Sikrer lik praksis ved abort

En ekspertgruppe som har vurdert praksis i dagens 35 abortnemnder har funnet forskjeller i behandlingen av søknader om svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke.

Mange av nemndene behandler svært få saker. Det fører til en risiko for ulik praksis og dårlig kvalitet på saksbehandlingen. Ekspertgruppen anbefaler derfor at antallet nemnder reduseres for å sikre at alle abortsøkende kvinner blir behandlet likt.  

- Vi skal ikke ha det slik at kvinner som søker abort, og som ofte er i en vanskelig situasjon, blir møtt på forskjellige måter. Vi må sikre kvinners rettssikkerhet og sørge for at alle får lik behandling, uavhengig av hvilken nemnd som behandler søknaden. Vi åpner derfor for en reduksjon i antall nemnder ved en endring i abortforskriften, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Færre abortnemnder vil øke antall saker som blir behandlet i hver nemnd og dermed gi bedre kvalitet i saksbehandlingen.  

Kvinner som søker svangerskapsavbrudd har rett til å møte og uttale seg til nemndene som behandler søknadene om abort, men de har ingen plikt til det.

En reduksjon i antall nemnder kan føre til lengre reisevei for kvinner som ønsker å møte opp når søknadene deres skal behandles.

– For noen vil lengre reisevei selvsagt være en ulempe. Vi mener det må veie tyngre å sikre fosterets og kvinnens rettigheter gjennom bedre kvalitet på saksbehandlingen og en mer ensrettet praksis, sier helse- og omsorgsministeren.

Kvinner som får lengre reisevei vil få tilbud om å delta på nemndas møte gjennom en videokonferanse som ingen andre har tilgang til.

Kvinner som ønsker å delta ved nemndsbehandlingen, vil få dekket reiseutgifter uten egenandel. De regionale helseforetakene kommer nå til å ta stilling til hvor mange abortnemnder vi trenger for å sikre lik praksis og et godt tilbud til abortsøkende kvinner.  

Ekspertgruppen foreslo å redusere antall nemnder til under 17. Helsedirektoratet har anbefalt å redusere til 15 nemnder.

Direktoratets anbefaling bygget på en vurdering av volumet av saker i de ulike nemndene, geografisk beliggenhet, reisemuligheter og bosetting, og tilgjengelige ressurser for den enkelte nemnd.

Helseforetakene må ta utgangspunkt i ekspertgruppen og direktoratets avveininger og vurderinger, i tillegg til innspill fra høringen.