Miljørådenes rapport om EUs miljø- og klimapolitikk høsten 2010

EUs miljøpolitikk ble høsten 2010 preget av et EU som forsøkte å revitalisere de globale klimaforhandlingene, fremskritt for naturmangfold og klima globalt samt et belgisk formannskap med lav profil og få store vedtak internt i EU. Miljørådene Marie Helene Korsvoll og Knut F. Kroepelien rapporterer.

· Belgisk formannskap på det jevne – ryddig, men uten store vedtak.

· Få nye initiativer fra generaldirektoratet for miljø grunnet vanskelige politiske rammebetingelser som følge av svak økonomi i EU.

· Generaldirektoratet for klima over i driftsfase med mange utfordringer vedrørende gjennomføring av regelverk.

· Cancun-avtalen gir ny driv i EUs diskusjon om opptrapping av CO2-reduksjonsmål i 2020 til 30 prosent.

· Standarder for gratis tildeling av klimakvoter fastsatt etter lang dragkamp.

· Regulering av indirekte arealbrukskonsekvenser av biodrivstoff uten klar retning.

· Enighet om utfasing av helse- og miljøfarlige kjemikalier i elektriske og elektroniske produkter (RoHs)

· Naturmangfold – globale fremskritt, men uklarhet om nye virkemidler i EU

· Melding om sikkerhet knyttet til offshore petroleumsvirksomhet: Flere rettsakter på miljøområdet kan bli revidert som følge av  meldingen


De miljøpolitiske utviklingstrekkene denne høsten må forstås på en bakgrunn av et EU som preges av omstilling og usikkerhet på grunn av institusjonelle endringer. Da med særlig tanke på endringer under Lisboa-traktaten med ny utenrikstjeneste og nye regler for delegert regelverk samt et nytt generaldirektorat for Klima, økonomiske vanskeligheter og lav oppslutning i folkeopinionen. I tillegg kommer den vanskelige globale forhandlingssituasjonen mellom Kina og USA. Dermed er appetitten på store nye miljøinitiativer liten.

Generelt viser Kommisjonen forsiktighet med å legge frem nye, konkrete initiativer. De har generelt fokus på kontroll, strømlinjeforming, forenkling av eksisterende regelverk og videreutvikling gjennom komitéarbeid fremfor å legge frem forslag som innebærer større omveltninger og risiko for tilbakeskritt.  

Dette utdypes som del av en gjennomgang av de viktigste temaene fra denne høsten nedenfor.

Klima
I de globale forhandlingene som ledet frem til Cancun-avtalen, la EU denne høsten særlig vekt på å levere på finansiering i henhold til København-avtalen. Dette ble sett på som en forutsetning for tillitsbygging overfor u-landene. Ut fra den finansielle situasjonen er det ganske imponerende at 2,35 milliarder euro ble mobilisert før Cancun. En annen hovedsak for EU har vært å søke å legge et grunnlag for en ny Kyoto-periode etter 2012 med miljømessig integritet. Som ledd i dette er det foreslått å begrense bruken av de fleksible mekanismene (CDM) for noen typer aktiviteter (destruksjon av HFC i Kina) og begrense mulighetene for bruk av overskuddskvoter (AAUer). Innsatsen for Kyoto-protokollen ble ikke gjenspeilet i Cancun-avtalen og man vil i 2011 måtte se på nye grep for å bygge bro mellom Russland, Japan og Canada på den ene siden som ikke ønsker ny Kyoto-periode, og Kina som forlanger ny Kyoto-periode på den andre siden. Spørsmålet om å gå til 30 prosent reduksjon unilateralt kom aldri på spissen høsten 2010 siden erfaringene fra København ikke oppmuntret til dette, og siden Italia og Polen, med støtte av en rekke land i sør og øst, motsatte seg dette sterkt. Reaksjonene etter Cancun-avtalen er svært positive i EU og gir uttrykk for lettelse siden EU har investert såpass mye politisk prestisje i klimaarbeidet.

Internt i EU har hovedsaken denne høsten vært fastsettelsen av standarder for gratistildeling av kvoter i det europeiske kvotesystemet (ETS) fra 2013. Virksomheter med utslipp over standarden må kjøpe kvoter for disse. Vedtaket den 15. desember ble truffet mot stemmene fra Polen, Romania og noen få mindre land og skal nå til godkjenning i Rådet og Europaparlamentet i samsvar med gjeldende granskningsprosedyre. Det er uklart om særlig parlamentet vil bruke anledningen til å vise muskler, men siden faren er en ytterligere utvanning kan mye tale for at vedtaket overlever. Standardene var en prøvestein for det nye generaldirektorat for Klima med svært stort press fra enkeltland og fra næringslivet. Seksjonslederne Slingenberg og Bergman må sies å ha opptrådt meget solid i prosessen. Videre har høsten vist at EU er svært opptatte av at søksmålet fra amerikansk luftfart ikke skal nå frem mot ETS og norsk intervensjon ble satt stor pris på. Kommisjonen skal legge frem forslag til regelverk om skipsfart i 2011 og Norge har hatt bilateralt møte den 20.desember for å klargjøre substansielle utfordringer. Norge vil få en hospitant i enheten, Sverre Jahre, fra mars 2011 som kan få en rolle med å utforme utkastet for skipsfart.

