Optimisme etter årets gytefisktelling i Raumavassdraget

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

I 2019 var det friskmelding, feiring og fest i da Raumavassdraget ble erklært fri for den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris.

Nå pågår et langsiktig arbeid med å tilbakeføre og bygge opp de særegne lakse- og ørretstammene i området. Så langt går arbeidet rett vei, men det er viktig at reglene om begrenset fiske overholdes.

Etter at Veterinærinstituttet gjennomførte oppdraget med den siste rotenonbehandlingen i 2014, har det hvert år blitt satt ut yngel og befruktede egg fra levende genbank.

Materialet som har vært satt ut er gravd ned i elvegrusen til klekking i elva, og stammer fra stedegen opphavsfisk fanget i samme elv i årene før bekjempelse av parasitten G. salaris. Slik sikres det at bestandens egenart og genetiske tilpasninger utviklet over tusener av år blir ivaretatt og igjen kommer tilbake til elvene.

– Reetableringen av fiskestammene som pågår i Raumavassdraget er en særdeles viktig oppgave som vil bidra til at Rauma igjen blir en attraktiv fiskeelv. Det er derfor godt å se at reetableringsarbeidet går riktige veien, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. – Når elvene i området igjen har fått bygget opp bærekraftige ørret- og laksestammer, vil det få stor betydning for reiseliv, sysselsetting og verdiskapning lokalt.

Gytefisktelling i Rauma høsten 2021
Gytefisktelling i Rauma høsten 2021. Dette gjøres ved hjelp av blant annet såkalt drivtelling der man svømmer nedstrøms på linje i elva og teller gytefisk av sjøørret og laks underveis. Foto: Shane Colvin.

I fjor var siste året der det ble satt ut lakseyngel for de fleste elvene i området.

For å følge med på utviklingen av elvene, gjennomfører Veterinærinstituttet et årlig tetthetsfiske for å følge utviklingen av ungfisk i elva.

Resultatene så langt viser at andelen avkom fra naturlig gyting i elva, gradvis øker utover i reetableringsprosjektet. Det er et godt tegn og i tråd med målet som er å bygge bærekraftige, naturlige bestander som klarer stå på egne ben. Samtidig viste tellingen i 2021 at det var urovekkende lite mellomlaks denne sesongen. Det betyr at det er mindre volum av rogn i vassdraget enn det som er ønskelig.