvendig, sett hen til de kriterier som regelverket oppstiller. Dette må kommunene selv vurdere i hvert enkelt tilfelle.

En type regulering hvor det ikke er adgang til å forskjellsbehandle vannscootere og fritidsfartøy er lokale fartsforskrifter. Disse må likebehandle alle fartøy. Det er for øvrig Samferdselsdepartementet og Kystverket som har ansvaret for det aktuelle regelverket i sjø. Kystverket gir veiledning til kommunene ved utarbeiding av ordensforskrifter hvis kommunene har behov for det.

Når det gjelder regulering av vannscootere i vassdrag med hjemmel i motorferdselloven, er dette Klima- og miljødepartementets ansvar. Kommunene kan fastsette lokale forskrifter som innskrenker bruk av vannscooter også i disse områdene. Enkelte kommuner har allerede fastsatt slike forskrifter for vassdrag, enten om motorferdsel generelt, eller vannscootere spesielt. Disse reguleringene blir videreført. Det samme gjelder bestemmelser i verneforskrifter som forbyr eller begrenser vannscooter i hele eller deler i verneområder, noe som følger av prinsippet om at spesiell lovgivning går foran generell lovgivning.

Kommunene har også anledning til å gi bestemmelser om ferdsel i sjøområder i medhold av plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6 og 12-7 nr.1 og 2. Eventuelle ferdselsbegrensninger må vurderes ut fra hensynet til friluftsliv, vernehensyn eller næringsliv.

For mer informasjon, se nettsak fra Samferdselsdepartementet og veiledning om kommunenes adgang til å regulere vannscooter.