Økonomisk krise påvirker innovasjonsevnen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Magnus Utseth Christoffersen, EU-delegasjonen

Europakommisjonens årlige rapport om medlems- og assosierte lands innovasjonsevne viser at innovasjonsnivået i Europa forbedres under den økonomiske krisen, samtidig som forskjellene mellom landene øker. I landene som er sterkest rammet av krisen, har innovasjonen stagnert.

Visepresident Antonio Tajani (t.v) og Europakommisjonsmedlem Máire Geoghegan-Quinn (t.h) presenterte sine resultater for innovasjonen i EU i en pressekonferanse. Foto: European Union 2013.

Europakommisjonen offentliggjorde 26. mars sin innovasjonsundersøkelse for EU-landene (Innovation Union Scoreboard 2013). Blant gruppen av medlemsland som er mest innovative ligger Sverige på topp, tett fulgt av Tyskland, Danmark og Finland. Sveits scorer imidlertid høyest av alle land i Europa. Den neste gruppen består av såkalte «Innovation followers», som ligger over snittet for EU-landene. Nederland, Belgia og Luxembourg er blant landene som befinner seg i denne kategorien.

– Under snittet for EU finner vi gruppen «moderate innovatører» med blant annet Spania, Italia og Portugal. Norge ligger på topp i denne gruppen, sier næringsråd Lars Erik Nordgaard ved EU-delegasjonen.

Den fjerde og siste gruppen er «beskjedne innovatører» som omfatter de landene som ligger et stykke under gjennomsnittet i EU. I denne gruppen befinner Polen, Latvia, Romania og Bulgaria seg.

Større skille
På en pressekonferanse ved lanseringen av rapporten, påpekte visepresident Antonio Tajani i Europakommisjonen at den økonomiske krisen i Europa har hatt en negativ effekt på innovasjon, og utrykker bekymring for at dette kan få negative følger for økonomisk vekst. Tajani vektlegger i tillegg at medlemslandene har ulike forutsetninger for vekst. Skillet mellom landene øker.

– De minst innovative landene henger i større grad etter enn tidligere. De har størst problemer som følge av den økonomiske krisen, som synes å ha forverret innovasjonsevnen. Spesielt i Portugal, Polen, Hellas og Ungarn har innovasjonen stoppet helt opp, men også i Bulgaria, Malta og Polen, sier Nordgaard.

Vanskelig å måle innovasjon
Det kan være flere metodologiske grunner til Norges plassering. Norge belager seg i hovedsak på eksport av råvarer som olje og gass. Ifølge bloggen til spesialrådgiver Per Koch i Innovasjon Norge er den råvarebaserte delen av olje- og gassektoren ikke definert som kunnskapsintensiv, hvilket medfører at selskaper som Statoil blir kategorisert som lav-teknologisk. Et annet poeng er at bedriftene i Norge er pålagt å rapportere inn til forsknings- og innovasjonsstatistikk, mens i andre land kan bedrifter som er mindre innovative la være å svare.

Gitt at norsk BNP er av de høyeste i verden, vil innovasjonsmål som er målt opp mot BNP være lave i Norge i forhold til land med lavere BNP. I en undersøkelse fra Håkon Finne i SINTEF kommer det i tillegg fram at det er en mulig underrapportering fra bedriftene som følge av uklarhet omkring definisjonen av hva forskning er.

Dokumentpakke fra Kommisjonen
Europakommisjonen har i tillegg gitt ut en rapport som ser på status for iverksettelse av flaggskipet Innovasjonsunionen i Europe 2020-strategien til EU. I rapporten kommer det fram at EU har lukket nesten halve innovasjonsgapet til USA og Japan siden 2008. Sør-Korea har imidlertid rykket fra og er nå på samme nivå som USA. Rapporten viser at Europa har en sterk posisjon innenfor forskning og innovasjon globalt, men at det også er økende tegn på et innovasjonsgap internt i Europa.

Rapporten om forskning og innovasjon omfatter også Norge. Her kommer det fram at Norge ligger over EU-gjennomsnittet når det kommer til fremdragende forskning og teknologi og på dette området også vokser raskere enn EU-gjennomsnittet.

– De norske styrkene når det kommer til vitenskap er i henhold til denne rapporten særlig på områdene energi, miljø, mat, landbruk, maritimt og transport. Rapporten peker på mulige områder for forbedring, for eksempel når det gjelder å utvikle en mer kunnskapsintensiv nærings- og handelssektor og å øke andelen av BNP som går til forskning og utvikling. Norges andel på 1,7 prosent ligger under EU-gjennomsnittet, men dette skal også ses i sammenheng med BNP-utvikling, sier forskningsråd Erik Yssen ved EU-delegasjonen.