Potensialet for nydyrking i Norge

Det viser en nylig utkommet rapport fra Bioforsk som gir  en oversikt over det arealmessige potensialet for nydyrking i Norge. Rapporten gir i tillegg en vurdering av de viktigste agronomiske, miljømessige, driftsmessige og økonomiske aspektene ved nydyrking, samt en omtale av nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. 

• Les hele saken hos Bioforsk

Områdene som er egnet for nydyrking betegnes som dyrkbar jord/mark. Det er 12,5 millioner dekar dyrkbar jord i Norge. Men under to prosent av dette arealet ligger i områder med et klima som er velegnet for matkorndyrking. Disse potensielle matkornarealene befinner seg stort sett i lavlandet på Østlandet og tilsvarer ca 200 000 dekar, noe som er mindre enn halvparten av arealet til Oslo kommune. Mindre enn 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til forkorndyrking. De største reservene av dyrkbar jord, er dermed bare egnet for grasproduksjon, og det må betydelige klimaendringer til for at dette skal endre seg. 

Det er viktig å merke seg at nydyrking kan ha uønskede miljøkonsekvenser i form av redusert biologisk mangfold, ødeleggelse av kulturminner, økt forurensning av vassdrag og økte utslipp av klimagasser. Cirka en tredjedel er myr, og ca fem prosent er vernet av hensyn til naturmangfold. I tillegg er ca 20 prosent (2,5 millioner dekar) av det dyrkbare arealet skog med høy eller svært høy bonitet, og dermed av stor skogbruksmessig betydning. 

Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) og Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning).