Kontrollutvalgskonferansen 2016

Talemanus, kontrolleres mot framføring.

Takk for invitasjonen!

Reiser mye og møter mange mennesker, men sjelden jeg står framfor en så stor forsamling som dette.
For meg som kommunal- og moderniseringsminister ekstra gøy at en av de største forsamlingene jeg møter er nettopp folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene.

La det ikke være tvil.

Arbeidet dere gjør i kontrollutvalgene betyr mye.
-     Lokaldemokratiet må bygge på tillit.
-     Tillit mellom innbyggere og folkevalgte, og tillit mellom forvaltningsnivåene.
-     Men tillit forutsetter åpenhet og at spillereglene følges

Kommuner og fylkeskommuner har i dag ansvar for store og viktige velferds- og samfunnsoppgaver. Ja, kommunene bærer store deler av velferdssamfunnet på sine skuldre. Kommuner og fylkeskommuner forvalter en stor andel av skattebetalernes penger. Pengene går til skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester, tekniske tjenester og lokal forvaltning.

Noen må følge med
Det følger mye ansvar med å forvalte så store ressurser på vegne av samfunnet. Selvsagt må noen følge med hvordan pengene brukes og lover og forskrifter etterleves. Loven krever at et eget folkevalgt organ skal føre kontroll og tilsyn med den kommunale virksomheten. 

Jeg er glad for at dere, som er medlemmer i kontrollutvalgene, har tatt på dere denne oppgaven. Det er ikke gjennom å skape store overskrifter at kontrollutvalgene gjør mest nytte for seg. Selv om det ikke er til å unngå en del saker blir omtalt i mediene.

Kontrollutvalget skal følge opp regnskapsrevisjon, bestille og følge opp forvaltningsrevisjon og selskapskontroll og ha dialog med administrasjonen. 

Denne innsatsen gir resultater i form av riktig regnskapsrapportering, læring av hendelser, forbedring av rutiner og gjennomgang av praksis. Alt dette bidrar til at innbyggerne har tillit til kommunal virksomhet. Jeg ser at mottoet til kommunerevisorene er å være "på vakt for fellesskapets verdier". Det er godt sagt og  motiverende.

Når Norge nå står overfor utfordringer, står også kommunene overfor utfordringer. Fallet i oljeprisen fra over 110 dollar fatet til under 30 påvirker oss.

-     Mange har mistet jobben, andre opplever usikre tider
-     Omstillingen har startet raskere enn vi regnet med
-     Fallet i oljeprisene får konsekvenser for offentlige budsjetter
-     Samtidig øker behovet for helse og omsorgstjenester.

Siden forrige kommunereform har kommunenes ansvar økt kraftig
Behov for sterke fagmiljø – helse og omsorg ser ikke forskjell på store og små kommuner. Fare for helsepolitisk klasseskille

Med andre ord:
-     Vi ikke kan fortsette som før.
-     Det neste halvåret skal norske kommuner fatte beslutninger om hvordan de best skal møte framtiden:

Alene – eller sterkere i fellesskap med nabokommuner. Kommunereformen dreier seg om å møte virkeligheten. Norske kommuner er solide med dyktige medarbeidere og folkevalgte. Samtidig som kommunene løser store velferdsoppgaver, øker velferdsutfordringene og forventningene stiger. Dette krever en kommuneorganisasjon som er tilpasset virkeligheten.

Det stiller helt nye krav til sterke fagmiljø, til spisskompetanse, til tverrfaglighet og bredde. Og det stiller store krav til lokalpolitikerne.

Disse utfordringene går ikke over.
Derfor går heller ikke kommunereformen over. Reformen gjennomføres – ikke for å forandre Norge, men fordi Norge er forandret. Målet vårt er å bevare sterke velferdskommuner – med gode tjenester, der folk bor. Det krever større kommuner.

Interkommunalt samarbeid
Noen mener stadig at interkommunale ordninger kan erstatte etableringen av nye og sterkere kommuner. Det er jeg helt uenig i. Omfanget og veksten i antall interkommunale samarbeid bidrar til sentralisering og svekker lokaldemokratiet.

Her ser dere GDs omtale av en rapport fra kommunerevisjonen i Nord-Gudbrandsdalen.
-     Politikerne satt sjakk matt.
Revisor Terje Husøy sier til avisa:
"For mens samarbeidet har blomstret, så viser våre funn at med unntak av Sel og Vågå, så hadde ingen kommuner utarbeidet eierskapsmeldinger da vi startet revisjonen. Resultatet er at politikerne mer eller mindre mister oversikt og styring over det de setter i gang. I tillegg ser vi at politikerne - også i kommunene som har eierskapsmelding - ikke får opplyst hvordan det administrative uformelle samarbeidet er organisert og hva som er formålet med disse samarbeidene. Det svekker også muligheten for god politisk styring og kontroll."

Husøy frykter et interkommunalt administrativt styringsnivå mer eller mindre løsrevet fra folkevalgt kontroll.

