Norge følger EU i hestekjøttsaken

Norge og Island har besluttet å følge anbefalingen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA om å gjennomføre samme tiltak som EU-landene i hestekjøttsaken. Planen innebærer DNA-testing av bearbeidede matvarer merket med innhold av storfekjøtt og testing av hestekjøtt for medisinrester.

Hestekjøttsaken har vært høyt på dagsordenen i flere ulike EU-organer siden saken først ble kjent. Etter en debatt 18. februar konkluderte Europaparlamentets komité for helse, forbrukersaker og miljø (ENVI) med at reglene om merking og sporbarhet av kjøtt i bearbeidede matvarer ikke er gode nok.  Komiteen mener det må innføres strengere sanksjoner fra medlemsstatene overfor produsenter som ikke følger reglene. Komiteen ønsker også at det snarest innføres en EU-dekkende, obligatorisk ordning der kjøtt i bearbeidede matvarer merkes med opprinnelsesland. 

Europakommisjonen vedtok 19. februar et EU-program for DNA-testing av bearbeidede matvarer merket med innhold av storfekjøtt og testing av hestekjøtt for medisinrester. To dager senere ble Norge innkalt til et møte hos EFTAs overvåkingsorgan ESA, som anbefalte EFTA-landene å følge i samme spor. Både Norge og Island besluttet å følge EU-planen.

– Norge vil gjennomføre de samme tiltakene som EU-landene i denne saken, opplyser matrådene Steinar Svanemyr og Heidi Langaas ved EU-delegasjonen i Brussel.

DNA-testing

Hovedpunktene i tiltaksplanen er som følger:

– DNA-teste bearbeidede matvarer merket med innhold av storfekjøtt, for å avdekke om det kan finnes hestekjøtt i produktene

– Teste hestekjøtt for medisinrester

– Rapportere om funn til ESA, som igjen vil rapportere til EU

Det er Mattilsynet som vil stå for testingen i Norge. For å få et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan situasjonen er på det norske markedet, har Mattilsynet besluttet å ta dobbelt så mange tester som det EU anbefaler. Mattilsynet vil benytte de samme metodene som EUs referanselaboratorium har anbefalt, og vil ta prøver av både importerte og norskproduserte matvarer.

Testingen skal i første omgang pågå i en periode på en måned, med mulighet for forlengelse.

– Nå starter man med en måned og ser hvordan det går, og så er det mulig det blir gjort noen justeringer før man fortsetter med nye tester, sier matrådene.

Diskutert på ny i Europaparlamentet

Hestekjøttsaken ble senest diskutert i Europaparlamentet torsdag 28. februar, hvor komiteen for helse-, miljø- og forbrukersaker (ENVI) hadde en utspørring av helsekommissær Tonio Borg. 

Flere parlamentsmedlemmer mente regelverket ikke er godt nok, at det er tvilsomt at medlemsstatene gjennomfører nok og gode nok kontroller, og at sanksjonene mot aktører som bedriver «kriminalitet og bedrageri» må skjerpes så de avskrekker industrien fra lignende kreative påfunn i framtiden.

Kommissær Tonio Borg mener på sin side at saken nettopp har vist at lovgivning og kontrollsystemer virker.  Det var tilsynsmyndighetene i medlemsstatene som avdekket forekomsten av hestekjøtt, og de har fulgt opp og rapportert til Kommisjonen slik de skal, framholdt Borg.

Siden midten av januar, da hestekjøttsaken først ble oppdaget i Irland, er tusener av produkter trukket fra butikkhyllene i minst 13 EU-land.

Mer informasjon:

Les mer om hva Mattilsynet gjør i saken her.

Les pressemeldingen fra ESA her.