Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 7 i Stortingets spørretime 27.11.2013

Spørsmål fra Marit Arnstad (Sp)

Hvilket signal mener statsråden at dette gir om verdien av dyrket mark, og hva er regjeringens ambisjon i jordvernpolitikken?

Spørsmål

De siste årene har nedbyggingen av dyrket mark gått ned. Dette er resultat av et bevisst arbeid på en rekke områder for å unngå forbruk av dyrket mark. Konfliktene mellom dyrket mark og utbyggingsformål er særlig stor nær de store byene. Regjeringen har nå gitt klarsignal til nedbygging av nær 1 000 mål dyrket mark nær Trondheim. Hvilket signal mener statsråden at dette gir om verdien av dyrket mark, og hva er regjeringens ambisjon i jordvernpolitikken?

President,

Denne regjeringen har klare ambisjoner for jordvernpolitikken. Dette har vi da også programfestet i vår politiske plattform fra Sundvolden:  

  • Vi ønsker å ta vare på god matjord.
  • Vi er opptatt av beredskap, og vil arbeide for høyest mulig selvforsyning.  
  • Vi har klare mål om å legge til rette for kostnadseffektiv matproduksjon, men i tillegg er vi opptatt av samfunnets behov. 

Dette tilsier at hver enkelt jordvernsak må behandles separat fordi en må balansere det mot andre samfunnsbehov. 

Derfor er kommuneplanen for Trondheim en utfordrende sak. Det er ingen tvil om at de jordene vi snakker om her både er store og gode. Slik jeg ser det, vil det imidlertid alltid være målkonflikter i arealpolitikken. Vern av matjord må veies opp mot storsamfunnet sine behov. Og i denne vanskelige saken blir dette satt på spissen. Dette er en sak både FrP og H før valget var tydelig på at vi ønsket å gi grønt lys til om det ble regjeringsskifte. Velgerne har gitt en ny regjering og jeg gjennomfører derfor det FrP lovet velgerne i valgkampen. 

Regjeringen er opptatt av storbyene som drivkraft for utvikling i hele landet. Vi ønsker å legge til rette for å styrke storbyregionene med satsing på infrastruktur, og vi vil legge til rette for utbygging der det er press. 

Trondheim er en slik storby. Her er det allerede et betydelig utbyggingspress. Boligprisene har økt kraftig de senere årene. Vi har i vår politiske plattform tydelig gitt uttrykk for at vi i slike områder vil legge til rette for utbygging, og vi vil gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet.

Jeg tror også at det er lokalt man kjenner sine utfordringer best. I Trondheimssaken står nesten et samlet kommunestyre bak kommuneplanen. 

Jeg er også kjent med at Trondheim lenge har arbeidet godt med fortetting og transformasjon, blant annet av gamle industriområder. I tillegg har byen lagt godt til rette for kollektivtransport. Dette er bra, og det er i tråd med faglige anbefalinger. 

Ny boligbygging i Trondheim blir likevel vanskelig å få til uten å komme i konflikt med matjord eller med marka. De arealene kommunen nå planlegger å utvikle, bygger opp om fortetting og videreutvikling av eksisterende boligbebyggelse. Jeg mener derfor at det ikke er riktig å overprøve kommunen i denne saken. 

Jeg har vært tydelig på å signalisere at dette ikke er en blankofullmakt til norske kommuner til å bygge ned god matjord. Snarere tvert i mot har jeg vært tydelig på at kommunene må bli flinkere til å utnytte arealene bedre ved å bygge høyere og tettere.

Vi står forran ytterligere befolkningsøkning i Norge i årene som kommer som gjør at presset på matjorda vil fortsette. Dette gjør det helt nødvendig å utnytte arealene bedre.