Denne høsten skulle Kommisjonen ha lagt frem en konklusjon om bærekraftskriteriene for biodrivstoff og særlig videre arbeid med indirekte arealbrukskonsekvenser (LULUCF). Dette er utsatt gjennom en nokså innholdsløs melding som kom 22. Desember. Det var også stor strid om formen på høringsmøtene denne høsten. NGO-miljøet i Brussel er svært skuffet over håndteringen av saken.

Samlet sett har Norge vist seg aktive i det internasjonale klimaarbeidet denne høsten, også i Brussel. Norge nyter stor anseelse for innsatsen i de globale forhandlingene særlig knyttet til skog og karbonfangst og lagring av CO2, men også finansiering og brobygging mot utviklingslandene. Norge har ellers gitt skriftlige innspill til arbeidet med biodrivstoff og meldingen om en karbonfri økonomi i 2050. Den norske forhandlingsledelsen har vært på besøk i Kommisjonen og hos det belgiske formannskapet. Videre ble det organisert seminar om videreutvikling av ETS og utarbeidet en norskfinansiert studie om ETS fra tenketanken Center for European Policy Center. Seminaret ble godt besøkt og studien er spredt bredt.

Naturmangfold, herunder genmodifiserte organismer
EU var nøgd med utfallet av partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfald i Nagoya i oktober, og arbeider no med å følgje opp vedtaka som  blei fatta der. Mellom anna vil dei overordna måla bli teke med i EU sin post 2010 biodiversitetstrategi som vil bli lagt fram tidleg i 2011. Noreg kom med innspel til arbeidet med denne strategien i brev av 3. november 2010. EU arbeider også med ein strategi for framande artar som truleg vil bli lagt fram i 2012. Det vil bli halde møte mellom Kommisjonen ved generaldirektoratet for miljø, generaldirektoratet for helse- og forbrukersaker (DG SANCO), Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet om utkast til norske forskrifter om framande artar denne våren.

Når det gjeld genmodifiserte organismer, blei det semje på miljørådsmøtet 20. desember om å halde fram diskusjonane rundt Kommisjonens forslag om å endre utsetjingsdirektivet for å gje medlemsstatane høve til å forby eller begrense dyrking av genmodifiserte organismer på eige territorium. Miljøkomiteen i Europaparlamentet skal etter planen behandle saka i april, og behandling i plenum er planlagt til juni. Saka er også sett på dagsorden for miljørådsmøtet i mars og juni.

Havmiljø, herunder Arktis
Innanfor ramma av EUs integrerte maritime politikk har Kommisjonen lagd fram fleire meldingar, mellom anna kom det i september ei melding om ”marin kunnskap 2020” som har som føremål å mellom anna bidra til betre kunnskap om havområda, lette tilgangen til marine data og redusere kostnaden for brukarane av slike data. Det vil bli etablert ei eiga ekspertgruppe under marin kunnskap som skal starte sitt arbeid i starten på 2011. Kommisjonen la 30. september fram forslag om å løyve 50 millionar euro gjennom eit program for å føre vidare arbeidet med EU sin integrerte maritime politikk i perioden 2011-2013. I oktober presenterte Kommisjonen ei melding om maritim overvaking, ”Draft Roadmap towards establishing the Common Information Sharing Environment for the surveillance of the EU maritime domain.”

I desember blei det lagt fram ei melding om arbeidet med maritim arealplanlegging. Hovedkonklusjonen er at det er behov for EU-politikk og verkemiddel for å sikre at planlegging i grenseområde skjer på ein koordinert måte. Det er tidlegare signalisert frå generaldirektoratet  for fisk- og maritime spørsmål (DG Mare) at dette vil kunne bli lagt fram forslag til eit overordna direktiv tidlegast hausten 2011. Det blei også i haust levert norsk innspel til den kommande Atlanterhavsmeldinga som Kommisjonen tek sikte på å leggje fram i mai 2011. I haust tok også Inger Johanne Wiese til som nasjonal ekspert i maritim enhet i generaldirektoratet for miljø.

Europaparlamentet sin utanrikskomite vedtok 9. desember rapporten “ A sustainable EU policy for the High North” der ein har teke ein realistisk tilnærming til EU si rolle i nordområda. Rapporten vil bli behandla i plenum i januar eller februar 2011.  

Kommisjonen la i oktober fram ei melding om tryggleik knytt til offshore petroleumsverksemd, ”Facing the challenge of the safety of offshore oil and gas activities.” Fleire rettsakter på miljøområdet kan bli revidert som følge av forslaga i meldinga, mellom anna miljøansvarsdirektivet. Det blei utarbeidd eit norsk innspel i samband med rådsbehandlinga av meldinga. Når det gjeld oppfølging av meldinga, vil Kommisjonen truleg legge fram dei ulike forslaga som ein pakke til sommaren.

Avfall og kjemikalier
Det blei i november semje i første lesing av forslaget om å revidere RoHS-direktivet  som omhandler bruk av farlege stoff i elektrisk og elektronisk utstyr. Mange hadde nok ønska seg eit strengare regelverk, men kompromisset var såpass bra at det var viktig å få dei nye reglane raskt på plass. Det er frå norsk side spela inn i revisjonarbeidet fleire gonger, mellom anna knytt til triologiforhandlingane  mellom Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet i oktober/november.

I august blei det sendt norske kommentarar til arbeidet med å revidere direktivet om elektrisk og elektronisk avfall, det såkalte WEEE-direktivet. Det er ein del uløste spørsmål her, og Europaparlamentet har utsett si behandling av saka til februar. Saka er sett på dagsorden til miljørådsmøtet i mars. Når det gjeld arbeidet med å revidere biociddirektivet, blei det på miljørådsmøtet 20. desember semje om rådet sin posisjon. Truleg kan ein få eit vedtak i andre lesing til sommaren.

I november blei det sendt innspel til Kommisjonen sitt forslag til definisjon av omgrepet “nanomaterial” frå Arbeidstilsynet, Klima- og forurensingsdirektoratet og  Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Ressurseffektivitet
Det belgiske formannskapet har hatt ressurseffektivitet høyt på sin dagsorden som tema under det uformelle ministermøtet i Ghent i juli og med rådskonklusjoner nå på desembermøtet. Konklusjonene er likevel lite operasjonelle ut over at det bes om at kommisjonen utarbeider mål og indikatorer på området samt utrede en ”multistakeholder transition platform” for å styre prosessen. Det neste steget vil være at Kommisjonen klargjør hva som skal skje under flaggskipetsinitiativet om dette i forbindelse med vekst- og sysselsettingsstartegien Europa 2020. Videre skal Kommisjonen legge frem et veikart medio 2011. Mye vil avhenge av Kommisjonens presiseringsevne i 2011. Foreløpig er det ikke noe som tyder på at initiativet vil utløse nye rettsakter eller virkemidler ut over utvidelse av krav til miljømerking og miljødesign. Norge bør likevel fortsette å følge arbeidet.

Skog
EU har gjennomført en høring om europeisk skogpolitikk denne høsten, basert på et politisk dokument kalt grønnbok, og Norge har gitt skriftlige innspill. En oppsummering av høringen og veien videre vil følge etter debatt og konklusjoner i Europaparlamentet og Rådet til våren. Det må antas at prosessen blir vanskelig med liten vilje fra sentrale medlemsland til å utvikle en harmonisert politikk på EU-nivå raskt. Viktig våren 2011 blir også oppfølgingen av forordningen om tømmerhandel som kom formelt på plass i løpet av høsten.

Institusjonelle aspekter
Et av de vanskeligste spørsmålene i EU på miljøområdet for tiden er balansen mellom formannskap, nasjonale representanter og Kommisjonen i globale forhandlinger. Dette vil ikke få sin endelige avklaring under den nye Lisboa-traktaten på en god stund. Et annet institusjonelt spørsmål som ikke er blitt avklart er praktiseringen av prosesser for subsidiært regelverk (delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter). Rådet og Europaparlamentet kjemper her for å få kontroll med Kommisjonens lovgivningskompetanse gjennom revisjonsklausuler. Dette blir viktig å følge våren 2011.

Videre prioriteringer
Våren 2011 vil det bli særlig viktig å følge klimaarbeidet da spesielt vedrørende nye klimamål samt innen skipsfart. Det vil i tillegg være fokus på en ny strategi for naturmangfold samt holde oppe innsatsen på oppfølgingen av havmiljøarbeidet der det er lansert flere nye initiativ. Det ungarske formannskapet har satt vann som et høyt prioritert område, og vann og klima er satt som tema for det uformelle miljørådsmøtet i Budapest i mars.