Planlegging for framtiden

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tale på Kommuneplankonferansen 2015

Planlegging er nøkkelen til gode lokalsamfunn.

Takk for invitasjonen til å snakke om planlegging for fremtiden.

Dere har hatt en innholdsrik konferanse for å markere 50 år med planlov.

Vet ikke om det er tilfeldig, men det er også 50 år siden forrige kommereform. Også på det området ser vi nå fremover.

Morsomt at markeringen skjer i en by hvor narvikfolk fortsatt snakker om gate 1 og gate 2 når de mener hovedgatenene i sentrum.

Er blitt fortalt at betegnelsene skyldes at det i en raskt voksende by etter forrige århundreskiftet ikke var så mye planlegging.
Etter hvert ble det etablert veier og gater, som måtte identifiseres.

De ble i planverket kalt gate 1, gate 2, osv.
Først i 1910 kom de første gatenavnene i bruk.

Men fortsatt henger altså nummereringen igjen.
God planlegging gir gode lokalsamfunn.

Så enkelt og så vanskelig.
Derfor er kommunal planlegging viktig for meg som kommunal- og moderniseringsminister, for regjeringen og for dere i kommunene.

I dag si noe om:
- hva som bør kjennetegne planlegging fremover
- hva regjeringen gjør for å forenkle og sikre raskere planprosesser.

Mye har endret seg siden vi fikk en samlet lov om planlegging og byggesaksbehandling for 50 år siden. 

  • Vi er nesten 1,5 millioner flere mennesker. Og vi blir enda flere
  • Vi har opplevd en eventyrlig økonomisk vekst. Og utviklingen fortsetter
  • Vi bor annerledes, arbeider og pendler annerledes og bruker fritiden annerledes. Og utviklingen går fortsatt i retning av at folk flytter til eller i nærheten av byene.

Bygningsloven av 1965 slo fast at Miljøverndepartementet skulle godkjenne alle arealplaner i Norge. Litt av en jobb om dagens mer enn 2000 planer årlig skulle vært innom meg. Men heldigvis er ansvaret flyttet til kommunene. 

Hvordan skal vi så planlegge for fremtiden?
Om nye 50 år vil vi kanskje være rundt syv millioner innbyggere i Norge. De nye innbyggerne skal også ha et sted å bo, et arbeid å gå til og gode lokalsamfunn å leve i.

Vi vet ikke alt om fremtiden – men vi vet noe om hva den bringer og hva vi må gjøre for at den blir slik vi ønsker.

Som dere planleggere sier – planlegging er uferdig fremtid.

En kommune som har lykkes med å planlegge er Drammen. 
Allerede gjort mye, men kommunen ser videre. 
I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel diskuterte kommunen med innbyggerne. De tok i bruk både film, sosiale medier, utstillinger og dialogmøter. Resulterte i bystrategien Drammen 2036, som ble vedtatt i 2013. 

Et nytt forslag til kommuneplanens arealdel, som nå er på høring, viser hvordan disse strategiene kan løses i praksis.Som ordføreren spør i forordet til planen: - Hvordan vil det se ut i terrenget og hvilke muligheter ligger i en sterk befolkningsvekst?

- Hvordan kan ny boligutvikling og nye infrastrukturtiltak bidra til å tilføre nye kvaliteter i de ulike bydelene og slik skape nye rammer for fremtidens hverdagsliv?

Drammen bare ett eksempel på kommuner som har godt grep om planleggingen.

Hvilke utfordringer peker seg ut i det arbeidet dere har foran dere?

Den første er klimatilpasning

Må bli flinkere til å planlegge for de klimaendringene vi vet kommer.

Sett det siste året hva vi har i vente, mye flom, skred og vind.
God planlegging kan gjøre oss mindre sårbare.
Her har dere en svært viktig jobb. Dere må bidra til å finne de praktiske løsningene på disse utfordringene. Så skal staten gjøre sitt for at kommunene skal praktisere regelverket enklere og bedre, slik at vi får oppdaterte og relevante planer og ROS-analyser.

Flere tiltak er på gang. Planleggingen kan også bidra til å redusere klimagassutslippene. I fjor høst lanserte jeg nye planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Byene vokser. Vi må få klimagassene ned og bokvaliteten opp.