Interkommunalt samarbeid betyr at den som vil minst i praksis avgjør hvor langt man kommer. Og det gir mindre innsyn og kontroll. Demokratiet tjener på at kommunestyret har oversikt og kontroll over alle oppgavene. Innbyggere og næringsliv må vite hvem som beslutter hva og hvem de kan stille til ansvar.

Sammenslåinger selvfølgelig en stor prosess. Har respekt for den oppgaven og for det lokale lederskapet som må til i en sammenslåing. Imponert når jeg snakker med kommunefolk som vurderer sammenslåing: De er ikke redde for utfordringer!

En sammenslåing er en mulighet til å ta med seg det beste fra alle kommunene.
- God folkevalgt organisering.
- Gode administrative rutiner, for eksempel gode saksframlegg til de folkevalgte.
- Gode tjenester, for eksempel organisering av de hjemmebaserte helse- og omsorgstjenestene.

En sammenslåing er en unik mulighet til å lære av hverandre – spille hverandre gode.

Kommunene er tilpasningsdyktige. Men kontrolldimensjonen må ikke glemmes i en sammenslåing. Hvordan bør kontrollutvalgene jobbe midt i en sammenslåingsprosess?

-     For det første har kontrollutvalgene sine løpende oppgaver. Disse må få samme oppmerksomhet fram mot sammenslåing. Dessuten kan en forvaltningsrevisjon rettet mot én av kommunene være nyttig selv om en sammenslåing ligger rett forut.
-     For det andre skal kommunestyrene eller fellesnemnda avklare organisering av revisjon og sekretariat i den nye kommunen.
-     Et tredje moment gjelder selve sammenslåingen. Det går om lag halvannet år fra staten vedtar å slå to kommuner sammen, til den faktiske sammenslåingen. 

I denne fasen skal flere fagsystemer bli ett system. Flere kulturer skal bli en ny kultur. Men en sammenslåing er først og fremst en mulighet til å ta med seg det beste og etablere nye og bedre systemer og rutiner i en ny og sterkere kommune. 

Kommunereformen handler ikke bare om grenser og struktur. Handler også om oppgaver og om hvordan staten styrer kommunene. Om rommet og rammene for lokaldemokratiet. Kommunene driver et omfattende kontrollarbeid gjennom kontrollutvalgene og revisor. Parallelt driver staten sitt kontrollarbeid i form av tilsyn. Tilsynet utføres primært av fylkesmannen.

I forbindelse med kommunereformen må vi spørre om den samlede kontrollinnsatsen kan kaste mer av seg.
-     Fører fylkesmannen tilsyn med de områdene hvor kommunen egentlig har størst behov for et blikk utenfra?
-     Er det god nok dialog mellom fylkesmannen og de kommunale sekretariats- og revisjonsenhetene?

Når det gjelder kommunene, kan vi spørre om læringen er godt nok:

  • Bruker kommunene funn fra tilsyn i én sektor til å bli bedre i andre sektorer?
  • Behandles statlige tilsynsrapporter av kontrollutvalget eller andre folkevalgte organer?
  • Lærer kommunene av revisjoner nabokommunen har gjort?
  • Lærer kommunene av egne forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller?

Statsforvaltningen har litt å gå på når det gjelder tilsyn. Jeg skal gjøre mitt for å bidra her. Så må dere bidra til økt læring og forbedring - både av de statlige tilsynsrapportene og av de rapportene dere i kontrollutvalgene får laget.

Flere av dere er sikkert nye i kontrollutvalgene. Gratulerer med den oppgaven dere har tatt på dere. I kontrollutvalgene skal dere fylle en viktig rolle i samfunnet.

Departementet har nylig revidert Kontrollutvalgsboken, en egen veileder, som jeg håper dere får glede av.  Både bokmål og nynorsk. Kontrollutvalgsboka gir informasjon om å drive kontrollarbeid, men det er opp til dere å finne ut hvordan dere vil gjøre det. Forsiden er kanskje litt grå. Men se det slik: Det er opp til dere å gi boken og arbeidet farge:

Dere har verktøy til rådighet: Sekretariat, revisor, innsynsrett og en kontrollutvalgsbok. Bruk dem!

Kommunelovutvalget
I neste måned mottar jeg Kommunelovutvalgets utredning. Utvalget gjennomgår loven for å styrke det kommunale selvstyret. Utvalget skal også vurdere tiltak for å styrke egenkontrollen. Dere vil få en orientering i morgen. Min oppfordring er at dere sørger for at kommunen uttalelser seg når utredningen snart kommer på offentlig høring.

 Jeg ser at dere har et interessant program her på Gardermoen.

-     Bruk tiden godt.
-     Utveksle erfaringer.
-    Hent lærdom og inspirasjon.

Det trenger dere når dere skal utfordre mennesker og systemer i egen kommune. Jeg ønsker alle en lærerik konferanse og håper at dere kommer hjem styrket i vissheten om at arbeidet som ligger foran dere betyr mye.

Takk for oppmerksomheten!