Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandlingen av Representantforslag om å sikre geitenes framtid i Norge

• Les hele debatten på stortinget.no og se Nett-TV på stortinget.no

Jeg deler forslagsstillernes syn på at geita er et viktig husdyr i norsk landbruk. Geita produserer mat og ressurser som ellers ikke er nyttbare til menneskeføde, og bidrar ikke minst til kulturlandskap og matkultur som det er svært verdifullt å ta vare på og ikke minst videreutvikle.

Forutsetningene for å øke markedet for norsk geitemelk har aldri vært større. Målrettet avl har bidratt til sterk kvalitetsheving og større verdiskapingspotensial. Samtidig gjorde prosjektet Friskere geiter, som flere har nevnt her, det mulig å sanere deler av bestanden av melkegeiter for tapsbringende sykdommer. Friskere dyr, friskere geiter, har lagt grunnlag for en varig standardheving i geiteholdet med betydning ikke minst for bedre dyrevelferd, økt ytelse, mindre kraftfôrforbruk og bedre melkekvalitet med større anvendelsesmulighet enn det som var før.

Det er store muligheter for lokal verdiskaping og småskalaproduksjon for produsenter av geitemelk. En større andel av geitemelk enn av kumelk foredles lokalt. Når norske geitoster ble tildelt hele sju medaljer i Oste-VM i 2019, illustrerer det at norske geitebønder leverer gode råvarer og har initiativ og ståpåvilje som borger godt for både geitenes og næringens framtid. Jeg vil også peke på de mulighetene som ligger i bruk av geit til mer enn melkeproduksjon, og jeg utfordrer bransjen til å satse.

Norsk geitenæring stimuleres i dag gjennom en rekke virkemidler gjennom jordbruksavtalen. Det omfatter både produksjonsrettede virkemidler, tilskudd til dyr på beite, velferdsordninger og ulike former for utviklingsmidler og bedriftsrettede virkemidler. Samlet sett skal disse virkemidlene bidra til at næringen har rammevilkår som gir mulighet for utvikling og framtidstro og for å kunne utnytte de særegne kvalitetsfortrinnene som norsk geit faktisk har. Utover dette utarbeides det strategier for landbruksbasert næringsutvikling på både nasjonalt og regionalt nivå som danner et viktig grunnlag for utviklingen framover i tid.

Jeg mener det er godt grunnlag for en positiv utvikling for norsk geitenæring, og at geita også for framtiden vil være et viktig dyr i norsk landbruk. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for en egen handlingsplan for utvikling av geiteholdet der vi er nå.