Konkurransekraftig klimapolitikk

Regjeringens klimapolitikk har som mål å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030 er et viktig skritt på veien dit. Ved å gjennomføre dette sammen med EU, får vi et mer systematisk og forpliktende system for å nå klimamålene. Det har jeg arbeidet for både som europaminister og klima- og miljøminister.

Marit Kristine Vea og Benjamin Myklebust i miljøstiftelsen Zero mener i VG 31. juli at jeg kan lykkes med å ta klimapolitikken fra ord til handling. Det er riktig. Da regjeringen foreslo at Norge skulle søke et forpliktende klimasamarbeid med EU, var tanken nettopp å etablere et langsiktig rammeverk som sikrer at vi både når klimamålene og gir forutsigbarhet for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Norge er allerede med i EUs handel med klimakvoter, som omfatter om lag halvparten av våre klimautslipp. Det ligger an til at vi i tillegg får et krav fra EU om å bidra til å kutte klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030. Det er viktig å understreke at dette arbeidet ikke er en sprint, men et langdistanseløp. Noen har tidligere reagert på at jeg nøkternt har tillatt meg å si at Miljødirektoratets framskrivinger viser at norske utslipp trolig vil øke i noen få år til. Desto viktigere er det å ta nye grep når vi skal utforme målene for 2030.

Zero har tre gode forslag om elektrifisering av transportsektoren, grønt skatteskifte og grønne offentlige innkjøp.

Elektrifisering av personbilmarkedet er i god gang, men vi satser også sterkt på grønn skipsfart og tungtransportmarkedet. Regjeringen bestilte en klimastrategi fra transportetatene for ny nasjonal transportplan, noe som ikke er gjort før. Transportetatene viser til at det er mulig å halvere transportsektorens klimagassutslipp innen 2030. Dette tar vi med oss i arbeidet med stortingsmeldingen om den nye transportplanen, der klima blir viktigere enn før.

Klimamålene for 2030 må nås både gjennom tiltak i de enkelte sektorene, som transport og landbruk, og gjennom et grønt skatteskift. Skattesystemet må stimulere til fremtidig norsk konkurransekraft – som er grønn. Derfor forbereder regjeringen og samarbeidspartiene nå dette.

Jeg er spesielt glad for at Zero legger vekt på grønne offentlige innkjøp – det er mange som overser betydningen av disse i klimapolitikken. I den nye loven om offentlige innkjøp har vi skjerpet klima- og miljøkravene. Nå skal offentlige aktører ha en grønn plan for sine innkjøp. Vi har også gjeninnført adgangen til å klage hvis det offentlige ikke gjør jobben sin.

Vi har dessuten i år bevilget ekstra midler til å få utlyst grønne fergeanbud. For fergestrekningen Anda-Lote på E39 bygges det nå to nye elektriske ferger. Dette er direkte resultat av at vi stilte strenge miljøkrav i det offentlige anbudet. Mer vil komme.

Norge skal bli et lavutslippssamfunn, samtidig som vi fortsetter å være et høyinntektssamfunn. Vi satser på grønn teknologiutvikling for at Norge, og norske bedrifter, blir ledende i det grønne skiftet. Ny teknologi og nye forretningsmodeller skal gjøre den grønne omstillingen til et konkurransefortrinn for Norge, og skape ny vekst, arbeidsplasser og velferd.

Vår ambisjon må være at på samme måte som Norge er en vinnernasjon i vannkraft, skipsfart og olje og gass, skal vi bli en vinnernasjon i lavutslippssamfunnet. Da kreves en aktiv politikk for grønn konkurransekraft.