Derfor må vi bygge tettere og høyere, utvikle trivelige byrom, og gjøre det mer attraktivt å gå og sykle. Må bygge nær kollektivknutepunktene, enklere å reise kollektivt.

Regjeringen har lansert et nytt verktøy for effektiv gjennomføring av en klimavennlig byutvikling. 

Skal sikre et bedre partnerskap mellom storbyområdene og staten. Fra før av har vi bymiljøavtalene. Nå skal vi få til Forpliktende utviklingsavtaler mellom staten og storbyområdene. Skal sørge for en helhetlig utvikling av areal, bolig og infrastruktur.

Avtalene forpliktende for alle aktører. Dermed må vi, når vi blir enige, holde oss til planen, både fra kommunens og statens side. Så må planleggingen legge til rette for næringsutvikling og nok boligbygging, særlig i byområdene.

Må bli bedre på å bruke areal effektivt, og bruke areal som allerede er bebygget. Krevende, men nødvendig.

Trenger også planlegging som utvikler distrikt og regionerFlere av Norges viktigste ressurser ligger nettopp i distriktene. Skal vi få til vekst og verdiskapning i hele landet, må vi gjøre det mulig å skape trygge arbeidsplasser i distriktene og gi langsiktige rammevilkår.

For eksempel vet vi at mineralnæringen, akvakulturnæringen, sjømat og flere andre næringer ønsker langsiktige arealavklaringer.

Dette er utfordringer mange av dere kjenner igjen.

For å løse disse planleggingsoppgavene trenger kommunene tilstrekkelig

  • kunnskap og kompetanse.
  • Trenger større fagmiljøer.

Kommunereformen viktig.

Mange kommuner har små og sårbare fagmiljø. Mange mangler kompetanse og sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft.

Det blir ikke enklere i årene som kommer. Derfor er større kommuner som kan sikre sterkere fagmiljø helt nødvendig.

Samtidig gjør større kommuner det enklere å se hele bo- og arbeidsmarkedsregioner i sammenheng. Gir mer helhet, og sikrer klimavennlig utbygging og næringsutvikling. Kommunereformen handler om å bygge nytt, ikke om streker på kartet.

Nye og større kommuner trenger nye fremtidsbilder. Også her spiller kommuneplanleggingen en viktig rolle. Som planleggere står dere i kryssilden mellom statlig politikk, regional politikk og lokal politikk. Næringsliv og innbyggere. Dere trenger kunnskap og et solid fagmiljø. Da lettere å håndtere oppgavene.

Vi må ikke glemme at planlegging er en politisk prosess.

Viktig arena for å sette lokalpolitikken ut i live. Politikerne møter befolkningen. Engasjementet er stort. Politikerne har en viktig plass i planprosessene. De må være med hele veien.

Noen ganger blir politikerne involvert for sent. Det gjør planene dårligere. Henger ikke godt nok sammen med politiske prioriteringer og ønsker. Husk at lokalpolitikerne må stå til rette for de valg som blir gjort gjennom kommunens planer.

Det er lokale politikere, innbyggere, næringsliv og planleggere som kjenner de lokale forholdene best. Derfor mener vi at mer makt og ansvar bør flyttes til kommunene og at de lokale selvstyret bør vektlegges mer. Tror kommunene er best i stand til å veie nasjonale og regionale interesser opp mot lokale hensyn og behov. Dere - som planleggere - må gi lokalpolitikerne gode råd om denne avveiningen.

Derfor flytter vi nå makt og ansvar:

  • bedt om at statlige etater og fylkesmenn vektlegger lokalt selvstyre mer og er forsiktig med innsigelsene,
  • vektlegger lokalt selvstyre mer når vi avgjør innsigelsessaker i departementet
  • flere fylkesmenn skal delta i forsøk der de samordner og kan avskjære statlige innsigelser.

Men lokalt selvstyre skal ikke trumfe alt. Nasjonal politikk må tilpasses lokale forhold og utfordringer.

Utfordrer derfor staten til å bli en bedre medspiller i planleggingen. Målet er at flest mulig saker blir løst så tidlig som mulig og på lokalt nivå.
Dialog er mer effektivt enn brevskriving!

Både dere i kommunene, fylkeskommunene og våre ansatte i staten må bidra til at denne dialogen blir effektiv.

Regjeringen ønsker å gjøre det raskere og rimeligere å bygge boliger og andre bygg.

