Norsk filmbransje får mer EU-støtte

Norsk filmbransje er blitt flinkere til å søke tilskudd fra EU-programmet MEDIA. Høyere ambisjoner og større profesjonalisering ga uttelling under tildelingene i fjor.

Drøyt 21 millioner kroner gikk i 2011 til den norske filmbransjen da MEDIA fordelte tilskuddene. Fire norske filmer fikk distribusjonsstøtte.

MEDIA er EUs støtteprogram til den europeiske audiovisuelle sektoren. Programmet trådte for første gang i kraft i 1991 og har blant annet som formål å styrke Europas kulturelle identitet samt å øke andelen europeiske audiovisuelle verker innenfor og utenfor EU.   

Leder for MEDIA Norge, Sidsel Hellebø-Hansson, gleder seg over den store pengepotten til norsk filmbransje.

– Det er også stor spredning blant prosjektene, noe både de store produksjonsselskapene og de små dokumentarfilmselskapene nyter godt av, sier Hellebø-Hansson.  

Tøff utvelgelse

Nåløyet for å få tilskudd av MEDIA-programmet er trangt, og mange får avslag på søknadene sine. Hellebø-Hansson forteller at utdanningsnivået i filmbransjen har økt, det samme har kvalitetsbevisstheten. Prosjektene er også mer interessante enn de var før.

– Alle de nordiske landene er flinke til å bruke dette systemet. Norge lå lenge bak, men har kommet seg. Før var det en tendens til å tenke i nasjonale rammer. I dag har internasjonaliseringen og profesjonaliteten økt i alle ledd. Jeg tror det har med innstilling og ambisjoner å gjøre, sier Hellebø-Hansson.

Positiv diskrimering

MEDIA er en del av EUs mange programer. Norge deltar i programmet gjennom EØS og betaler en årlig kontingent på lik linje med andre EU-land. EU-programmet legger til rette for at land med lav produksjonskapasitetet – deriblant Norge – får støtte.

– Norge har gode tilskuddsordninger for film, men vi ser at Norsk filminstitut og norske filmprodusenter tenker mer europeisk og får også anerkjennelse i resten av Europa, sier Hellebø-Hansson.

Norske produsenter hentet til sammen 8,5 millioner kroner fra MEDIA til utvikling (enkeltprosjekter og pakkefinansiering), toppfinansiering av fjernsynsprosjekter (TV broadcasting) og kostander til ferdigstillingsgaranti og kredittutgifter.

– Det er mest dokumentarfilm som søker om støtte, men det er ikke disse filmene som får de største beløpene. De store TV-produksjonene får mest, sier Hellebø-Hansson.    

Norske filmer i Europa

Fire norske filmer er en del av MEDIA-programmets selektive distribusjonsstøtte i 2011. «Knerten gifter seg», «Kongen av Bastøy», «Oslo 31. august» og «Sykt lykkelig» har fått tildelt til sammen 5 millioner norske kroner til å vises på kinoer i Europa.

Med MEDIA-programmet kan også norske kinoer opprettholde et europeisk kinotilbud som et alternativ til amerikansk film. «Gutten med sykkelen» (Belgia), «Le Havre» (Frankrike) og «Pina» (Tyskland) fikk i fjor distribusjonsstøtte og ble vist på kino i Norge høsten 2011. Arthaus er den norske distrubutøren som får mest penger til å sette opp euroepeisk film på norske kinoer. 

– MEDIA-programmet fjerner den største risikoen for å ta inn utenlandsk film, sier Hellebø-Hansson.

Europeiske filmer som gjør det godt på salgsmessig, blir også premiert. Suksessbonusen – den såkalte etterhåndsstøtten – baserer seg på hvor mange kinobilletter filmen har solgt.

– Norske distributører henter mye ut av denne ordningen. Hvis en film gjør det godt på kino, kan distributøren bruke suksessbonusen til å reinvistere i nye filmer, forteller Hellebø-Hansson.