Lansering av «Med rett til å delta – en rapport om ungdomsmedvirkning i utviklingspolitikken»

Oslo, 26. mars 2014

- Vi planlegger å trappe opp innsatsen på de utviklingsområdene som gir mest effekt for bærekraftig utvikling, rettighetsarbeidet og fattigdomsbekjempelse, sa statssekretær Hans Brattskar i forbindelse med at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) lanserte rapporten "Med rett til å delta – en rapport om ungdomsmedvirkning i utviklingspolitikken".

Tusen takk til LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) for invitasjonen til å delta i denne viktige debatten om ungdomsmedvirkning i utviklingspolitikken. Det er en glede å stå tidlig opp for å treffe så mange morgenfriske mennesker!

Vi i UD verdsetter det langvarige og gode samarbeidet med det norske sivilsamfunnet – både i utviklingspolitikken generelt, og spesielt i arbeidet med utformingen av nye utviklingsmål etter 2015.

«Post-2015» agendaen er nemlig – tross det triste navnet – den mest dynamiske globale policy-utviklingsprosess i FN for tiden, og det er veldig betimelig at dere har dette som tema her i dag.

Utenriksministeren hilser – han setter stor pris på dialogen med NGO-miljøet og har hatt stor glede av de mange konstruktive og kunnskapsrike innspill som er delt med oss i post-2015 arbeidet. De tar vi med oss videre!

Og at det er stor interesse i sivilsamfunnet var åpenbart på møtet han ledet, med statsministeren, 7. februar. Vi var glad for at LNU deltok der, sammen med mange andre NGOs, for å drøfte tusenårsmålene.

Vi ønsker å videreføre disse konsultasjonene. FN-organisasjonene i Norge holder et bredt møte etter påske (24. april). Prosjektleder for post-2015, Paul Larsen, er med meg her i dag for å følge opp vår deltakelse også i dette møtet.

Jeg vil takke Martin Østerdahl (LNU-leder) for den gode presentasjonen av rapporten «Med rett til å delta».

Jeg har sett Lego-filmen, og likte godt forsiden med Lego-figurene – og særlig de plakatene de løfter opp!:

For det første slagordet «Utdanningsløft mot fattigdomskløft» er veldig bra – bedre kan det ikke bli sagt!

Som dere vel vet, har regjeringen satt utdanning øverst på prioritetslisten i vår utviklingspolitikk.

Og allerede etter seks måneder har vi snudd en negativ trend til et positivt taktskifte i satsing på utdanning i norsk – og internasjonalt – utviklingssamarbeid:

Vi har økt bevilgningene i budsjettet for 2014 med 240 millioner kroner. Dette etter at andelen av norsk bistand som går til utdanningsformål var redusert fra over ni prosent i 2005 til under seks prosent i 2012.

Vi har tatt over lederskapet for og ønsker å gi ny giv til den globale utdanning for alle-bevegelsen. Her arbeider vi tett sammen med FN-organisasjoner som Unesco og Unicef, Verdensbanken og sivilt samfunn for å utforme nye utviklingsmål.

Og med statsministeren som leder av FNs pådrivergruppe for tusenårsmålene (MDGs)har vi løftet utdanning for jenter høyere opp på den globale agendaen frem mot 2015.

Utdanning er en forutsetning for bærekraftig økonomisk vekst og utvikling – og for satsning på ungdom som ressurs, aktører og deltagere, med demokratiske rettigheter og jobbmuligheter.

Fortsatt er det nesten 60 millioner barn som ikke går i grunnskole. Over halvparten av disse bor i Afrika sør for Sahara. Globalt mangler 250 millioner barn grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter.

Dette er ikke godt nok, og dette vil vi arbeide for å bedre, frem mot 2015 og i de nye målene. Her ser vi frem til en nær og god dialog med dere i LNU og det sivile samfunn for øvrig.

Vi satser også på styrket samarbeid med næringslivet i utviklingsarbeidet. Privat sektor har kunnskap og kapital, og må bringes bedre inn for å bli en del av løsningene på de utfordringene vi står overfor. Å finne arbeidsplasser for de store ungdomskullene som kommer ut i arbeidslivet de nærmeste årene er en av vår tids største utfordringer. Økt handel med utviklingsland og investeringer i Sør er svært viktige mål i vår utviklingspolitikk. Et godt samspill med privat sektor vil være påkrevet for å gjøre det mulig for unge mennesker å få jobb.

Det er næringslivet som skal investere og skape de nye arbeidsplassene som ungdom trenger, både her hjemme og ute.

Vi skal bidra til godt styresett, åpenhet og ansvarlighet, og gode rammebetingelser for produktive investeringer.

Og sammen med næringslivet må vi bidra til å legge til rette for at ungdom er godt forberedt for arbeidslivet. Lærlingeplasser er et viktig stikkord her.

Det andre slagordet på LNU-rapporten, «Rød eller blå, sats på global helse nå!», er også midt i blinken:

Regjeringen viderefører det mangeårige globale helsearbeidet, med fokus på å fullføre tusenårsmålene mot mødre- og barnedødelighet, så vel som ikke-smittsomme sykdommer, i post-2015.

I tillegg vil vi arbeide for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Dette er et av de viktigste områder, særlig for unge jenter, som fortjener økt oppmerksomhet i nye utviklingsmål.

Det handler i bunn og grunn om å styrke menneskerettighetene – også de sivile og politiske – i utviklingspolitikken.

Vi ønsker fokus på ungdom, deres demokratiske deltagelse og rettigheter - som ytringsfrihet, retten til utdanning, retten til å bestemme over sin egen kropp.

Fra norsk side har vi gått i bresjen, sammen med andre nordiske land, for å ta opp disse spørsmålene i FN og post-2015 prosessen, senest i innlegg i FNs generalforsamling 6. mars, og i kvinnekommisjonen (CSW) for et par uker siden og der jeg ledet den norske delegasjonen.

Vi planlegger å trappe opp innsatsen på de utviklingsområdene som gir mest effekt for bærekraftig utvikling, rettighetsarbeidet og fattigdomsbekjempelse.

Eller som LNUs slagord sier: «Lite futt med bistandskutt»!

Vi gleder oss til videre dialog og debatt, både her i dag og videre fremover.