Nye regler:

Innføring av lærernorm i grunnskolen

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Norm for lærertetthet trer i kraft allerede til høsten. Nå er forskriftsreglene fastsatt: – Ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Elever som sliter må få hjelp tidlig i skoleløpet, slik at de ikke bli hengende etter. Til det trenger vi flere gode lærere, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Allerede fra skolestart i august 2018 skal det maksimalt være 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn. Fra 5. til 10. trinn er tallet 21 elever for hver lærer. Fra august 2019 skjerpes normen ytterligere. Det skal da maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og fra 5.–10. trinn blir tallet 20 elever per lærer.

– Det har vært kjent at lærernormen vil komme siden i fjor. Nå forventer jeg at kommunene legger til rette for gjennomføring av normen fra august, sier Sanner.

Bedre tid til læring

Det er bevilget 1,4 milliarder kroner til økt lærertetthet i 2018. Det er en økning på 200 millioner kroner sammenlignet med året før.

– Siden 2015 har regjeringen sammen med KrF bevilget vesentlige summer til flere lærere for de yngste elevene. Tallene viser at vi er på rett vei. Bruken av ukvalifiserte lærere har flatet ut, størrelsen på gruppene har gått ned, og vi har sett en økning i antall årsverk til undervisning i grunnskolen. Med en norm for lærertetthet vil vi sikre den tidlige innsatsen enda bedre, og gi lærerne enda bedre tid til å se og støtte hver enkelt elev, sier Sanner.

Normen styrer hvor høy lærertettheten skal være på hovedtrinnene, men organiseringen av selve undervisningen er opp til skolen. På 1.- 4. trinn kan det være flere enn 16 elever i timene noen ganger, og færre elever andre ganger.

Lærernorm, ikke «voksennorm»

Skolene må beholde fleksibiliteten til å organisere undervisningen av hensyn til elevenes behov og andre lokale forhold. Enkelte skoler vil behøve flere lærere på ett eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten med nyansettelser, ved å flytte lærerårsverk innad på den enkelte skole eller mellom skoler innad i den enkelte kommune.

Med kompensasjonen i 2018 er det lagt til grunn at de ikke skal behøve å flytte lærere mellom skoler.

– Den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er en god lærer. Nå blir det flere lærere til å møte elevene i norsk skole. Samtidig er det viktig å understreke at kompetansekravene til lærere i skolen består. Dette skal være en lærernorm, ikke en voksennorm. Vi følger utviklingen i rekrutteringen av lærere nøye, og vil sørge for tiltak tilpasset de utfordringene vi står overfor, sier Sanner.

Smalt unntak

For å sikre at dette blir en lærernorm og ikke en voksennorm åpnes det for et smalt unntak fra normen. For å sikre at dette blir en lærernorm og ikke en voksennorm åpnes det for et smalt unntak fra normen dersom det ikke er kvalifiserte søkere til lærerstillingene. Kommunene må budsjettere med midler til det antallet lærere de trenger, de må lyse ut stillingene minst en gang i halvåret, og dersom en kvalifisert lærer søker må de ansette. Unntaksmuligheten er åpen kun frem til januar 2020. 

– Unntaket er smalt og vi forventer at det kun blir brukt unntaksvis. Kommunene må planlegge godt for å ansette nok lærere, og lyse ut nye lærerstillinger ved behov, sier Sanner.