Historisk arkiv

Norske forskere gjør det stadig bedre i EUs forskningsprogrammer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Norske forskningsmiljøer hevder seg godt internasjonalt og mottar betydelige midler fra EUs forskningsprogram Horisont 2020. Dette er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 milliarder euro i perioden 2014-2020.

Selv om Norge ikke er medlem i EU, deltar vi som fullt medlem i Horisont 2020. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan derfor konkurrere om forskningsmidler på linje med kolleger i andre europeiske land. Så langt har Norge mottatt i underkant av 5 milliarder kroner. Mest midler har norske forskere fått fra programmet for mat, hav og bioøkonomi, og programmet energi.

I det følgende presenteres noen norske forskningsprosjekter som mottar betydelige midler fra Horisont 2020. 

Spesialcellulose

Borregaard har utviklet Exilva mikrofibrillær cellulose siden 2007 gjennom forskning, pilottesting og i nært samarbeid med potensielle kunder. Råstoffet er spesialcellulose som splittes opp til et komplekst nettverk av fibriller i en egenutviklet, proprietær teknologi. Exilva har unike egenskaper som blant annet viskositetsregulator, stabilisator, konsistensgiver og vannbindingsmiddel. Produktet kan benyttes i en rekke anvendelser som lim, vaskemidler, kosmetikk, komposittmaterialer og andre industrielle bruksområder.

Borregaard har verdens mest avanserte bioraffineri. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer (mest fra skog) produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier og biomaterialer som kan erstatte oljebaserte produkter.

Mindre matbårne sykdommer

Nofima leder forskningsprosjektet SafeConsumE som skal bidra til redusert helsefare fra matbårne sykdommer. Målet er gi forbrukerne kunnskapen og verktøyene de trenger for å oppbevare og lage mat hjemme på en tryggere måte. 

Omtrent 40 prosent av matbårne sykdomsutbrudd skyldes forhold som forbrukeren rår over. I hovedsak skyldes dette dårlig hygiene og uttilstrekkelig varmebehandling. Det er fem smittestoffer som står for 70 prosent av alle matbårne sykdommer i Europa, og det er disse man skal se nærmere på i prosjektet. De fem er Salmonella, Campylobacter, Toxoplasma, Norovirus og Listeria. 

Urbant landbruk

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er hovedaktørene bak forskningsprosjektet SiEUGreen, hvor målet er å fremme urbant landbruk med sikte på økt matsikkerhet, ressurseffektivitet og smartere, mer robuste byer. 

Fredrikstad er en av fem utvalgte europeiske og kinesiske områder som inngår i prosjektet. I Fredrikstad skal det gamle sykehuset bygges om til leiligheter med strenge miljøkrav. Her skal man blant annet kunne dyrke mat i leilighetskomplekset og samtidig vise hvordan byens avløps- og avfallsressurser kan bli til trygg gjødsel både for urbant og tradisjonelt landbruk. 

Kjøkkenhage på takterassen.
Kjøkkenhage på takterasse. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Lokale løsninger er ofte mindre sårbare enn store systemer, og data- teknologi gjør overvåking enkel. Prosjektet tar sikte på å demonstrere løsninger hvor vann- og energiforbruket reduseres til 1/10 av dagens forbruk uten tap av komfort.  Nærhet til matproduksjonen er viktig for både fysisk og mental helse og er en vesentlig del av prosjektet. 

Antibiotikaresistens

Veterinærinstituttet deltar i «One Health EJP» som er et EU-støttet prosjekt hvor temaene er forebygging og bekjempelse av matbårne zoonoser, antibiotikaresistens og nye mikrobiologiske trusler. Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i matproduksjonen, og er et foregangsland innen  kunnskap og forskning om antibiotikabruk. 

Veterinærinstituttet har ledende posisjoner i prosjekter som skal kartlegge og forhåpentligvis redusere landbrukets antibiotikaforbruk i Europa (AACTING) og Asia (ReduceAMU). 

Resistente bakterier kan overføres mellom dyr, mennesker og miljø. Kampen mot antibiotikaresistens krever innsats fra mange sektorer, og må utkjempes nasjonalt og globalt samtidig. Det er derfor viktig med en helhetlig tilnærming til dette alvorlige problemet. Uten effektive antibiotika kan selv banale infeksjoner ende fatalt.