Norge og USA skal samarbeide mer om kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan bidra til karbonfangst- og lagring, smartere energisystemer, bedre klimamodellering og mer persontilpasset medisin. Nå har Norge signert en avtale med det amerikanske energidepartementet om å samarbeide tettere om forskning, innovasjon, utdanning og etiske spørsmål på feltet.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass denne avtalen. USA har svært sterke fagmiljøer innenfor kunstig intelligens.  Vi ser frem til å samarbeide med de beste om å utvikle metoder og teknologier for å løse utfordringer innenfor områder som klima, energi og helse. Dette er teknologi med et enormt potensial, og en viktig ambisjon er samarbeid om utvikling av kunstig intelligens som er tilpasset norske interesser og næringsliv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.            

Det er det amerikanske Department of Energy (DoE) som har tatt initiativ til avtalen. De ønsker å etablere et mer strategisk og langsiktig arbeid for å koordinere og styrke innsatsen på kunstig intelligens sammen med viktige samarbeidsland.

Avtalen legger til rette for samarbeid i form av felles forsknings- og innovasjonsprosjekter, utveksling av forskere og studenter, deling av teknologi og utstyr, felles utdanningsprogrammer og videre utvikling av etisk og ansvarlig bruk av teknologi. Juridiske og tekniske løsninger for forsvarlig datadeling vil også inngå for å sikre personvern.

Bidrag til å løse viktige samfunnsoppgaver

Store mengder data og nye typer superdatamaskiner gjør det nå mulig å bruke avanserte metoder innenfor kunstig intelligens til å løse oppgaver som tidligere ikke var mulig. Dette kan bidra til gjennombrudd på en rekke områder. Her er noen eksempler:

  • Karbonfangst og -lagring: Dette er en lovende teknologi med store utviklingsmuligheter, og den kan forbedres blant annet gjennom simuleringer av storskala lagring. Her er allerede SINTEF, Equinor og DoE i gang med datadeling og analyser
  • Supermodellering av vær og klima: Målet er å utvikle bedre klimamodeller for å kunne lage sesongvarsler og forutsi flerårig utvikling
  • Utvikling av nye legemidler: Data fra medisinske tester kan gi informasjon som gjør det mulig for forskere å stille nye spørsmål og utvikle bedre legemidler som raskt kan tas i bruk.
  • Persontilpasset medisin: Kreftforebygging og -behandling, diabetes og hjertediagnostikk er eksempler på medisinske felter hvor det kan oppnås ytterligere presisjon ved hjelp av kunstig intelligens til det beste for pasienten. Her har allerede Kreftregisteret og et av DoEs nasjonale laboratorier hatt et samarbeid om livmorhalskreft.

I tillegg er det store muligheter innenfor temaer i kryssfeltet mellom helse, klima og energi. For eksempel er kunstig intelligens-forskning på miljøgifter relevant både fra et klima- og et helseperspektiv.