Norge støtter Danmark i sak om familiegjenforening i menneskerettighetssak

Saken reiser spørsmål om Danmark kan stille vilkår om karantenetid for familiegjenforening med personer som ikke er flyktning etter flyktningkonvensjonen. Et sentralt spørsmål er om statene kan skille mellom konvensjonsflyktninger (personer som har rett til beskyttelse etter flyktningkonvensjonen) og personer med subsidiær beskyttelse (personer som har vern mot utsendelse fordi de står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet).

– Det er for regjeringen viktig å sikre at vi bevarer det nasjonale handlingsrommet også i fremtiden. Derfor benytter vi muligheten til å fremme norsk syn på noen utvalgte problemstillinger i den aktuelle saken for EMD, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Det pågår ikke i dag noe arbeid for å endre utlendingslovens regler for personer med subsidiær beskyttelse. Regjeringen mener imidlertid at en dom fra EMD vil kunne ha betydning for Norges fremtidige handlingsrom. Både konvensjonsflyktninger og personer med subsidiær beskyttelse er vernet mot utsendelse. Samtidig er det prinsipielt viktig å beholde muligheten til å skille mellom hvilke rettigheter som gis til utlendinger i Norge, avhengig av deres grunnlag for opphold her. Det gjelder blant annet reglene om familiegjenforening. Det er vanskelig i dag å overskue hvilke utfordringer vi blir stilt overfor i fremtiden. Når Norge nå ber om å få intervenere, er det for å beholde det nasjonale handlingsrommet, slik at vi også fremover skal ha den fleksibiliteten som må til for å kunne håndtere endringer på utlendingsfeltet.

Hensikten bak intervensjonen er derfor å bevare det nasjonale handlingsrommet på feltet. Regjeringen prioriterer arbeidet med å bevare dette handlingsrommet, noe Stortinget er orientert om i Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019). I proposisjonene orienterte regjeringen om at Norge skal arbeide for å ivareta statens folkerettslige handlingsrom og at vårt syn på våre folkerettslige forpliktelser blant annet vil bli fremmet gjennom partsinnlegg i individklagesaker. Det er dette regjeringen nå følger opp ved å anmode EMD om å få intervenere.

EMD skal nå ta stilling til om Norges anmodning om å få intervenere skal etterkommes. Dersom EMD etterkommer Norges anmodning om intervensjon, vil det bli utarbeidet et innlegg der man gjør rede for Norges syn.