Norske posisjoner på EUs energi- og klimarammeverk

Norske posisjoner oversendt EU

Klima- og energipolitikk er sentrale politikkområder for både Norge og EU. Regjeringen har derfor utarbeidet norske posisjoner på forslaget om energi- og klimarammeverk mot 2030 som EUs stats- og regjeringssjefer skal diskutere 23. og 24. oktober.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og olje- og energiminister Tord Lien i Brussel 11. februar 2014 for å diskutere forslaget til klima- og energirammeverk mot 2030

EU har både en lederrolle i den globale klimapolitikken og en sterk interesse i styrket energisikkerhet. Klima- og energipolitikken er også sentrale politikkområder for Norge.

Norges syn på det foreslåtte rammeverket ble 6. oktober overlevert til EU og europeiske hovedsteder. Det ble også overlevert til det italienske EU-formannskapet med flere av olje- og energiminister Tord Lien og klima- og miljøminister Tine Sundtoft under dagens uformelle møter mellom EUs energi- og klimaministre og Green Growth Group i Milano.

Skal vi nå FNs mål om maksimalt to grader global oppvarming bør EU etter vårt syn bygge det nye klima- og energirammeverket for 2030 omkring ett ambisiøst mål for reduserte klimagassutslipp.  Nye tiltak for fornybar energi og energieffetivisering vil bidra til at målet nås, samtidig som virkemiddelbruken må avstemmes for å unngå utilsiktede konsekvenser. Handel med utslippskvoter bør fremdeles være viktigste virkemiddel, men regelverket må gi en så høy karbonpris og omfatte så mange sektorer at overgangen til lavutslippssamfunnet faktisk kan skje.

Naturgass gir lavest CO2-utslipp av fossile energibærere og vil ved å erstatte kull kunne bidra effektivt på veien mot lavutslippssamfunnet. Norge dekker i dag vel 20 prosent av EUs gassforbruk og kan være en betydelig bidragsyter til EUs energisikkerhet i mange år framover. Produksjon av gass krever imidlertid store investeringer og et velfungerende gassmarked. Norge mener en felles innkjøpsordning for gass i Europa vil kunne stå i motstrid til dette.

Karbonfangst og –lagring (CCS) er avgjørende om togradersmålet skal nås og bør inngå i det nye klima- og energirammeverket. Et godt system for transport og lagring av CO2 er nødvendig. Norge vil bidra til bygging av minst et fullskala-anlegg demonstrasjonsanlegg innen 2020 og er rede til å vurdere hvordan EØS-midler kan brukes for å fremme CCS-prosjekter i Europa.

Les posisjonspapiret her.