Forventer mer effektive plan- og byggesaksprosesser.
Hjelper ikke med god planlegging hvis den ikke blir gjennomført. Et eksempel på en plan- og byggesaksprosess for boliger og skole i Bergen illustrerer dette. Fra oppstart til ferdig plan- og byggesaksprosessen tok det 11 år. Tidsbruken var blant annet knyttet til spørsmål om arkeologiske funn, gangbro og omlegging av adkomst, skoletomt og krav om ny risiko- og sårbarhetsanalyse.

Spørsmål om rassikring, som kunne vært løst i plan, kom i byggesaken. I tillegg kom klager fra naboene.

Klagebehandlingen i kommunen og hos fylkesmannen tok til sammen to år.

Kommunen selv mener at i denne saken ville det vært tidsbesparende med færre plannivåer – at man gikk rett fra områderegulering til byggesak. Ressurssituasjon og for lite dialog mellom planavdeling og byggesaksavdeling er noe av det kommunen selv trekker frem som forklaringer på tidsbruken.

Mindre omfattende planer kan gi raskere og mer strategiske avklaringer. Ikke sikkert alle tema skal vurderes ved hver kommuneplanrevisjon. Viktig å tilpasse planleggingen bedre til behovet. Overordnede planer kan bli for omfattende. Så skal regjeringen sørge for bedre, raskere og enklere plansaksbehandling.

Plan- og bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til både for kommuner, innbyggere og næringsliv.
Er i gang:

-     Fra 1.januar trådte endringer i plandelen av PBL i kraft. Fjerner blant annet den såkalte ”femårsfristen” for reguleringsplaner og innførte nye tidsfrister

-     Nye byggtekniske forskrifter gjelder også fra 1. januar med forenklinger som særlig vil gjøre de minste leilighetene rimeligere å bygge.

Til sommeren trer endringer i byggesaksdelen av PBL i kraft, der vi blant annet fjerner søknadsplikten på bygg opp til 50 m2 – når de er i samsvar med plan og gjeldende bestemmelser.

Digitalisering av bygge- og planprosesser
I forenklingsarbeidet er det neste store steget digitalisering av plan- og byggeprosessene. Skal utvikles gode digitale løsninger for de involverte i alle faser av arealplanleggingen, byggeprosessen og forvaltningen av byggverket.

Viktig for bedre tjenester og mer effektiv offentlig sektor. Gjør hverdagen enklere for folk flest og fjerner tidstyver for medarbeidere. Bevilget 25 millioner til digitalisering av bygg- og planprosesser. Ønsker med disse midlene økt digitalisert samhandling i byggsektoren (ByggNett) og å forenkle og automatisere planprosessene i kommunene.

Kommunereformen og planlegging
I gang med kommunereformen. Vil medføre store endringer for kommunene. Men planleggingen kan ikke vente på ny kommunestruktur. Nytt kommunevalg til høsten.

Etter valget har kommunene ett år på seg til å utarbeide en ny kommunal planstrategi – med visjoner for fremtidig utvikling og planlegging. Viktig å koordinere dette med kommunereformen.

Ny planstrategi fin mulighet til å få til medvirkning om kommunereformen.

Et verktøy kommunene allerede kjenner. Samtidig gir det kommunene anledning til å se på hvilke planoppgaver som blir nødvendige å prioritere etter en sammenslåing. Husk å se dette i sammenheng med den regionale planstrategien i fylkeskommunene og med de nye Nasjonale forventningene som vi vil komme med i løpet av året.

Som planleggere har dere utviklet en sterk fagidentitet. Forum for kommunal planlegging, som har arrangert denne konferansen, er viktig i dette. Det er bra.

Samtidig griper den kommunale planleggingen inn i alle deler av lokalsamfunnet. Planleggingen er navet i samfunnshjulet. Betyr at dere må være fleksible, se over sektorgrenser og ta fremtidens utfordringer inn i den dagsaktuelle debatten.
Det er en spennende og det er en viktig oppgave.

Vi er alle opptatt av å ha et godt sted å bo, en arbeidsplass eller skole som ikke ligger for langt unna, steder der vi kan drive fritidsaktiviteter og at det er gode kommunikasjoner mellom disse stedene.

Planleggingen er nøkkelen til alt dette.
Og dere sitter med nøkkelen.
Lykke til med en viktig oppgave.