Historisk arkiv

Norge støtter kampen mot sult og akutt humanitær nød

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

- For mange av de mest sårbare menneskene i verden har de indirekte konsekvensene av koronapandemien vært minst like dramatiske som selve sykdommen. Verden står nå overfor flere varslede sultkatastrofer som følge av pandemien, klimaendringer og konflikt. Norge bidrar gjennom et rekordstort humanitært budsjett til effektiv og innovativ humanitær respons og fordeler nå om lag 330 millioner kroner, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

FNs humanitære responsplan for 2021 viser at det aldri har vært flere mennesker i verden med behov for humanitær bistand. 235 millioner mennesker vil trenge beskyttelse og assistanse i året som kommer. Det er 40 prosent flere enn i år, og de humanitære behovene øker dramatisk som følge av pandemien og den økonomiske tilbakegangen denne har medført i mange land. Hvis de 235 millioner menneskene hadde bodd i ett land, hadde det vært snakk om verdens femte største land. 

– Sultkrisene vil ramme millioner av mennesker dersom verdenssamfunnet ikke stiller opp. FNs generalsekretær har varslet om overhengende fare for hungersnød i sju land. Å bekjempe sult og styrke matsikkerhet er derfor viktig når Utenriksdepartementet nå prioriterer og utbetaler resten av den humanitære reserven på om lag 330 millioner kroner, sier Eriksen Søreide. 

- Vi har en humanitær reserve som vi fordeler i løpet av året for å kunne respondere raskt på nye behov. Den humanitære reserven var betydelig i år, grunnet usikkerheten knyttet til koronapandemien. I løpet av året har vi brukt midler fra reserven til blant annet akutte kriser i Sahel og i forbindelse med koronapandemien, sier Eriksen Søreide. 

Regjeringen prioriterer økte bidrag til den humanitære innsatsen i akutte matkriser i Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan, Afghanistan, nordøstlige Nigeria og Somalia, i tillegg til Syria. Norge økte forrige uke støtten til sivile på flukt fra Tigray i Etiopia.  

Bidragene vil hovedsakelig gå til Verdens matvareprogram (WFP), Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha), humanitære landfond og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Støtten vil gis med stor grad av fleksibilitet, for å sikre bruk der behovene er størst og der de humanitære aktørene til enhver tid har tilgang til den rammede befolkningen. 

Norge bidrar også til å bekjempe sultkriser gjennom FNs nødhjelpsfond (Cerf). I november tildelte nødhjelpsfondet 100 millioner dollar til FNs innsats for å forhindre sult og akutt hungersnød i de sju mest utsatte landene, den største tildelingen noensinne. Norge er blant de største giverne og bidrar med anslagsvis 100 millioner kroner i denne tildelingen. 

Støtten fra FNs nødhjelpsfond inkluderer utdeling av mat og innsats for å fremme matsikkerhet gjennom økt bruk av kontanter. Kontanter er ofte et bedre, mer fleksibelt og mer effektivt middel for å sikre mennesker i nød tilgang til mat. Utdeling av kontanter kan bidra til å styrke lokal matproduksjon og markeder, nå frem raskere og mer effektivt, og ivareta valgfrihet og verdighet. Tildelingen vil også prioritere tidlig og varslingsbasert innsats, som bidrar til å forebygge og redusere krisers omfang samtidig som vi responderer raskere og mer effektivt.